lør
24. aug
2024
Vi seilte østover, hele veien innover Van Mijenfjorden, helt til Rindersbukta for å komme bort fra regn og tåke som fortsatt holdt på med å gjøre vestkysten til et lite hyggelig sted. I Rindersbukta finnes det en isbre som vanligvis ikke er veldig oppsynsvekkende. Scheelebreen pleide å ligge langt bak i dalen sin og var rett og slett lite påfallende. Men det har forandret seg på en drastisk måte når breen begynte å «surge», noe som betyr at den holder på med å støte fram et godt stykke innefor et år eller to. Det er snakk om flere kilometer og det er noe som mange isbreer på Svalbard gjør i visse perioder, gjerne noe mellom 50 og 100 år.
Scheelebreen har gått foran så langt at den nesten blokkerer selve Rindersbukta. Veldig imponerende!
Senere fikk vi oppleve enda noe spesielt, nemlig det å besøke stedet som pleide være den gamle gruvebyen Sveagruva. Etter 100 års gruvedrift ble driften inkludert selve bosetningen nedlagt og ryddet over flere år fra og med 2017. Nå er det bare noen få bygg og andre ting og tang igjen som stort sett er fredete kulturminner. Vel, det finnes nok litt skrot utover det, man kunne kanskje ha gått over området med støvsugeren en gang til … men uansett, det var et veldig stort prosjekt og hvis man bare tenker på hvordan det en gang så ut for bare noen få år siden så er det jo veldig imponerende. For bare noen dager var en statsråd på stedet for å overgi området offisielt tilbake til naturen. Naturen fikk da nok noen ekstra gaver i samme omgang.
Hvis du er interessert i Svea og tilhørende kullgruvene inkludert Lunckefjellet så er det bare å trykke her for å åpne en side med flere undersider dedikert til denne spennende plassen, med mye info og mange bilder og panoramabilder.
Bildegalleri: Rindersbukta: Scheelebreen. Sveagruva – 22. august 2024
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.