Hvis man har besøkt Ny-Ålesund i de siste årene har man på en måte møtt et teknisk-kulturelt-paradoks: en på flere måter veldig modern bosetning uten mobildekning. Det hette at denne typen elektromagnetisk stråling forstyrrer viktige vitenskapelige måleinstrumenter.
Ny-Ålesund: en luftskipsmast, men ingen antenne som gir mobildekning.
Det er nå annerledes og nå kan du bruke mobilen der som vanlig.
Men frekvensene som skaper vanskeligheter for vitenskapelige målinger ligger andre steder i frekvensbandet enn der hvor mobiltrafikken holder til. Trådløse tjenester som wifi/WLAN og bluetooth forblir forbudt i Ny-Ålesund, men nå er det mobildekning og du kan bruke mobiltelefonen der som vanlig.
Kulturelt medfører det en stor forandring for den lille byen, og man vurderer mobilfrie områder der hvor folk møtes sosialt, e.g. i messa.
Men både de som bor og arbeider der og besøkende kan nå bruke mobilen i tråd med den moderne tidens vaner, noe som mange gleder seg over. I tillegg kommer at videnskapen skal også profittere: det blir lettere nå måleinstrumenter som står et eller annet sted i terrenget kan sende data via mobilnettet enn å måtte dra dit regelmessig for å hente dem inn.
Som sagt, forblir wifi/WLAN og bluetooth forbudt.
Det handler om en sak som kan redde eller koste liv av både mennesker og isbjørn. Derfor er det flere ting som bør være klare utenom enhver tvil: pepperspray (eller bjørnespray) er så langt i sammenheng med isbjørnsikkerhet ikke anbefalt av norske myndigheter og det ikke lov å ha det i Norge heller.
Og det er ikke snakk om eventuelt å bytte egnet våpen mot pepperspray for å forsvare menneskelig liv mot en aggressiv isbjørn. Å prøve det ville vært livsfarlig.
Når det er sagt: det finnes en pågående debatt om eventuell bruk av pepperspray til forsvar mot isbjørn på Svalbard. Så langt er det bare en diskusjon og det ser ikke ut som om norske myndigheter står med stor begeistring bak saken. Men hendelser som isbjørnen som ble skutt i august mens han prøvde å bryte inn i en hytte i Krossfjorden bidrar til interessen i diskusjonen. Bjørnen ble da skutt av folk som var inne i hytta.
«Hei, noen hjemme?» Pepperspray kan redde et isbjørnliv i slike situasjonen. Denne gangen gikk det heldigvis bra.
Det dreier seg utelukkende om situasjoner hvor folk kan handle ut fra en relativ sikker posisjon, for det meste i en hytte, kanskje inne i et fartøy.
Sa hva er saken nå? Fred Skancke Hansen har vært HMS-ansvarlig og dermed jobbet med feltsikkerhet hos UNIS i mange år. Som han sa til Svalbardposten er han åpen til debatten om bjørnespray og i utgangspunktet positiv til tanken om å ha et nytt verktøy i tillegg til dødelige skytevåpen i verktøykassen. Noe som kan brukes i spesielle situasjoner hvor man er nær ved bjørnen men i en relativ sikker posisjon slik at man fortsatt har anledning til å bruke pepperspray uten å sette seg selv i fare. Også Hansen setter pris på at det ikke handler om å bytte rifle mot bjørnespray.
Poenget met sprayen er at den kan redde isbjørnen fra å bli skutt, og enda mer: bjørnen vil samtidig lære at det er best å holde seg unna hytter og mennesker.
Det finnes en publikasjon som kom ut i desember 2022 i Wildlife Society Bulletin med data fra Nordamerika som bekrefter at pepperspray pleier å virke bra mot bjørn.
Sysselmesteren viser til at eventuelt bruk av slik spray på Svalbard vil forutsette en lovendring.
Polarnattens magi i Norge nærmest nordpolen: Svalbard. En dag i Adventdalen, ikke langt fra Longyearbyen. En «dag» på 78 grader nord i midten av november, fra det siste man får av dagslys midt på dagen til mørket som kommer snart på ettermiddagen.
De siste to dagene. En morgen i Sørkjosen, seilasen i Reisafjorden (veldig vakkert, men ingen hvaler der denne dagen – vel, vi hadde jo sett masse allerede før) og Hamnes på Uløya. Et veldig vakkert sted. Der fikk vi nyte noen fine turer i knallvær, noen få minusgrader og solskinn, så mye som man bare får her i nord nå i november.
Så fulgte den siste etappen tilbake til Tromsø. Og dermed avsluttet vi denne vakre reisen og samtidig var det slutten av min sesong under seil i norden for i år. Antigua og Meander, vi seest neste år på Svalbard! Jeg ser frem til dere!
Som sagt hadde vi spart spekkhoggere opp til i dag 🙂 selvfølgelig er det umulig å planlegge sånt, men av og til er realiteten jo enda bedre enn de man hadde drømt om.
Være var jo ganske eventyrlig. Snø og hagl, dramatisk lys, ganske kraftig vind. Og vi i midten av det hele, med dusinvis av spekkhoggere overalt rundt omkring oss. Utrolig.
Det var bra senere med en liten spasertur i Sørkjosen.
Sola smilte i dag – i hvert fall i 5 timer. Dagene holder jo på med å bli kortere og kortere her i nord nå. Snart blir det polarnatt. Men lyset kan jo være så utrolig vakkert her nå.
Så bega vi oss på leting etter hval i dag også, og det ikke uten suksess. Spekkhoggere får vente til i morgen, men ellers fikk vi hele pakken – knølhval, finnhval.
Så kom nordlyset, og vi rundet dagen av med en tur med lettbåten inn til havna og til pubben på Spildra.
Kvænangen – det er nå stedet for oss som drømmer om hvaler og nordlys.
De beste dagene er jo gjerne de som begynner med lave forventninger. Dårlig vær, lave skyer, vind og bølger. Da blir det vel ikke mye av whalewatching og nordlys, vil en da kanskje tro. Men bare se det som vi fikk oppleve! Bildene får fortelle historien 🙂
Da er jeg plutselig tilbake ombord på gode gamle SV Antigua i Tromsø. Planen er å seile nordover, med håp om nordlys og hvaler.
Den første kvelden tar vi turen til Finnkroken på Reinøya. Et veldig vakkert sted med mye historie og veldig hyggelige folk som liker å fortelle om stedet, fra steinalderen til i dag. Tusen takk, Jo Martin, Elin og Øyvind!
Forholdet mellom Russland og Norge har blitt ganske vanskelig, men man samarbeider fortsatt her og der. Det gjelder i hvert fall den norsk-russiske fiskerikommisjonen som ble opprettet i 1975. I oktober ble man enige om nye fiskerikvoter i Barentshavet og Norskehavet. Det er ikke bare bemerkelsesverdig i seg selv at man fortsatt samarbeider og oppnår resultater, men utover det ser det til og med ut som om man har hørt på det som forskerne sier. Torskekvoten ble redusert med 20 % for tredje gang på råd. Kvoten for 2024 ligger på 453.427 tonn (Norsk andel: 212.124 tonn). Kveitekvoten ble også satt ned, mens loddekvoten ble økt ganske kraftig.
Som man nesten kunne forvente nølte Russland ikke med en trussel om å kansellere avtalen og samarbeidet i tilfellet Norge tar skritt som Russland eventuelt vurderer som uvennlig. Siden den russiske fullskala invasjonen i Ukraina begynte i 2022 er det bare tre norske havn som er tilgjengelige for russiske skip (Tromsø, Båtsfjord, Kirkenes). Men eksperter tror det er lite sannsynlig at Russland faktisk trekker seg fra avtalen. De beste fiskeområdene ligger på den norske siden av den maritime grensen, og russiske fiskere tjener godt på å levere risk til norske bedrifter.
Russisk fiskeriskip i Bellsund.
Men ellers er det stort sett vanskelig. I Barentsburg og Pyramiden har russisk propaganda i aggressiv og militær stil blitt synlig på et nivå ikke kjent fra tidligere år, eksempelvis på seiersdagen i mai og dagen av flåten i juli.
For tiden har Longyearbyen Lokalstyre og Sysselmesteren å gjøre med flere russiske byggeprosjekter som egentlig forutsetter bevilling av norske myndigheter. Men det kan se ut som om russerne har valgt å vise at de ikke bryr seg om norske tillatelser før de setter i gang med byggeaktivitet. Delvis dreier det seg tilsynelatende om småtteri som lysreklame på „russkiy dom“, huset som den russiske turistvirksomheten bruker i Longyearbyen. Men man kan anta at det dreier seg om å være synlig ikke bare som turoperatør.
Et annet tilfelle er det store russisk-ortodokse korset som ble satt opp i nærheten av havna i Pyramiden. Norske eksperter sier at Russland ønsker å demonstrere at Svalbard har en tilknytning til Russland som går langt tilbake i historien, også på kulturelt nivå – en praksis som kan minne om russiske forberedelser til anneksjonen av den halvøya Krim som egentlig tilhører Ukraina.
Kanskje mindre direkte oppladet på politisk og symbolsk nivå men likevel en sak for Sysselmesteren er en del containerhybler som ble satt opp i Pyramiden for byggearbeidere. Også midlertidige bygg som containerhybler forutsetter tillatelse, noe ikke forelå da containere var et faktum i Pyramiden. Norsk lov og suverenitet gjelder på hele Svalbard inkludert de russiske bosetningene. Men i alle tilfellene her ser det ut som om Russerne har valgt å gå frem uten å søke om nødvendige tillatelser på forhånd, det tror de vel kan vente til senere. Slik det ser ut velger Sysselmesteren så langt å ta seg av sakene på saksnivå.
For tiden er det ikke bare polarnatten som legger mørke over Barentsburg.
Heller ikke turismen har tatt opp det tidligere gode forholdet igjen. Svalbard Reiselivsråd fortsatt fraråder sine medlemmer fra turer til Barentsburg og Pyramiden. Likevel er det opp til den enkelte bedriften å velge selv om de vil tilby turer dit. Reiselivsrådssjef Ronny Brunvoll har også betegnet det som „umusikalsk“ å dra til Barentsburg og Pyramiden privat. Han sier at det er fare for datatyveri hvis man bruker russisk mobilnett eller wifi. I tillegg må man regne med å bli fotografert og at bildene kan dukke opp i propagandasammenheng.