Hele natten steamte vi mot nordøst. Det er mange sjømil som skal tilbakelegges. Tusen takk til alle som har bidratt til å holde båten på kurs gjennom natten!
Dagen begynte litt senere enn vanlig med en ilandstigning på Kapp Rubin, et karrig og steinete forland på nordsiden av Nordaustlandet. På leting etter spor etter en tragisk overvintring i 1908-09. Vi fant en grav og litt småtteri mellom steinene, men selve hytta er som kjent borte for godt. Det samme gjelder eventuelle rester etter Theodor Lerner, som var ute på leteekspedisjon etter Schröder-Stranz i 1913 og måtte tilbringe en stund her etter skipet hadde gått tapt i isen.
Senere ble det en tur i Ekstremfjorden. Rart navn, men såvidt som kjent finnes det ingen erklaring for det. Men på noen måter er navnet jo passende. Eksempelvis med tanke på de ekstreme mengder plastsøppel som ligger her. Det var en del mindre da vi senere dro fra stedet, men fortsatt mer enn nok. Utover dette er landskapet ekstremt karrig og det er ekstremt med stein her. Men utsiktene er ekstremt vakker.
Bildegalleri – Nordenskiöldbukta: Fra Kapp Rubin til Ekstremfjord
For et døgn! Vi brukte dagen veldig effektivt, med tre turer i land og mange sjømil til havs. Etter en natt og en liten men nydelig tur i Ny-Ålesund satte vi kurs nordover. Vær- og sjøforholdene var glimrende og dermed var det bare å bruke muligheten til en ilandstigning på Diesetsletta på vestkysten, noe man får jo ikke så ofte anledning til 🙂 senere ble det en tur i Virgohamna, hvor både Andrée og Wellman hadde begynt sine verdensberømte nordpolreiser.
Det er deilig å våkne på en seilbåt som ligger for anker i en stille bukt, med vakkert landskap og solskinn på alle kanter. Selvfølgelig er det jo liksom en oppfordring til å dra på tur, og det var nettopp det vi gjorde. Det ble en ganske lang tur med vakre utsikter over sentrale deler av Prins Karls Forlandet, til vestkysten og østkysten samtidig.
Etter at det første forsøket i går å se hvalrosser på Poolepynten gikk ikke helt som planlagt 😉 gjorde vi et nytt forsøk i dag på Sarstangen. Denne gangen gikk alt etter plan.
Bildegalleri – Prins Karls Forland & Sarstangen
Det var bra å se sola igjen da vi begynte dagen i morges i Trygghamna.
Tundraen rundt Alkhornet er en arktisk naturperle. Mange reinsdyr, fjellrev og mektive iskilpolygoner. Og et fuglefjell som supplerer lydkulissen.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Senere fortsatte vi nordover i Forlandsundet. Mye sol og litt vind. Egentlig hadde vi tenkt oss å besøke noen hvalrosser der et eller annet sted, men det lot seg ikke gjøre. Stedet var allerede opptatt …
Vi lå ut på tur i går i Longyearbyen med seilbåten Arctica II. Og så langt har vi ikke vært mye lengre underveis enn 30 timer, men det føles allerede som om det hadde vært 3 døgn.
Med tanke på værmeldinga var mine forventninger til denne første dagen faktisk litt begrenset, men det gikk jo mye bedre enn jeg hadde tenkt. Det var vel en god beslutning å begynne turen i Billefjorden. Etter en tur inn til Nordenskiöldbreen – som har trukket seg voldsomt tilbake, men det er fortsatt en stor, imponerende isbre – fant vi turens første isbjørn rett etter den første frokosten. For en fantastisk opplevelse! Bjørnen var fullstendig avslappet og vi kunne nyte en helt unik opplevelse.
For den første turen i land valgte vi en rute fra Nordenskiöldbreens morenelandskap langs en elv med kullfløtser fra karbontiden til den gamle kullgruvebosetning Brucebyen.
Det tok ganske mye tid å seile sørover i Billefjorden. Altfor mange hvaler 🙂
Det ble en ilandstigning til i dag, ved Svenskehuset. Et vakkert sted med mye spennende og dramatisk historie.
En isbjørn ble skutt på fredag (5.8.) kveld i Krossfjorden. Det skal ha skjedd mens isbjørnen forsøkte å ta seg inn i en hytte hvor det var en gruppe inne. Gruppen skal ha prøvd å skremme bjørnen bort uten hell.
Saken blir nå undersøkt av Sysselmesteren. Videre detailjer er så langt ikke offentlig kjent.
Det finnes forskjellige muligheter for en definisjon av arktis, avhengig av perspektiv og kontekst. Men når det er snakk om klima er det vanligvis regionen hvor den gjennomsnittlige temperaturen i juli ligger under 10 varmegrader. Det er kanskje litt teknisk, men denne grensen er den nordlige grensen for områder med skogvgetasjon. Blir det om høysommeren varmere enn 10 grader, kan skogen vokse, og da er det ikke lenger snakk om et arktisk klima.
Det finnes ingen trær på Svalbard – man kan jo spøke litt med polarvier og dvergbjørk, men her er det ikke snakk om ekte trær. Men for første gang i historien ble det målt temperaturer i overkant av denne viktige klimatiske grensen, 10 varmegrader i gjennomsnitt i juli. Svalbard lufthavn meldte 10,1 grader, og verdien fra Pyramiden ligger rett på 10 grader. Temperaturer som man ikke forventer fra et arktisk område. På Svalbard lufthavn lå temperaturen i juli hele 3,1 grader over gjennomsnittet, ifølge Norsk Poalrnisntitutt gjengitt av Barentsobserver.
I juli kunne turister og fastboende på Svalbard glede seg over mye sol og varme. Men fra et klimaperspektiv er det snakk om en bekymringsfull utvikling: oppvarmingen skjer stadig raskere, og det kommer hyppig nye temperaturrekorder.
Det vil nok ikke skje snart at du kan ta en spasertur i skogen på Svalbard, men trenden til oppvarmingen er klar: i den meteorologiske perioden 1991-2020 var den gjennomsnittlige temperaturen i sommermånedene juni, juli og august ved Svalbard lufthavn 5,5°C, men ser man bare på de siste ti årene så ligger verdien allerede på 6,4 grader, ifølge Norsk Meteorologisk Institutt. Oppvarmingen skjer mye raskere i arktis på grunn av regionale effekter som tap av havisen.
Prosessen er kompleks og involverer bekymringsfulle ringvirkninger. Forskere har oppdaget metankilder i områder som tidligere var dekket av isbreer. Gjennom disse kildene kan nå store deler metan unnvike i atmosfæren som tidligere var innelåst av breisen. Mengden er antatt å ligge i nærheten av 2000 tonn metan, tilsvarende omtrent 10 % av utslippene av den norske olje- og gassindustrien. Men mengden kan øke kraftig i den nære fremtiden fordi størrelsen av relevante områder øker, mens breene trekker seg tilbake. Dette beretter University of Cambridge.