spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home → mai, 2022

Måneds-Arkiv: mai 2022 − Reiseblogg


Prins Karls For­land – Fug­le­hu­ken – 31. mai 2022

Men det var enda ikke slutt på dagen. Vi had­de fort­satt litt tid igjen og været var så godt at vi tok anled­nin­gen til å se nær­me­re på Fug­le­hu­ken på nords­pis­sen av Prins Karls For­lan­det. Fug­le­hu­ken lig­ger så utsatt til at man skal ha vel­dig gode for­hold for å gå i land her.

220531e Fuglehuken 019

Men vi had­de gode for­hold i dag. Store meng­der av for­skjel­li­ge sjø­fug­ler hek­ker høyt oppe på klip­pe­ne og der­med er det ingen man­gel på gjøds­ling på slet­telan­det mel­lom fjell og hav. Tund­ra­en er fro­dig og noen steder har man fak­ti­sk tjuk­ke lag av tjorv under over­fla­ten av moser og laver. En god del av tund­ra­en lig­ger alle­re­de snø­fri, noe som reins­dy­re­ne drar godt nyt­te av. Det fin­nes man­ge av dem i områ­det.

Å kun­ne besø­ke et sånt vak­kert og spen­nen­de sted som Fug­le­hu­ken er rent fan­tas­ti­sk! Det er helt på sin plass at Fug­le­hu­ken et inn­legg i blog­gen her.

For­landsun­det – 31. mai 2022

Tåka ble igjen i Isfjor­den, og vi våk­net til strå­len­de sol­skinn i Horn­bæk­buk­ta in For­landsun­det. Utro­lig vak­kert lands­kap med fjord, fjell og bre. For en start til turen!

Og sel­ve For­landsun­det er abso­lutt i kjempe­form i dag, med en van­no­ver­fla­te blank som en speil, brat­te snø­dek­te fjell og Prins Karls For­lan­dets berøm­te isbre­er under en utro­lig flott polar­him­mel.

Gal­le­ri – For­landsun­det – 31. mai 2022

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Vi pas­ser­te en flokk med hval­ros­ser og kas­tet anker i Engelskbuk­ta for en liten tur i land sene­re på etter­mid­da­gen. Bare noen få kilo­me­ter len­ger mot nord enn Horn­bæk­buk­ta, men fle­re uker tid­li­ge­re i årst­ide­nes utvik­ling. Mye våt snø, mye smel­tevann. Midt i vår­løs­nin­gen.

Lon­gye­ar­by­en & Advent­fjor­de – 30. mai 2022

Å for­be­re­de seg på en tur på et seilskip på Sval­bard blir nok ald­ri ren ruti­ne. Ved siden av å pak­ke, å bære ting og tang, å prø­ve ikke å glem­me noe osv. er det jo all­tid noe som ikke fun­ge­rer og som må repa­re­res. Den­ne gan­gen var det det satel­lit­ba­ser­te kom­mu­ni­kas­jons­sys­te­met mitt. Men nå ser det ut til å fun­ge­re. Da bør jeg kun­ne fort­set­te med rei­se­b­log­gen de nes­te dage­ne.

Gal­le­ri – Lon­gye­ar­by­en & Advent­fjor­de – 30. mai 2022

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Men nå er vi under­veis. Vi gikk ombord gode gam­le SV Anti­gua i Lon­gye­ar­by­en i dag i vak­ker sol­skinn, men så snart som vi seil­te ut i den store Isfjor­den ble ver­den rundt oss ganske grå. Vel­dig stem­nings­full og litt even­tyr­lig. Men vi får håpe at tåken trek­ker seg om ikke så len­ge.

Isfjor­den

Og igjen: utro­lig vak­kert lands­kap i strå­len­de sol­skinn alle vei­er rundt omk­ring oss her i Ymer­buk­ta.

Ymerbukta

Ymer­buk­ta.

Det er man­ge Sval­bard­rein på den fort­satt snø­dek­te tund­ra­en nå som ser frem til at snøen fors­vin­ner.

Svalbardrein, Erdmannodden

Sval­bard­rein på Erd­mannod­den.

Sene­re fikk vi en kraf­tig visu­ell avveks­ling og en god del lokal­his­to­rie i den gam­le rus­sis­ke boset­nin­gen i Cole­s­buk­ta, som var en del av kull­gru­ven i Grum­ant­by­en. (Trykk her for mer bak­grunn om rus­sisk kull­gru­ve­drift på Sval­bard på 1900-tal­let).

Colesbukta

Cole­s­buk­ta.

Pho­to gal­le­ry Isfjord

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Bellsun­det – Isfjor­den

Dagen begy­n­te i Van Mijen­fjor­den og igjen med sol­skinn.

Store deler av fjor­den er fort­satt islagt, og vi bruk­te en god stund ved iskan­ten.

Meander, iskanten, Van Mijenfjorden

SV Mean­der ved iskan­ten i Van Mijen­fjor­den.

Sene­re fikk vi god seil­vind på turen nordover til Isfjor­den, hvor en isbjørn hils­te på oss sent på nat­ten så snart anke­ren lå på bun­nen.

Isbjørn, Ymerbukta

Isbjørn i Ymer­buk­ta.

Bil­de gal­le­ri Bellsun­det – Isfjor­den

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Bellsund

På sei­la­sen opp hit fra Bjørnøya kun­ne vi nok ha brukt vind fra en annen ret­ning – uan­sett hvilken – enn rett på nesen. Vel, sånt er det bare. Vi kom oss opp hit, og det er det som er vik­tig.

Drivis, Barentshavet

Dri­vis i Bar­ents­ha­vet, nord for Bjørnøya.

Så snart vi kom inn i kyst­far­van­net var det bare skjønn­het alle vei­er. En fin van­d­ring i vin­ter­lands­ka­pet under Mid­ter­hukfjel­let. Med isbjørn (en frede­lig og vak­ker opp­le­vel­se).

Isbjørn, Bellsund

Isbjørn i Bellsund.

Store deler av fjor­de­ne er fort­satt islag­te, det er fort­satt vin­ter her mer en noe annet. Kyst­lin­jen er fort­satt blok­kert av is man­ge steder, så det er ikke all­tid lett å kom­me i land og det blir gje­r­ne en liten tur med små­bå­ten langs iskan­ten. Og det byr jo på man­ge flot­te inn­trykk.

Meander, Bellsund

Mean­der ved Akseløya.

Bil­de­gal­le­ri Bellsund

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

3. mai 2022 – Bjørnøya

Bjørnøya! Det had­de jo tatt en stund å kom­me så langt, med tan­ke på vin­den som had­de kom­met fra nord i man­ge døgn.

Men på søn­dag kveld kun­ne vi fak­ti­sk se øya fra en avstand på over 40 sjø­mil.

Barentssee

Sene­re den­ne nat­ten fant vi ut at store deler av øya, i hvert fall på sør­si­den, er inne­sper­ret av en tett dri­vis­bel­te, noe som er jo blitt litt uvan­lig i nye­re tider. Sør­ham­na var der­med ikke tilg­jen­ge­lig og det ble fak­ti­sk helt på nord­vesth­jør­net av øya at vi fikk anke­ren på bun­nen.

Kapp Duner

Og her fikk vi også lett­bå­ten på van­net. Med tan­ke på dagens van­ske­lig kom­bi­nasjon av is, døn­nin­ger og vind var det nok det enes­te stedet rundt hele Bjørnøya hvor det var anled­ning å kom­me seg ut. Det ble en tur langs kys­ten med lett­bå­ten med en kort ilands­tigning inklu­dert. Helt sik­kert ikke den lengs­te turen som noen­sin­ne ble gjort på den­ne spen­nen­de øya, men vak­kert var det like­vel, med en impo­ne­ren­de klip­pe­kyst, del­vis dek­ket av is, og det hele med blå him­mel og sol­skinn!

Kapp Duner

Så fort­sat­te vi turen nordover mot Spits­ber­gens ves­t­kyst. Dri­vi­sen lig­ger leng­re vest enn for­ven­tet og det er ikke fritt for litt manø­v­re­ring i isen og noen eks­tra sjø­mil. Vi får se hvor og når vi når frem til Spits­ber­gens kyst.

Tilbake

Nyhetene er i fra 05.12.2022 klokken 02:06:49 (GMT+1)
css.php