«Tøf­fe tider» er selv­føl­ge­lig en vel­dig rela­tiv bes­kri­vel­se av livet i Lon­gye­ar­by­en. Vi har et godt liv. Det er ingen bom­ber som fal­ler fra him­melen. Bare regn. Men … regn! I mars! Gans­ke mye regn, og en god del av den hvi­te skjønn­he­ten rundt omkring oss are bor­te nå.

Lav­trykkom­rå­det som her­jer i Nord­at­lan­te­ren har suget mye varm luft nord­o­ver. Dis­se luft­mas­se­ne tar vind, regn og var­me med seg. Mye mer en man fak­tisk ville øns­ke seg.

Sval­bard smel­ter.

Lon­gye­ar­by­en: regn og smel­tevann har for­vand­let noen av veiene i dam­mer og bek­ker.

Det var i hvert fall mitt inn­trykk her i fle­re dager, uan­sett hvor du gikk og kikket. Vann komm fra him­melen, vann far­ger snøen først grå og så enda mør­ke­re før den ble til vann og ska­pet sjøer på tun­draen som lå mer og mer åpen. Vann gikk i elve­ne som egent­lig bør lig­ge fros­ne i fle­re måne­der fre­mo­ver.

Gum­mi­stø­v­ler var et godt valg for en liten spa­ser­tur, gjer­ne i kom­bi­nas­jon med brod­der, det er bare så jæv­la glatt noen steder.

Avløp måt­te ska­pes man­ge steder for å for­hind­re flom.
Van­lig ruti­ne i mai og juni, men abso­lutt ingen hver­dags­sak i mars.

For de som ville dra på tur i Sval­bards win­ter­won­der­lands­kap var nok det bes­te – om ikke det enes­te – val­get å leg­ge seg på vent og fin­ne et alter­na­tiv i byen til Sval­bard fak­tisk er et win­ter­won­der­land igjen. Det har det ikke vært i fle­re dager, og det er det fort­satt ikke i skri­ven­de stund. Vin­te­ren vil uten tvil kom­me til­ba­ke, i dag var det aller­e­de snø isteden­for regn. Vin­te­ren tar bare en pau­se, den er jo ikke bor­te for godt. Det vil bli kaldt igjen, og elve­ne og sjøe­ne på tun­draen vil snart fry­se igjen.

Spørs­må­let er om det vil kom­me nok snø for å lap­pe hul­le­ne i snøen i ter­ren­get. Det får man bare håpe. Det er så man­ge som øns­ker seg ut og på tur nå i mars og april, hoved­vin­ter­se­son­gen på Sval­bard.

Snøs­ku­ter­tra­sé­er er blitt til slush og sjøer. Kjør du her har du en risi­ko for å bli sit­ten­de fast – og for å ska­de vege­tas­jo­nen under snø og vann.

Det er i mai at vår­løs­nin­ga vil ta knek­ken på vin­te­ren for godt.

Det er med god grunn at det ikke er lov til å kjø­re på mark som ikke er både snø­dekt og fros­sen. Det er noen som har en gans­ke libe­ral fram­gangs­må­te med hen­syn til den­ne loven, spe­sielt mot slut­ten av seson­gen eller under varm­vær­s­pe­ri­o­der som nå. Bil­det viser hvor­dan resul­ta­tet ser ut, og det vil ta man­ge år uten vide­re fors­tyr­rel­ser for å bli bed­re igjen (Advent­da­len ved siden av vei­en. Bil­de tatt i juni 2019).

Spørs­må­let vil sik­kert kom­me om det er nå vær eller kli­ma. Mitt kort svar: det er litt av beg­ge to. Vær og kli­ma er van­skel­ig å skil­le mel­lom når det er snakk om meteo­ro­lo­gis­ke begi­ven­he­ter. Beg­ge to er for­skjel­li­ge per­spek­tiv, først og fremst på for­skjel­li­ge tids­ska­laer, på de sam­me fen­ome­ne­ne, som sam­let bes­kri­ver atmos­fe­rens til­stand. Blant annet tem­pe­ra­tur, ned­bør, vind, luft­trykk og luft­fuk­ti­ghet, for å nev­ne de vik­tigs­te. Vær er det du kan se, føle og måle der og da. Hvis du sam­ler obser­vas­jo­nene i man­ge år og blan­der dem sam­men for a ekstra­he­re gjen­noms­nitts­ver­dier osv, så tar du klim­pa­per­spek­ti­vet.

Så det er van­skel­ig å si om den­ne ukens var­me og våte dager ville ha skjedd uten klima­en­drin­ge­ne. Viten­ska­pet har gjort vik­ti­ge frams­kritt ved å bedøm­me slike spørs­mål i de sis­te åre­ne. Det ville vært spen­nen­de å høre hva eks­per­te­ne har å si om den­ne ukens meteo­ro­lo­gis­ke begi­ven­he­ter på Sval­bard, og hva slags resul­tater deres modell­er ville pro­du­se­re.

Alt som jeg kan gjø­re her og nå er å gjø­re noen gjet­nin­ger på bak­grunn av det som vi vet om klima­en­drin­ger. Ten­den­sen som de fører med seg for Sval­bard er stort sett gans­ke klar: været blir mind­re sta­bilt, det blir mer vind, mer ned­bør og spe­sielt mer regn om vin­te­ren.

Det er de som nå vil si at en dag eller to med regn var ikke noe ukjent for 100 år siden hel­ler. Og det er jo sant. Men både frek­ven­sen og inten­sit­e­ten til slike epi­so­der øker, og det er noe som klart kan knyt­tes til klima­en­drin­ge­ne i vår tid.

Der­med er det rime­lig å anta at klima­en­drin­ger har hatt en sterk inn­fly­tel­se på vær­for­lø­pet i den­ne uken på Sval­bard. Det ville kan­skje gå litt for langt å si at uten klima­en­drin­ge­ne ville vi ikke hatt den­ne ukens for­bi­gåen­de vår­løs­ning. Men man kan vel si at den med stor sann­syn­li­ghet ville vært kort­e­re og mind­re intens. Men fak­tisk har vi hatt regn og tem­pe­ra­tur­er omkring 5 varm­egra­der i fle­re dager. I mid­ten av mars, på Sval­bard!

Det fin­nes folk som har bodd her i man­ge år og som har sett man­ge vin­trer kom­me og gå og som ser med for­bau­sel­se på alt som fly­ter og flom­mer i by og mark. Og alle de som kom opp net­to­pp den­ne uken for å opple­ve Sval­bards win­ter­won­der­land … vel, hva kan jeg si. Feil plass, feil tid. Jeg syn­es litt synd på dem.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Sol­fes­ten er et tra­dis­jo­nelt høy­de­punkt i kalen­de­r­en for man­ge om bor i Lon­gye­ar­by­en. Solas og lys­ets til­ba­ke­komst fei­res den 8. mars når solas førs­te direk­te strå­ler når Skjæringa, Lon­gye­ar­by­ens elds­te del. Da sam­ler man seg ved den gam­le syke­hus­trap­pa i nær­he­ten av kir­ken.

Sol­fest i Lon­gye­ar­by­en.

Og det sam­me skjed­de i god tra­dis­jon den­ne gan­gen også, selv om skyene på hori­son­ten i sør truet med å ødel­eg­ge litt av moro­en. Man­ge fast­bo­en­de og turis­ter møt­te opp for å hyl­le sola. Det tra­dis­jo­nel­le pro­gram­met inklu­de­rer en del musikk, og når sola tyde­lig­vis kjem­pet med å kom­me gjen­nom skyene omt­rent kl. 12.45 var det man­ge som hei­et med den gam­le san­gen «sol, sol, kom igjen, sola er min bes­te venn!» Og da kom sola fak­tisk frem gjen­nom et hull mel­lom sky­er og fjell, til for­sam­lin­gens store gle­de! Et fan­tas­tisk øye­b­likk.

Sol­fest i Lon­gye­ar­by­en: «Here comes the sun» 🙂

Snakk om flaks – bare noen minut­ter sene­re fors­vant hori­son­ten igjen bak skyene.

Sol­fes­ten varer fak­tisk i en uke og inklu­de­rer en hel serie av kul­tu­rel­le arran­ge­men­ter, men noen av dem, inklu­dert den tra­dis­jo­nel­le sol­fe­st­re­vy­en, måt­te for tiden avly­ses for­di det er man­ge av kunst­ne­re som for tiden sli­ter med koro­na. Det er plan­lagt å ta igjen med dis­se arran­ge­men­tene om noen uker.