Det er flott å være langt bor­te fra ver­den, i en av Sval­bards avsi­des­lig­gen­de fjor­der og nes­ten helt off­line, bort­sett fra en smal­spo­ret for­bin­del­se via satel­lit. Slik var livet en stun­de når vi var på tur ombord SV Anti­gua.

Alt ble anner­le­des igjen når vi kom til­ba­ke til Lon­gye­ar­by­en på ons­dag. Nyhe­te­ne fra den store ver­den er egnet til å gi depres­jo­ner, men det er ikke den­ne sidens sak her. Men også her på Sval­bard skjer ting og langt fra alt er bra.

Man får bare lure hva som dri­ver noen som job­ber innen rei­se­liv her oppe, folk som sty­rer med skip og båt. To frans­ke ekspe­dis­jon­s­crui­seskip (eller mind­re crui­seskip, etter smak) fikk sine våpen ind­ratt for­di de ikke had­de papi­re­ne i orden. Det er snakk om en sam­ling av 50 våpen! Det kan jo få en til å lure litt. Men i det minds­te er det her snakk om feil som ble gjort i for­valt­nings­sam­men­h­eng, hel­ler enn navi­gas­jon eller i fel­tet. Da kan alvor­li­ge feil få kon­sek­ven­ser på et helt anner­le­des nivå.

Det blir med en gang klart når man se hva som nylig skjed­de med Oce­an Atlan­tic, et ekspe­dis­jon­s­crui­seskip (eller mind­re crui­seskip … dit­to) dre­vet av Alba­tross Expe­di­ti­ons. Far­li­ge grun­ner på Sval­bard ser ut til å være spe­sielt tiltrek­ken­de i år. Noen få uker etter Vir­go støt­te på grunn i Fuglefjor­den, pådro Oce­an Atlan­tic seg en ska­de i skro­get. Det er så langt ikke offent­lig kjent om det var kon­takt med is eller en grunn­s­tøt­ting eller noe annet som før­te til at ski­pet ble ska­det. Men ska­den var alvor­lig nok til at vann (meng­de ukjent) treng­te inn i skro­get. Som om det had­de ikke vært nok med det valg­te beset­nin­gen å ikke infor­me­re Sjøf­arts­di­rek­to­ra­tet eller Sys­sel­mes­te­ren om saken. Man kun­ne jo anta at det skul­le vært greit med bereds­kapsstyr­ker i områ­det i til­fel­let situas­jo­nen skul­le for­ver­re seg. Men det anså man åpen­bart ikke som nød­ven­dig ombord Oce­an Atlan­tic. Det er vel nep­pe nød­ven­dig å nev­ne at det er krav om å mel­de fra om slike hen­del­ser umid­del­bart. I det minds­te klar­te manns­ka­pet å få kon­troll over situas­jo­nen. Lik­e­vel fant noen ut to dager sene­re at det var kan­skje på sin plass å ta kon­takt med myn­di­ghe­te­ne. Kort tid sene­re fikk Oce­an Atlan­tic sels­kap av kyst­vak­ta og ble eskor­tert til Lon­gye­ar­by­en, hvor ski­pet nå lig­ger for anker og ven­ter på kon­troll og vide­re saks­be­hand­ling. Ved fle­re tid­li­ge­re kon­trol­ler i år ble aller­e­de fle­re enn 20 alvor­li­ge sik­ker­he­tsav­vik stad­fes­tet.

Oce­an Atlan­tic i Lon­gye­ar­by­en.

Mind­re dra­ma­tisk, men lik­e­vel alvor­lig, var en hen­del­se nylig i Kongsfjor­den. En liten flå­te lett­bå­ter fra ekspe­dis­jon­s­crui­seski­pet Hon­di­us var på vei inn mot noen småøy­er slik at turis­tene skul­le få opple­ve isbjørn fra nær­me­re hold. Vit­ner fra Ny-Åle­sund sier at «Det var vel­dig tyde­lig at de var alt for tett på og de bur­de ikke vært der» og «sels­ka­pet uto­ver å oppsøke bjør­nen, sat­te både men­nes­ker og isbjørn i fare ved ta seg inn til øyen», iføl­ge Sval­bard­pos­ten. Det heter at «båte­ne på et tids­punkt var ans­lags­vis cir­ka 50 meter fra isbjør­nene». Basert på under­te­g­ne­des erfa­ring, som har vært med på slike turer man­ge gan­ger gjen­nom man­ge år som gui­de på Sval­bard, må en avstand på 50 m abso­lutt ikke bety at det nød­ven­dig­vis er snakk om fors­tyr­rel­se eller til og med fare for men­nes­ker eller dyr, men hvor­dan det lå an i det­te til­fel­let er van­skel­ig å si uten å vite fle­re detal­jer i saken.

Men én ting er helt klart: øya det er snakk om er en del av et fug­le­re­ser­vat. Det betyr at det er ferd­sels­for­bud f.o.m. 15. mai og t.o.m. 15. august, og det inklu­de­rer far­van­net ut til 300 m fra øya. Og det er ikke noe nytt, sånt har det vært i fle­re tiår.

Også den­ne hen­dels­en kan vel få en til å lure hvor­dan det­te kun­ne skje. Det enes­te under­te­g­ne­de kan ten­ke seg er en seriøs man­gel på kunn­s­kap angåen­de det rele­van­te regel­ver­ket. Det bør selv­føl­ge­lig abso­lutt ikke ha skjedd, spe­sielt når det gjel­der et sels­kap med fle­re tiårs erfa­ring på Sval­bard. Saken er nok vann på møl­la til dem som kre­ver ser­ti­fi­se­ring til gui­der på Sval­bard, noe som gener­elt sett abso­lutt er på sin plass, selv om det på kon­kret nivå kan gå feil vei, dess­ver­re. Men det er nå en annen sak.