spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
pfeil Svalbard guideboka pfeil
Marker
Home → februar, 2024

Måneds-Arkiv: februar 2024 − Nyheter og Reiseblogg


Nye reg­ler i 2025

Det er nyhe­ter man had­de ven­ted len­ge for, samt­idig som man håpet at de ikke ville kom­me – i hvert fall ikke slik som de kom nå på fre­d­ag. Det blir nye og omfat­ten­de reg­ler for man­ge typer tra­fikk på Sval­bard. Etter mye ven­tet­id tok reg­je­ri­n­gen en avgjø­rel­se og resul­ta­tet ble offent­liggjort på fre­d­ag.

Det kom nes­ten akku­rat sånt som vars­let i det som var grunn­la­get for hørings­pro­ses­sen for mer enn 2 år siden – net­to­pp som man­ge had­de fryk­tet. Med tan­ke på den lan­ge tiden som har gått siden var det nok man­ge som had­de håp for at reg­je­ri­n­gen ville ta hen­syn til de rekord­man­ge inns­pil­le­ne i hørings­pro­ses­sen, men det skjed­de ikke i det hele tatt.

Verneområder på Svalbard

Ver­neom­rå­der på Sval­bard: snart stort sett stengt.

Det er fle­re dras­tis­ke end­rin­ger. En av dem er at de store ver­neom­rå­de­ne på Sval­bard – nas­jo­nal­par­ker og natur­re­ser­va­ter – vil stort sett sten­ges for de fles­te, det vil si for alle som kom­mer som turis­ter. Det­te omfat­ter omt­rent to tred­je­de­ler av hele Sval­bard, et områ­de like stor som Dan­mark.

End­rin­ge­ne

Noen av de vik­tigs­te end­rin­ge­ne så vidt som kjent. Det er hen­tet fra reg­je­ri­n­gens sider:

  • For­bud mot ilands­tig­ning i ver­neom­rå­der bort­sett fra 43 kart­fes­tede områ­der. Ilands­tig­nings­for­bu­det vil gjel­de for de som del­tar i turist­virksom­het, ikke indi­vi­du­elt rei­sen­de eller fast­bo­en­de.
  • Schif­fe dür­fen in den Schutz­ge­bie­ten nicht mehr als 200 Pas­sa­gie­re an Bord haben.
  • Bestem­mel­se om begrens­ning på maks 200 pas­sas­je­rer om bord utvi­des til også å gjel­de ver­neom­rå­de­ne vest på Sval­bard.
  • For­bud mot bruk av dro­ner i ver­neom­rå­de­ne.
  • Per­ma­nent for­bud mot ferd­sel på sjøis etter 1. mars på utvalg­te fjor­der. Det er gitt unn­tak slik at folk skal kun­ne kom­me seg til hyt­te­ne sine.
  • Farts­gren­se på mak­si­malt 5 knop innen­for en avstand på 500 fra land uten­for utvalg­te fuglef­jell i tiden 1. april til 31. august.
  • Avstands­krav og en has­ti­ghe­ts­be­grens­ning ved lig­ge­plas­ser for hval­ross. Ved motorf­erd­sel i sjø skal det hol­des minst 150 meters avstand til lig­ge­plass for hval­ross (med unn­tak for nød­ven­dig adkomst til hav­ner, bygn­in­ger mv.)og man skal ikke hol­de høye­re has­ti­ghet enn 5 knop nær­me­re enn 300 meter fra lig­ge­plass for hval­ross).
  • For­bud mot å bry­tie fas­tis, med unn­tak for å hol­de far­le­den inn til hav­ne­ne i Lon­gye­ar­by­en og Barents­burg åpen, sik­re for­syn­in­ger til Ny-Åle­sund og for Kyst­vak­tens utføring av nød­ven­dige opp­ga­ver.
  • Fle­re må søke om til­l­atel­se til telt- og lei­ropp­hold.

Kon­sek­vens­e­ne

Det nye regel­ver­ket vil ha ulike kon­sek­ven­ser for for­skjel­li­ge aktø­rer. Store skip med kapa­si­tet til 100-200 pas­sas­je­rer som stort sett aller­e­de i dag bru­ker et begren­set antall loka­li­te­ter for å set­te pas­sas­je­rer i land vil anta­ge­lig­vis kun­ne fort­set­te mer eller mind­re som før. Og mind­re far­tøy som er på pri­vat tur vil kun­ne fort­set­te uhind­ret, slik som det ser ut nå.

På den and­re siden står mind­re skip med et lite antall betal­en­de pas­sas­je­rer, som hit­til har satset på lang­tu­rer hvor man bru­ker man­ge ilands­tig­nings­plas­ser, og turer med fokus på dyre­liv hvor turis­tene øns­ker å se isbjørn og hval­ross på mind­re avstand enn 500 eller 300 meter. For slike tur­opp­legg vil det nye regel­ver­ket bli helt ødel­eg­gen­de. Selv om man kan­skje bru­ker «bare» 20 for­skjel­li­ge loka­li­te­ter i løpet av én tur så står flek­si­bi­li­tet lik­e­vel helt sen­tralt for å kun­ne vel­ge etter dagens loka­le for­hold med tan­ke på vind, vær, is og dyre­liv. Den­ne flek­si­bi­li­te­ten er et helt sen­tralt ele­ment for både sik­ker­het og kva­li­tet. Uten den­ne flek­si­bi­li­te­ten vil det ikke være mulig å gjen­nom­fø­re slike typer tur­opp­legg.

Kom­men­tar

Jeg er ingen nøy­tral obser­va­tør. Jeg har vært en del av rei­se­livs­brans­jen på Sval­bard siden 1997, med en sterk fokus på lan­ge turer med mind­re skip, gjer­ne seil­bå­ter, de sis­te 15-16 år. Der­med føles det nes­ten som om regel­ver­ket er ret­tet direk­te mot meg. Nei, jeg kan ikke hev­de å være en nøy­tral obser­va­tør. Men det betyr samt­idig at jeg har man­ge års erfa­ring fra brans­jen, helt fra fron­ten hvor man gjer­ne blir kaldt og våt, der hvor ting skjer. I natu­ren, i mil­jøet som man­ge fryk­ter lider ska­de fra den­ne typen tra­fikk.

Med det­te sagt vil jeg si for gjen­tat­te gang at de nye reg­le­ne ikke er mål­ret­tet, tvert imot går de helt feil vei. Selv om man ant­ar at de er basert på den gode vil­jen å ver­ne mil­jøet – noe som man nes­ten tvi­le litt på når man ten­ker på at det skal fort­satt være til­latt med kom­mer­si­ell fis­ke­ri i ver­neom­rå­de­ne (her snak­ker vi om bunn­trå­ling på dypb­der av 100 meter eller mer, noe som den store isbjørn­for­ske­ren Thor Lar­sen har kri­ti­sert fle­re gan­ger blant annet i Sval­bard­pos­ten). At Nor­ge vil fort­satt sat­se på utvi­k­ling av olje og gass også i nor­d­om­rå­de­ne. At Nor­ge har nylig tatt vik­ti­ge skritt mot en åpning av store havom­rå­der for gru­ve­drift i dyps­jøen. Alt i en tid som er pre­get av dras­tis­ke klima­en­drin­ger. Sett i den­ne stør­re sam­men­hen­gen vir­ker det vel­dig rart at det er turis­ter som skal utgjø­re den store trus­se­len for Sval­bards natur – den enes­te typen tra­fikk som ram­mes av noe som man kan opp­f­at­te som et gans­ke omfat­ten­de for­bud for noen deler av brans­jen.

Der­med vil jeg helt sik­kert ikke si at det ikke er behov for regu­le­ring innen turis­me på Sval­bard. Mer om det snart.

Turister på Nordaustlandet

En liten grup­pe turis­ter på fot­tur på Nord­aus­t­lan­det:
for­budt fra og med 2025, bort­sett fra litt omvis­ning på utvalg­te loka­li­te­ter.

Det er noen få (43!) utvalg­te loka­li­te­ter hvor turis­ter fort­satt skal få lov å gå i land. Dis­se vil de stør­re aktø­re­ne nok snart dele opp blant seg, anta­ge­lig­vis gjen­nom et boo­king­s­sys­tem fle­re måne­der før seson­gen begyn­ner i nord. Det er dis­se ski­pene som står for den størs­te delen av tra­fik­ken i de aktu­el­le områ­de­ne. Og som sagt, for pri­va­te båter er det fort­satt fritt fram. Her er det nok ikke snakk om et stort antall men­nes­ker som går i land, men erfa­rin­gen fortel­ler at på grunn av mang­len­de kunn­s­kap og lokal erfa­ring er det man­ge pro­ble­ma­tis­ke hen­del­ser i sam­men­h­eng med pri­va­te båter. En liten grup­pe med dår­lig eller ingen gui­ding kan utgjø­re stor ska­de, mens 100 turis­ter med god gui­ding kan gå i land og få noen fine opp­le­vel­ser uten å etter­la­te noe annet enn noen fotav­trykk i sand og grus.

Det betyr at det drei­er seg om å fin­ne bal­an­sen mel­lom kvan­ti­tet – som må begren­ses med en mak­si­mal­gren­se – og kva­li­tet – som må begren­ses med mini­mums­krav.

Og der­med er det selv­føl­ge­lig behov og anled­ning for et godt regel­verk. Nå er det vel for sent, men lik­e­vel er det jo lett og gi noen eks­emp­ler: man kun­ne begren­se antall pas­sas­je­rer per skip ytter­li­ge­re, for eks­em­pel et mak­si­mum av 100 turis­ter på skip som set­ter folk i land. Samt­idig kun­ne man begren­se antall skip som sei­ler med folk i Sval­bards far­vann. Det skul­le man ha gjort i 2010 eller 2012, når man aller­e­de had­de en dis­kus­jon om mye av alt det. Man kun­ne ha begren­set tra­fik­ken til volu­met man had­de den­ne gan­gen. Det er voks­ten som man har sett siden som man­ge er bekym­ret over (sett meg gjer­ne på den­ne lis­ten). Så hvis det er kvan­ti­tet som man er bekym­ret over, hvor­for begren­ser man da ikke kvan­ti­te­ten? Hvor­for vel­ger man isteden­for å redu­se­re beve­gel­ses­fri­het og der­med kva­li­tet (og sik­ker­het) på en måte som først og fremst ram­mer aktø­rer som står for et for­holds­vis lite antall folk som fer­des i ver­neom­rå­de­ne? Store skip som står for det desi­dert størs­te antal­let men­nes­ker kun­ne man, hvis man anser det som nød­ven­dig, godt kana­li­se­re i en ram­me av et begren­set antall loka­li­te­ter. Men det er rett og slett unød­ven­dig å gjø­re det sam­me med mind­re far­tøy, eks­em­pel­vis med opp til 12 pas­sas­je­rer, som er helt avhen­gig av å kun­ne vel­ge fritt.

Med tan­ke på et mini­mums­ni­vå av kva­li­tet – det vil si kunn­s­kap om sik­ker­het og regel­verk – lig­ger løs­nin­gen helt klart i et godt ser­ti­fi­se­rings­sys­tem for gui­der. Hvis man får det på plass og sik­rer at alle – ALLE (ja, unn­tatt lokal­be­fol­knin­gen, selv­føl­ge­lig) – har et til­strek­ke­lig antall kva­li­fi­ser­te gui­der med i grup­per som fer­des e.g. uten­for for­val­tings­om­rå­det 10, kun­ne pro­b­le­met vel reg­nes som løst.

Men slik som det ser ut nå er det dess­ver­re bare å kon­stat­e­re at anle­din­gen ikke ble brukt for å ska­pe et godt regel­verk. Når man leser kli­ma- og mil­jø­mi­nis­ter Andre­as Bjel­land Erik­sen sine kom­men­ta­rer til Sval­bard­pos­ten får man hel­ler ikke inn­trykk at han har satt seg sær­lig inn i saken eller at han er sær­lig inter­es­sert i den. Men det er kan­skje ikke den helt store over­ras­kel­sen. Til og med 2023 var Erik­sen stats­se­kre­tær i ener­gi­de­par­te­mentet.

Brann i Lon­gye­ar­by­en

I går (søn­dag, 4.2.) sent på etter­mid­da­gen var det brann i Lon­gye­ar­by­en i vei 232 i Gru­ve­da­len, en bydel øst for Sval­bard­mu­se­um.

Brann i Longyearbyen

Bran­nen i Lon­gye­ar­by­en på søn­dag skjed­de i det mar­ker­te områ­det.

Fle­re bygg i områ­det ble eva­kuert og det var fare for at bran­nen kun­ne spre til nabo­hus, men brann­ve­se­net klar­te å for­hind­re det­te. Lokals­ty­re­le­der Ter­je Aune­vik ros­te brann­ve­se­nets arbeid på det høy­es­te.

Lik­e­vel ble tre lei­li­ghe­ter totalsk­add. Even­tu­el­le ska­der uto­ver det eva­lue­res fort­satt. Men­nes­ker ble ikke skadd og bran­når­sa­ken er så langt ukjent.

Lokals­ty­ret og hus­eie­re job­bet med å fin­ne løs­nin­ger for de berør­te og et kri­se­sen­ter ble raskt innred­det hvor alle som had­de behov kun­ne ta kon­takt. Tapet av tre lei­li­ghe­ter vil leg­ge enda mer press på et bolig­mark­ed som aller­e­de er svært van­skel­ig.

Den sis­te bran­nen før sønn­da­gens var i sep­tem­ber 2022. Den­ne gan­gen ble tre hus med totalt 12 lei­li­ghe­ter i sen­trum totalsk­add.

Om fly- og ambu­lan­set­je­nes­ten i nord

Nes­ten alle fly måt­te i fle­re døgn inn­stil­les grun­net uvæ­ret som her­jet over Nordn­or­ge sis­te uke. Fly til og fra Lon­gye­ar­by­en klar­te for det mes­te ikke å mel­lom­lan­de i Trom­sø. At vær­for­hol­de­ne fører til pro­blemer med fly­tra­fik­ken er ikke noe som man er over­ras­ket over i den­ne nord­li­ge lands­de­len men det viser en gang til at Sval­bard fort­satt er et sted som er langt unna fra res­ten av ver­den.

Svalbard lufthavn Longyear

Sval­bard luft­havn Lon­gyear:
her er det ikke uvan­lig at fly­tra­fik­ken blir påvir­ket av dår­lig vær.

Det skjer at bereds­ka­pen for ambu­lan­se­fly­et i peri­o­der med dår­lig vær ikke kan opprett­hol­des i fle­re døgn. I Lon­gye­ar­by­en fin­nes det vel et lite syke­hus med basist­je­nes­ter men i nød­stil­fel­ler må pasi­en­tene kun­ne frak­tes til et av de store syke­hus­e­ne på fast­lan­det hovedsak­lig til uni­ver­si­tets­syke­hu­set i Trom­sø så snart som mulig der de kan få spe­sia­lis­t­hel­set­je­nes­ter.
Sist var det 8. Janu­ar at en syk pasi­ent fra Lon­gye­ar­by­en ikke kun­ne frak­tes til Trom­sø på grunn av dår­lig vær. Så fikk pasi­en­ten hjelp ved uni­ver­si­tets­syke­hu­set i Trom­sø en dag sene­re.

At mid­lert­idi­ge bereds­kap­st­je­nes­ter med ambu­lan­se­fly peri­ode­vis ikke er tilg­jen­ge­li­ge ble omtalt fle­re gan­ger av myn­di­ghe­te­ne med kon­klus­jo­nen at luft­am­bu­lan­set­je­nes­ten er ufors­var­lig. Sys­sel­mes­te­ren har fle­re gan­ger kre­vet et døgn­be­man­net jet­fly som anses som den enes­te aksep­ta­ble løs­nin­gen.

Tilbake

Nyhetene er i fra 29.02.2024 klokken 14:39:07 (GMT+1)
css.php