Det har vært litt stil­le på den­ne siden i det sis­te. Livet skjer ikke på net­tet. Sval­bard er livet. I hvert fall en god del av det som jeg syn­es er et godt liv. Det er høy­se­song nå, og det er helt fan­tas­tisk, fint vin­ter­vær, kaldt og godt. I går kveld var det 30 kul­de­gra­der i Advent­da­len.

Utsikt over den islag­te Sas­senfjor­den.

Og det har vært kaldt aller­e­de i en stund. Det er mer is i fjor­de­ne enn det har pleid å være de sis­te åre­ne. Sas­senfjor­den er islagt, som man kan se på bil­de­ne her, noe som vi ikke har hatt de sis­te åre­ne. Iskan­ten gikk i går fra Dia­ba­sod­den til Gåsøya­ne.

Kys­ten i Sas­senfjor­den, med utsikt mot vest. Dick­son Land til høy­re i bak­grun­nen.

Man reg­ne seg som hel­dig hvis man får stå ved Sas­senfjor­dens kal­de kys­ter en stund. Man ser ut over isen og all den her­li­ghe­ten. Her er det lett å glem­me ver­dens kata­stro­fer i en liten men ver­difull stund. Det er bra.

I den­ne forstand øns­ker jeg alle sam­men som leser den­ne lil­le mel­din­gen (og alle and­re) gode og fre­de­li­ge pås­ke­d­a­ger!

Og for­di det er så vak­kert: et bil­de til med utsik­ten fra Elve­ne­set over Sas­senfjor­den.

Kys­ten på Elve­ne­set i Sas­senfjor­den, med utsikt mot øst, inno­ver Tem­pel­fjor­den.