Det er mye som har skjedd på Sval­bard og i Sval­bard-sam­men­h­eng i det sis­te. Av ulike grun­ner har jeg ikke kun­net skri­ve mye her på den­ne siden, men ingen­ting går tapt og her kom­mer en sam­men­fatt­ning med litt av (nes­ten) hvert.

Sol­fest

Sola e’ til­ba­ke! Tra­dis­jo­nen tro ble sol­fes­ten fei­ret i Lon­gye­ar­by­en den 8. mars. På den­ne dagen blir sola for førs­te gang syn­lig fra byen etter polar­nat­ten som på den­ne bred­de­gra­den varer i fle­re måne­der. Det vil si at sola blir syn­lig fra Skjæringa på ves­t­siden av Lon­gye­ard­a­len, som er den elds­te byde­len av Lon­gye­ar­by­en, hvor tra­dis­jo­nen med sol­fes­ten oppsto i gam­le dager når det ikke var anled­ning å ta fly­et og nyte sola len­ger sør midt i mør­ket­iden i noen dager. I dag er det selv­føl­ge­lig mulig, men man kan fak­tisk se sola fra Sjøom­rå­det, den delen av Lon­gye­ar­by­en som lig­ger ved Advent­fjor­den og som er mye yng­re enn Skjæringa, noen dager tid­li­ge­re. Eller fra for­skjel­li­ge steder i ter­ren­get, som fjell­top­per eller Hior­th­ham på nordsi­den av Advent­da­len. Bare man har en fri hori­sont mot sør.

Men alt det­te hjel­per jo lite om det er overs­ky­et, og det var dess­ver­re til­fel­let i år. Lik­e­vel kun­ne fast­bo­en­de og til­rei­sen­de nyte en rek­ke kul­tu­rel­le arran­ge­men­ter i løpet av sol­fest­u­ka.

Sol­fest under per­fek­te vær­for­hold (arkiv­bil­de; i år var det overs­ky­et).

Bereds­kap­st­je­nes­te­ne på far­ten: ulykker

Vin­ter­se­son­gen går i full fart, og bereds­kap­st­je­nes­te­ne har sitt å gjø­re. På lør­d­ag for en uke siden måt­te en skilø­per hen­tes fra Rabot­breen øst for Sas­send­a­len. Bereds­kapsstyr­kene rykket ut på fre­da­gen men måt­te snu på grunn av vel­dig dår­lig vær, men tid­lig på lør­da­gen gjor­de et vær­vin­du det mulig å hen­te man­nen med heli­ko­pter. Man­nen var en til­rei­sen­de med pol­sk stats­bor­gers­kap med en god del erfa­ring fra lignen­de turer fra Kana­das og Sibirs ark­tis­ke strøk og var ale­ne på vei­en til New­ton­top­pen, Sval­bards høy­es­te fjell­topp, for å for­be­re­de seg på en ekspe­dis­jon i Ant­ark­tis. Han had­de satt vær­fast på Rabot­breen aller­e­de i to døgn i full storm.

Og det er bare ett av fle­re eks­emp­ler på red­ningst­je­nes­tens inn­sats. I løpet av vin­ter­se­son­gen fore­kom­mer det gans­ke regel­mes­sig at folk må hen­tes etter ulykker på snøs­ku­ter­tu­rer. Det skjer både turis­ter og fast­bo­en­de. Det loka­le hjelpe­korp­set i Røde Kors har hen­vist offent­li­ghe­ten om at hel­ler ikke de pro­fes­jo­nel­le red­nings­styr­kene kan ta seg frem under alle vær­for­hold og at man må prin­si­pi­elt være for­be­redt på å kun­ne kla­re seg ale­ne poten­sielt i lengre peri­o­der før bereds­kap­st­je­nes­ten er på stedet, som his­to­ri­en for­talt oven­for bekref­ter.

Snøs­ku­ter­grup­pe på tur i Advent­da­len.

Blant de mer kurio­se hen­dels­e­ne av den­ne typen er bran­nen av en snøs­ku­ter tirs­dag sis­te uke i Hior­th­hamn. Men­nes­ker ble ikke skadd. Ingen­ting er offent­lig kjent om årsa­ken i det­te til­fel­let, men det kan skje om man kjø­rer med hånd­brem­sen på.

Mens jeg holdt på å skri­ve det­te inn­leg­get sis­te uke ons­dag skjed­de et tra­gisk ulykke på en snøs­ku­ter­tur hvor en per­son omkom­met. Les mer om den­ne tris­te his­to­ri­en i en spe­si­ell mel­ding her (egent­lig had­de jeg plan­lagt å leg­ge den­ne artik­kelen som du nå leser ut sis­te uke, men jeg holdt den til­ba­ke for­di det føl­tes ikke rett å offent­liggjø­re den­ne teks­ten hvor nyhe­ten om en død­su­ly­ke er bare en av man­ge mel­din­ger). Nå vet vi litt mer om den­ne tra­gis­ke hen­dels­en. Man­nen var en ame­ri­kansk stats­bor­ger i 60-åre­ne. Han var en ale­ne rei­sen­de turist som var med på en orga­nis­ert tur. Han kjør­te den sis­te snøs­ku­te­ren i grup­pen når han kom ut av snøs­ku­ter­løy­pa vest for Kapp Lai­la i Coles­buk­ta og styr­tet ned 10-12 meter i et gjel. And­re i grup­pen tok seg raskt ned til man­nen og sat­te i gang med før­steh­jelp, men livet sto ikke til å red­de når red­nings­he­li­ko­pter­et med legen var på stedet.

Små skip fryk­ter for fremt­iden, crui­seskip har rekord­se­song foran seg

Den nes­te som­me­ren kan bli rekord­se­song for crui­seski­pene. Et bredt spek­ter av skip fra ekspe­dis­jons­skip med 100-200 sen­ger og til og med store crui­seskip som kan ha fle­re tusen pas­sas­je­rer og en like stor beset­ning ombord vil set­te kurs for Sval­bard og Lon­gye­ar­by­en, hvor man reg­ner med opp til 75000 skips­tu­ris­ter den­ne som­me­ren. Lokals­ty­ret vil kun­ne gle­de seg over en del pen­ger som ski­pene beta­ler i hav­ne­av­gif­ter, men på den and­re siden er det man­ge i lokal­be­fol­knin­gen som ikke ser frem til så man­ge turis­ter. Syke­hu­set har også uttalt seg skep­tisk med tan­ke på kapa­si­te­ten i hel­set­je­nes­ten.

Man­ge for­skjel­li­ge båter og skip sei­ler på Sval­bard, fra seil­bå­ter til store crui­seskip.

Samt­idig er tur­ope­ra­tø­rer som dri­ver med seil­bå­ter og små ekspe­dis­jons­skip redd for framt­iden. Reg­je­ri­n­gen job­ber med fle­re nye lover som vil inn­fø­re bety­de­li­ge inns­kren­king­er for man­ge på Sval­bard, men det der spe­sielt skips­ba­sert turis­me som vil sli­te med de nye reg­le­ne. Så langt man vet fin­nes det per nå ingen kon­klu­der­e­ne bes­lut­nin­ger i Oslo. Tvert imot hører og leser man at det fort­satt fin­nes dis­kus­jo­ner på poli­tisk nivå. Sis­te uke på ons­dag var repre­sen­tan­ter for Lon­gye­ar­by­ens nærings­liv i Oslo for å dis­ku­te­re det loka­le per­spek­ti­vet med invol­ver­te par­ter på fast­lan­det. Sene­re beret­tet NRK at fle­re Stortings­med­lem­mer sa at pro­ses­sen med end­rin­ge­ne kan se ut til å være dår­lig doku­men­tert og at det kan være bed­re å set­te den på vent til den nye Sval­bard­mel­din­gen blir lagt frem i 2024.

Trykk her for å lese mer om det som reg­je­ri­n­gen så langt har plan­lagt for Sval­bard. Per nå går vi ut ifra at end­rin­ge­ne muli­gens trer i kraft i 2024 og vil med­fø­re bety­de­li­ge inns­kren­knin­ger for rei­se­li­vet og and­re aktø­rer på Sval­bard, inklu­dert lokal­be­fol­knin­gen.

Mil­jø­gif­ter på Hotell­ne­set

I man­ge år har det vært kjent at den gam­le bran­nø­vel­ses­plas­sen på Hotell­ne­set, i nær­he­ten av fly­plas­sen, har høye ver­dier av mil­jø­gif­ter kjent som PFAS. Det­te er en grup­pe kje­mis­ke for­bin­del­ser som del­vis er mis­tenkt for å være kreft­frem­kal­len­de. Jørn Dyb­dahl, som tid­li­ge­re drev med heste­går­den på Hotell­ne­set, måt­te gi opp bedrif­ten på grunn av kreft. Han mener at sykdom­men har å gjø­re med PFAS-belast­nin­gen i områ­det. Myn­di­ghe­te­nes hånd­te­ring av pro­blemer har i fle­re år blitt kri­ti­sert.

Hotell­ne­set har en lang his­to­rie av indus­tri­ell virksom­het og rela­ter­te mil­jø­pro­blemer.

Natur­vern­for­bun­det i Troms har nå uttalt seg kri­tisk om gren­se­ver­dien som mil­jø­di­rek­to­ra­tet fores­lår for områ­det på Hotell­ne­set: den lov­li­ge mak­si­mal­ver­dien på fast­lan­det lig­ger ved 100 mil­li­gramm og det vur­de­res å stram­me den kraft­ig inn med en gren­se­ver­di av 2 mil­li­gramm. Men angåen­de Hotell­ne­set hev­der mil­jø­di­rek­to­ra­tet at det skal hol­de med 150 mil­li­gramm. Natur­vern­for­bun­det fryk­ter at her skal mil­jøhen­syn stå bak øko­no­mis­ke vur­de­rin­ger, eller kort­e­re sagt: pen­ger. Det vil uan­sett kos­te mye å ren­se områ­det, og jo høye­re ver­dier god­tas som resul­tat, jo rime­li­ge­re vil pros­jek­tet være. Selv om det ark­tis­ke øko­sys­te­met er spe­sielt sen­si­tivt for kje­mis­ke belast­nin­ger på grunn av den lave tem­pe­ra­tu­ren.