Været er ikke helt på vår siden. Å seile nordover til Bjørnøya og Svalbard er så langt ikke aktuelt for oss, på en ganske liten seilbåt. Men det er jo selvsagt mye spennende her på fastlandskysten. Etter litt atter og fram kastet vi anker i Lille Kvalfjorden på Stjernøya i Altafjorden. Et sted som jeg hadde aldri hørt om før.
Lille Kvalfjorden på Stjernøya i Altafjorden.
Det er virkelig en «lost place», med en liten bosetning som ser ut til å være forlatt. Bratte fjell på alle sider. Adgang er bare fra sjøen. Naturen er vakker og storslått. Stjernøya har vært viktig for sjøsamene i alle tider, og om sommeren er det fortsatt reindrift her.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Så satte vi kurs for Hammerfest
Hammerfest
Hammerfest – kult! Her hadde jeg ikke vært tidligere heller. Vi hadde ingen forventinger om å komme hit, men så blåste vinden oss denne veien. Flott!
Hammerfest med vær som passer beliggenheten.
Hammerfest er jo blant stedene som krever å være den nordligste byen i verden. Og med litt over 11000 innbyggere er den jo i hvert fall klart større enn Longyearbyen.
Struve-meridianstøtten i Hammerfest.
Og det er jo en del forskjellig å se og å gjøre her. Bortsett fra selve byen med havner, plasser og butikker, caféer og kirker er det støtten som minner om Georg Struves fantastisk arbeide med meridian-oppmålingen helt fra Svartehavet opp til Hammerfest tidlig på 1900-tallet. Så er det den verdensberømte isbjørnklubben (nei, jeg ble ikke medlem) og Gjenreisningsmuseet som forteller om byens historie helt fra steinalderen, men med fokus på krigens store ødeleggelser og de tunge årene som fulgte deretter. Det er lett å forstå hvorfor det finnes ingen eldre byggninger i Hammerfest.
Vi forventer å sette kurs nordover mot Bjørnøya og Spitsbergen i morgen (lørdag).
I går ettermiddag kunne vi sette seil og så nådde vi frem til Kåfjorden, innerst i Altafjorden. Det var gruvedrift der for mange år siden og man kan fortsatt se etterlatenskaper etter denne virksomheten i dag. Det finnes faktisk en kulturminnesti i dette vakre fjordlandskapet kledd i hvit. Vi fikk en del snø i går kvel.
Været skifter veldig raskt i disse dagene, og vi trenger helt klart en forandring før vi kan sette kurs nordover, mot Bjørnøya og Spitsbergen.
Kåfjorden.
Senere kunne vi sette seil igjen. Tanken var Oksfjorden, men det var bare å snu så snart vi møtte motvinden i Stjernsundet.
Til havs, til havs! Med SV Meander i Alta. Meander er ikke et nytt skip, det ble opprinnelig byggd i 1946, med flere ombygninger i yngre år, men det er et nytt skip for oss her oppe og vi er virkelig spent på denne «første» turen. Skipet har faktisk vært i Antarktis flere ganger, så hun er vant til is og kulde! Vi, det er en gruppe på 11 gjester fra tysktalende land, kaptain/eier Mario, styrmann/kaptain/eier Heine, matros Bastien og kokk Eek.
Vi begynte turen i Alta.
Alta, her med nordlyskatedralen midt i det moderne bysenteret.
Gruppen kom ombord på mandag og så seilte vi ut i Altafjorden. Vi skal nordover til Bjørnøya og Spitsbergen, men til å begynne med vil vi i alle fall bruke noen dager i kystfarvannet her, også med tanke på værmeldinga.
SV Meander i Alta.
Etter noen timer når vi frem til Årøy, en liten øy i Altafjorden med en imponerende lang historie og vakkert landskap. Og veldig raskt skiftende værforhold!
SV Meander for anker ved Årøy i Altafjorden.
Været var virkelig imponerende mens vi holdt på med å vandre over Årøya tirsdag morgen. Fra still snøfall til snøstorm og så til solskinn noen øyeblikk senere, og så hele turen frem og tilbake igjen. Bildene gir kanskje et inntrykk: