Dagene blir raskt lysere etter sola har kommet tilbake til landet. Det går bare utrolig fort. Allerede nå, bare noen få dager etter solfesten her i Farmhamna, skinner sola i flere timer.
Og vi har en skyfri himmel igjen, etter mer enn en uke med stort sett bare skyer.
Da er det på tid med en liten tur til Farmhamnas omgivelser. Det er ikke langt til Eidembukta, som noen kanskjen kjenner fra sommersesongens seilbåtturer. Den ligger bare noen få kilometer nord herifra.
På ski fra Farmhamna til Eidembukta. Mot sola 🙂 i det mindste et stykke.
Å være utendørs er for tiden en forfriskende opplevelse, med temperaturer omkring 15 minusgrader og en kald østlig bris.
Jeg planlegger turen slik at jeg får det meste ut av solskinntimene som vi får. Men det ble med tanken å se og ta bilder av Farmhamna fra fastlandskysten med telelens og solnedgangen i bakgrunnen på grunn av en skybanke. Men uansett er det vakkert i alle retninger. Den vidstrakte, snødekte kystsletta med myke farger fra rød til rosa og blå. Drivsnøen som vinden blåser over de lave haugene. Den store stranden i Eidembukta. Jeg følger stranden et stykke uten å finne et eneste stykke drivved, til min stor forbauselse. En liten canyon skapt av Venernbreens smeltevannselv. Jeg følger den et stykke oppover mens jeg holder en øye på snøskavlene som henger truende over veggen på nordsiden, men det er tilstrekkelig med plass til å holde seg langt nok unna hvor det trengs.
Canyon i Eidembukta.
På tilbaketuren ser jeg noen enslige reinsdyr. De eneste levende vesener jeg ser på hele turen, bortsett fra en polarmåke og noen havhester.
Jeg prøver å finne en plass i le for vinden, men stedet som jeg har valgt viser seg til å være den nok mest forblåste plassen i hele området i dag 🙂 og dermed blir lunsjpausen ikke lang. Jeg ser heller frem til den varme ovnen tilbake på hytta i Farmhamna.