Med Nærings- og fis­ke­ri­de­par­te­mentet og Jus­tis- og bereds­kaps­de­par­te­mentet er det to etater som job­ber med nytt regel­verk for turis­me på Sval­bard. Gui­de­nes stil­ling ser ut til å spil­le en vik­tig rol­le i de nye reg­le­ne. Gui­den står sen­tralt i rei­se­li­vet på Sval­bard i sin hel­het. Den står sen­tralt ans­var­lig for sik­ker­het, en god og gjer­ne lære­rik opp­le­vel­se og for over­hol­del­sen av lovens, brans­jens og firm­aets krav til sik­ker­het og vern av natur, dyre­liv og kul­tur­min­ner.

Sval­bard­gui­den: et sen­tralt yrke i årtier, men ikke bes­kyt­tet

Da kan man begyn­ne å und­re seg over at et yrke som står så sen­tralt i så rele­van­te sam­men­h­eng i en næring som er mer enn hundre år gam­mel* og som som har utvi­klet seg på et indus­trielt nivå både lokalt og internas­jo­n­alt i fle­re årtier ikke er bes­kyt­tet. Alle og enhver kan til­by gui­det­je­nes­ter. Det har selv­føl­ge­lig vært en del vur­de­rin­ger og frems­tøt å ser­ti­fi­se­re gui­der både lokalt (Visit Sval­bard) og internas­jo­n­alt, fra pri­va­te (PTGA) og sik­kert ikke minst spil­ler AECO (Asso­cia­ti­on of Arc­tic Expe­di­ti­on Crui­se Ope­ra­tors) en vik­tig rol­le i utvi­k­lin­gen. Man­ge akti­ve gui­der har brukt PTGA for å få tak i ser­ti­fi­ka­ter som de kan bru­ke når de søker om jobb.

*Regel­mes­si­ge, kom­mer­si­el­le Spits­ber­gen­crui­se fin­nes siden Wil­helm Bades førs­te crui­se i 1891.

Turis­ter obser­ve­rer hval­ros­ser på Sval­bard: gui­den skal sik­re en god opp­le­vel­se uten fors­tyr­rel­ser av dyre­li­vet.

Men pro­b­le­met er at det fin­nes så langt ingen ser­ti­fi­se­ring som er godkjent av sta­ten. Det er uklart hvem som kan utstil­le ser­ti­fi­ka­ter, hvil­ke krav det stil­les til ser­ti­fi­se­ring og hvor­dan dis­se skal veri­fi­se­res.

Reg­je­ri­n­gen job­ber med ser­ti­fi­se­ring av Sval­bard­gui­der

Her øns­ker reg­je­ri­n­gen å ska­pe kla­re for­hold. I førs­te omgang bes inter­es­ser­te par­ter å kom­me med ins­pill, og så vil reg­je­ri­n­gen utar­bei­de et fores­lag til et regel­verk som skal bli lagt ut for høring i løpet av høs­ten.

Det er man­ge som vil kun­ne dra nyt­te fra et godt gjen­nom­tenkt regel­verk, ikke mindst gui­de­ne selv. Arbei­ds­for­hol­de­ne i brans­jen har blitt kri­ti­sert i de sis­te åre­ne. Det er enkelt å gi erfar­ne gui­der spar­ken så snart de kre­ver for mye så langt unge kol­leg­aer står i kø for å job­be for litt lom­me­pen­ger hvis en sesong av even­tyr i Ark­tis fris­ter. Det­te er klart vel­dig uhel­dig med tan­ke på en sunn og bære­kraf­tig struk­tur i brans­jen som skal sik­re opp­le­vel­ser med høy kva­li­tet og ikke mindst gode arbei­ds­plas­ser.

Man­ge kan dra nyt­te: turis­ter, hele rei­se­livs­brans­jen, mil­jøet – og gui­de­ne

Uto­ver det har man­ge gui­der brukt mye tid og res­sur­ser på ser­ti­fi­ka­ter uten å kun­ne være sik­ker på om dis­se noen­sin­ne aksep­te­res fra offi­si­ell side. Enhver inn­sats i sam­men­h­eng med kva­li­fi­se­ring er i utgangs­punk­tet uten tvil menings­fyll, men hvis det drei­er seg først og fremst om en res­surs­kre­ven­de byrå­kra­tisk pro­sess for å doku­men­te­re kunn­s­kap og fer­di­ghe­ter som en har brukt i yrkes­li­vet hver dag i man­ge år, uten å kun­ne være sik­ker på at resul­ta­tet vil bli godkjent av rele­van­te par­ter, kan saken fort bli litt kje­de­lig.