Marinbiologer har for første gang gjort en systematisk telling av hvitval, også kjent som beluga, på Svalbard. Resultatet ble offentligjort i februar og kan leses på plattformen Researchgate.
Vitenskapsfolkene rundt biologen Christian Lydersen gjorde flytellinger langs kystlinjen av nesten hele Svalbard. I tillegg ble de store fjordene på Spitsbergens vestkyst inkludert og noen transekter ut mot åpent hav for å få mestmulig fullstendig data.
Hvithval i Dicksonfjorden. Det er veldig vanskelig å telle store flokker. Det er så klart bare et dyr i bildet, men hvor mange var det ellers innen 5 km rundt omkring?
Etthundre, tohundre, …?
Resultatet kan overraske: 22 flokker med 265 individuer totalt ble sett. Basert på det, leverer statistikken en populasjon av 549 dyr som samlet resultat. Med 95 % sannsynlighet ligger det totale antallet mellom 436 og 723.
Selvfølgelig finnes det fortsatt usikkerhet og mulighet for feil. Ingen kan utelukke at flere dyr enn antatt viste seg ikke under tellingen som ble gjort i 2018. Men selv om man korrigerer resultatet og øker antallet litt forblir populasjonen forbausende lav. Så langt hadde det bare vært grove anslag basert på mer eller mindre tilfeldige observasjoner. Migrasjonsmønsteret kan ha ført til for høye estimasjoner fordi det ser ut som om enkelte flokker gjerne sirkulerer i lengre tidsperioder i begrensete områder slik at en stedfast observatør på kysten kan tro at det er flere forskjellige flokker som trekker gjennom.
I tillegg kommer at man ikke vet om det er en forbindelse mellom hvithval på Svalbard og på Frans Josefs Land. I tilfelle det dreier seg om en felles populasjon som med isbjørn og hvalross må bildet nok tegnes på nytt. Men de få data som finnes basert på merking av hvithvaler på Svalbard tyder ikke på det.