lør
9. mar
2019

Vin­te­ren skjem­mer oss bort med kalt, sta­bilt vær og sola kla­trer litt høye­re på him­melen hver dag. Da nøler vi ikke men tar anled­nin­gen så ofte vi kan og drar ut på tur for å nyte den fan­tas­tis­ke natu­ren og lys­et som kom­mer til­ba­ke til dis­se bred­de­gra­der nå.

Sas­send­a­len.

Vi er i Sas­send­a­len, en av Spits­ber­gens størs­te daler. På den­ne års­ti­den er den en ofte brukt snøs­ku­ter­ru­te, til øst­kys­ten eller Tem­pel­fjor­den. Men her er det mye plass og det er ikke van­skel­ig å fin­ne en liten side­dal med fan­tas­tisk utsikt hvor det er helt rolig og stil­le. Vel, og så liten er den hel­ler ikke … lands­ka­pet er lik­som uen­de­lig stort!

På fot­tur i Sas­send­a­len.

Vi par­ke­rer snøs­ku­ter­ne og drar opp fjel­le­ne til fots. Bak­ken sti­ger sak­te og jevnt men uen­de­lig. Her kun­ne du gå hele dagen uten å nå frem, men å nå frem til noe sted er jo ikke poen­get hel­ler. Bare det å være ute på tur her. Lys­et, lands­ka­pet … snøen er blåst bor­te fra bak­ken man­ge steder. Her er det vel­dig lite vege­tas­jon, det er et polarør­ken­lands­kap her. Lik­e­vel er det man­ge reins­dyr her som hol­der på med å lete eter noe spi­se­lig.

Reins­dyr på leting etter mat.

Sene­re tar vi turen nord­o­ver, mot Tem­pel­fjor­den. Vi var her for noen uker siden aller­e­de, men i dag viser lands­ka­pet seg i helt for­skjel­lig og nytt lys. Det er så intens at jeg har ikke ord å bes­kri­ve det. Jeg er da ikke Ham­sun eller Shake­speare.

Utsikt fra Fjord­nib­ba over Tem­pel­fjor­den.

Til og med under «van­li­ge» lys­for­hold er utsik­ten fra Fjord­nib­ba over Sas­senfjor­den og Tem­pel­fjor­den upåkla­ge­lig, mildt sagt. Den som har skapt det­te land­s­apet var nok i god stem­ning den­ne gan­gen. Rett og slett utro­lig.

Og nå det­te lys­et …

Bre­front av Tunab­reen i Tem­pel­fjor­den i sol­ned­gan­gens lys.

Her kan man aldri få nok. Jeg må bare retur­ne­re til slike steder så ofte som jeg kan.

Og det er per­fekt timing i dag. Det er litt før klok­ken 4 og sola hol­der på med å fors­vin­ne bak fjel­le­ne i sør­ve­st. Det sis­te sol­ly­set kas­ter utro­li­ge far­ger over fjell, fjord or bre­er.

Sol­ned­gang over Sas­senfjor­den og Nor­dens­ki­öld Land.

Det er en solid fas­tis­dek­ke i den ind­re Tem­pel­fjor­den, untatt Fred­heim hvor isen gikk opp igjen for ikke len­ge siden. Nå hol­der isen på med å leg­ge seg også len­ger ut i Sas­senfjor­den. Det blir spen­nen­de å føl­ge med utvi­k­lin­gen de nes­te ukene også. Her har vi utsik­ten mot Dia­ba­sod­den i Sas­senfjor­den.

Utsikt fra Fjord­nib­ba mot Sas­senfjor­den og Dia­ba­sod­den.

En sis­te liten eks­kurs­jon tar oss fra fjel­lets høy­der til hav­ni­vået ved Fred­heim. Det er kalt i dag, tem­pe­ra­tu­ren lig­ger rundt 25 kul­de­gra­der. Du kan nes­ten se kul­den i far­ge­ne: rosa, lila og blå. Far­ger av frost og is.

Is på kys­ten ved Fred­heim.

Et sis­te glimt østo­ver, inn i Tem­pel­fjor­den, før vi drar hjem. Som sagt, kul­dens far­ger! Bil­det kan gi det en antyd­ning av far­ge­ne – bare en antyd­ning, ikke mer enn det – men det trans­port­e­r­er ikke kul­den og lyde­ne. Still­he­ten er det ene, men lyde­ne som kom­mer fra isen er en annen sak. I over­gangs­so­nen mel­lom fjor­dis og kyst er isen sta­dig i beve­gel­se. Sak­te men bestan­dig. Det er flo og fjæ­re som arbei­der har, kan­skje også noen døn­nin­ger litt len­ger ute i den store Isfjor­den. Isen støn­ner og grå­ter, den hvi­ner og skri­ker. Ikke høyt, men kon­stant.

Is i fjæra i Tem­pel­fjor­den ved Fred­heim.

Til syven­de og sist min nåvæ­ren­de ceter­um cen­seo: jeg har lagd en ny foto­bok som fokus­se­rer på luft­bil­der og viser det ark­tis­ke lands­ka­pet fra et helt nytt per­spek­tiv. I teo­ri­en er boka på tysk, men den har fak­tisk nep­pe noe tekst: 134 fra 137 sider har fan­tas­tis­ke bil­der og ingen tekst uto­ver steds­navn.

Aeri­al Arc­tic viser Jan May­en og Sval­bard fra luf­ten.

Rolfs ny foto­bok Aeri­al Arc­tic viser Jan May­en og Sval­bard frat et helt nytt per­spek­tiv.