spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker

Sorgfjorden

1 = Aeo­lus­ne­set,
2 = Cro­zier­pyn­ten

Map Sorgfjord

 

 

Gener­elt: Loka­li­sert like under 80°N i det nor­døst­li­ge hjør­net av Sval­bard ved inn­gan­gen til Hin­lo­pen­st­re­det, lig­ger en vak­ker liten fjord med en svært inter­es­sant his­to­rie; Sorgfjord, som tid­li­ge­re ble kalt ‘Treu­renburg Bai’.

For mer detal­je­rt informas­jon, se Gui­de­bo­ken for Spits­ber­gen-Sval­bard

Guidebook Spitsbergen-Svalbard

 

 

Geo­lo­gi: Sen-pre­kam­ri­um, ikke-meta­mor­fe sedi­men­ter som kvart­sitt og dolo­mitt, tek­to­nisk defor­mert og for det mes­te med bratt fall. De sam­me berg­ar­te­ne fin­nes leng­re sør i Lomfjord, nor­døst i Hin­lo­pen­st­re­det og på Lågøya.

The mountain Heclahuken east of Sorgfjord

Fjel­let Hekla­hu­ken øst for Sorgfjord.

Steeply dipping upper Precambrian sediments (light-grey quarzitic sandstone and dark silt- and claystone) on the eastern side of the Sorgfjord (Crozierpynten)

Pre­kam­bris­ke sedi­men­ter med bratt fall (lys­e­grå kvarts-sand­stein og mørk silt- og leirstein) på øst­siden av Sorgfjor­den (Cro­zier­pyn­ten).

Anbe­falt bok for lettle­se­lig (helt sant!) informas­jon om Sval­bards geo­lo­gi og lands­kap.

Lands­kap: Lave pla­tå­for­me­de fjell med vide kyst­s­let­ter, hvor­på det lig­ger fle­re velut­vik­le­de seri­er med strand­vol­ler. Inn­lan­det sør i Sorgfjor­den er dek­ket av isbre­er. Sorgfjor­den er et vak­kert tur­om­rå­de. Den nord­li­ge delen av Mag­da­len­af­jel­let kan nås rela­tivt let med noe uthol­den­het og når man er sik­ker på foten.

View over the inner Sorgfjord

Uts­ikt over ind­re Sorgfjord.

Plan­te- og dyre­liv: Ganske øde, uten noe dyre­liv ver­dt å nev­ne. Noen gan­ger kan man se reins­dyr her og fjel­le­ne er, som man kan for­ven­te seg, gode områ­der å fin­ne fjell­ry­pe i. Ant­all gan­ger man har sett hval­ross i områ­det har økt de sis­te åre­ne, som et posi­tivt tegn på at arten gjør come­back i områ­det siden den ble jak­tet til den var nes­ten utryd­det regio­nalt sett på 1950-tal­let.

His­to­rie: Variert. Nav­net ‘Sorgfjord’ stammer fra tiden da hval­fan­ge­re var i områ­det, og hin­ter kanskje til van­ske­li­ghe­te­ne man had­de med isen i det­te hjør­net av Sval­bard, hvor Golf­strøm­mens påvirks­ning avtar. Det kan også vise til den armer­te kon­flik­ten mel­lom hval­fangst­nas­jo­nene Frankri­ke og Neder­land som fant sted her: I 1693 var Sorgfjord vit­ne til det nord­ligs­te sjø­k­rigs­s­la­get som har fun­net sted, da mel­lom et fransk krigs­skip og 40 neder­lands­ke hval­fangst­skip. 13 neder­lands­ke skip ble tatt til fan­ge, res­ten unns­lapp. En liten kir­ke­gård på Eolus­ne­set på vest­siden av Sorgfjor­den er en påmin­nel­se om fare­ne en hval­fan­ger stod oven­for. Fjor­den ble brukt av hval­fan­ge­re på 16- og 1700-tal­let, mest av neder­lands­ke hval­fan­ge­re, men de kan også ha kom­met fra and­re land.

I 1827 ankret engelsk­man­nen Wil­liam Edward Par­ry ski­pet sitt Hek­la på øst­siden av Sorgfjord. Viken lig­ger like sør for Cro­zier­pyn­ten og har siden vært kjent som Hekla­ham­na.

Åsen Flagg­stang­h­au­gen på Cro­zier­pyn­ten er bare 31 meter høyt. Noen gan­ger er det­te mer enn nok for å få en flott uts­ikt. Hekla­ham­na lig­ger på den sør­li­ge siden av Cro­zier­pyn­ten.

Par­ry for­søk­te å nå nord­po­len med spe­si­al­kon­stru­er­te sle­de­bå­ter som kun­ne bli rodd i åpent vann og dratt over isen, men han måt­te snu ved 82°40’N grun­net van­ske­li­ge isfor­hold og strøm­mer som arbei­det mot ham og hans menn. Opp­dagel­sen av den­ne NV-SØ gåen­de strøm­men var i det mins­te en stor opp­dagel­se. En kon­sek­vens av det­te var at Spits­ber­gen ble nær­mest igno­rert av de påføl­gen­de nord­po­leks­pe­dis­jo­nene, som i stedet bruk­te den kana­dis­ke tund­ra­en og nord­li­ge Grøn­land som baser.

Eolus­kor­set på Eolus­ne­set

Kor­set hvor­f­ra den lil­le hal­vøy­en Eolus­ne­set har fått nav­net sitt. Kor­set ble reist den 6. juni 1855 av skip­pe­ren J. Holm­gren, kap­tei­nen for skon­ner­ten Æolus fra Ber­gen. Ski­pet var fan­get i isen et par uker, og da er det selvsagt en god idé å byg­ge et kors – man vet ald­ri hva som kan skje. I 1861 retur­ner­te Æolus med den berøm­te svens­ke forske­ren Otto Torell ombord.

Den svensk-rus­sis­ke Arc-de-Meri­di­an eks­pe­dis­jo­nen (1899-1904) bruk­te øst­siden av Sorgfjord (Heklahamna/Crozierpynten) som et av sine hove­dkvar­ter.

Remains of the buildings of the Arc-de-Meridian-expedition at Crozierpynten

Spor etter bygn­in­ger fra Arc-de-Meri­di­an-eks­pe­dis­jo­nen på Cro­zier­pyn­ten.

 

Lis­ten over de som besøk­te Cro­zier­pyn­ten på 1800- og tid­lig 1900-tal­let er nes­ten en lis­te over “de som var noe” innen ark­ti­sk opp­dagel­se på den tiden… oven­nevn­te Edward Par­ry (1827), den svens­ke dele nav den rus­sisk-svens­ke Arc-de-meri­di­an-eks­pe­dis­jo­nen eta­bler­te sine over­vin­tringskvar­ter her i 1899, og ski­pet Her­zog Ernst fra Schrö­der-Stranz-eks­pe­dis­jo­nen ble tvun­get til å over­vint­re her vin­te­ren 1912-13, mens eks­pe­dis­jo­nens leder, Her­bert Schrö­der-Stranz, selv anta­ge­lig var død på Nord­aus­t­lan­det. Den­ne lis­ten er langt fra kom­plett – for ikke å nev­ne alle fangst­men­ne­ne som over­vin­tret her mens det svens­ke huset fort­satt stod opp­reist.

Stas­jo­nen for Arc-de-Meri­di­an eks­pe­dis­jo­nen på sør­si­den av Cro­zier­pyn­ten ble byg­get i 1899 av den svens­ke delen av eks­pe­dis­jo­nen, og ble sene­re brukt til å over­vint­re her. Eks­pe­dis­jo­nen er over­ras­ken­de lite kjent, men den var svært suk­sess­full og brak­te med seg mye topo­gra­fisk og annet vitenska­pe­li­ge mate­ria­ler hjem uten tap av liv, i mot­set­ning til man­ge and­re eks­pe­dis­jo­ner i star­ten av utfor­skin­gen av pole­ne.

Sene­re ble Sorgfjord vit­ne til ven­de­punk­tet i den skjeb­nes­van­ge­re Schrö­der-Stranz-eks­pe­dis­jo­nen.

Fangst­menn over­vin­tret ikke ofte i Sorgfjord. De fore­trakk Wij­defjord, nabofjor­den leng­re vest, som var let­te­re å nå og ga bed­re jakt­mu­li­ghe­ter. Det var let­te­re å kom­me seg hjem igjen tid­lig om som­me­ren etter en over­vin­tring i Wij­defjord hel­ler enn fra Sorgfjord, hvor dri­vi­sen ofte blok­ker­te pas­sas­jen rundt Ver­le­gen­hu­ken langt uti som­me­ren. Det er fort­sat rui­ner etter jegerhyt­ter på nordsi­den av Eolus­ne­set, men det har ald­ri vært mer enn en liten hyt­te som kun ble brukt til spo­ra­dis­ke jakt­tu­rer fra hove­d­ter­ri­to­riet len­ger vest i Wij­defjord.

Til­ba­ke

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Siste modifikasjon: 04.08.2010 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php