spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
pfeil Svalbard guideboka pfeil
Home* Rei­se­dag­bøker og bil­der → Ark­tisk blogg: Jan May­en, Sval­bard

Arktisk blogg: Jan Mayen, Svalbard

Bli med på rei­ser til Jan May­en og Sval­bard fra din egen sofa! Rolf Stan­ge publi­se­rer inn­trykk og even­tyr fra sine pola­rek­spe­dis­jo­ner mer eller mind­re jevn­lig gjen­nom den ark­tis­ke som­me­ren. Små anek­do­ter, his­to­ri­er og før­stehånds­er­fa­rin­ger, rett fra lengst nord.

Sør­kapp & Horn­sund

Det er jo ikke uten grunn at Spits­ber­gens Sør­kapp er omtalt som et røfft far­vann hvor været plei­er å være dår­lig og kyst­far­van­net vel­dig urent og lang­grunt. Men hvis man er her med en båt som Arc­ti­ca II og på en av de sjeld­ne gode dage­ne, ja da kan det være utro­lig vak­kert og opp­le­vel­ses­rik. Da kan det bli tur både på fast­lands­si­den som på Kiku­tod­den eller på øyene som Tokros­søya.

Etter all dis­se her­li­ghe­te­ne dro vi vide­re til Horn­sun­det.

Bil­de­gal­le­ri – Sør­kapp: Keil­hauf­jel­let & Tokros­søya og Horn­sund

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

I Storfjor­den: Kval­vå­gen & Haketan­gen

Nå var det tid å kom­me søro­ver i Storfjor­den. I mor­gen skul­le vi rundt Sør­kap­pet, iføl­ge den all­mek­ti­ge vær­mel­dinga. Men Storfjor­den er jo også et spen­nen­de områ­de, og vi var på rett plass igjen i rett tid. Spo­rod­den i Kval­vå­gen er et vel­dig spen­nen­de og vak­kert sted. Mye geo­lo­gi der, til og med fots­por etter dino­sau­rer! Og en vak­ker fot­tur.

Litt sene­re og len­ger sør på Haketan­gen fant vi noe som man nep­pe skul­le for­ven­te på et sånt sted: en landings­bane! Den er selv­føl­ge­lig ikke i bruk i dag, men den er fort­satt godt syn­lig. Her ble det boret for olje og gass, for førs­te gang i 1976 og så igjen i 1987, når man nåd­de en dyp­de på 2337 meter. Etter litt mer test­ing i 1988 ble pros­jek­tet avs­lut­tet. Man fant nok gass, men ikke nok for å set­te i gang med pro­duks­jon.

Man kan jo lure på hvor­dan det var mulig den­ne gan­gen. Hele områ­det inklu­dert Haketan­gen lig­ger jo i Sør Spits­ber­gen Nas­jo­nal­par­ken, som ble eta­blert i 1973. Mye av regel­ver­ket er fort­satt det sam­me. I dag må vi reg­ne oss hel­di­ge at vi fort­satt har lov til å gå i land og ta en liten spa­ser­tur her, og den­ne gan­gen var det lov til å lete etter olje og gass og eta­ble­re og bru­ke en landings­stri­pe. Det kan en jo få til å lure litt med tan­ke på at regel­ver­ket hovedsak­lig fort­satt er det sam­me.

Bil­de­gal­le­ri – I Storfjor­den: Kval­vå­gen & Haketan­gen

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

I Hin­lo­pens­tre­tet (II)

En dag til i Hin­lo­pens­tre­tet – og for en dag! Vi så på mens en hel flokk isbjør­ner holdt på med fro­kos­ten, gjor­de en vel­dig vak­ker fot­tur på Wil­hel­møya og sene­re så vi noen knølh­val mens de holdt på med mid­da­gen. Atter en utro­lig vak­ker dag!

Bil­de­gal­le­ri – Hin­lo­pens­tre­tet (II): Isbjør­ner, Wil­hel­møya & knølh­va­ler

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

I Hin­lo­pens­tre­tet (I)

Nå da vi had­de vi kom­met inn i Hin­lo­pen fra sør­si­den var det bare å sei­le litt vide­re for noen akti­vi­te­ter, opp­le­vel­ser og dyre­li­vet i det­te vak­re områ­det. Vi skul­le ikke bli skuf­fet. Dagen begyn­te med en god fot­tur opp på en høy­de på Von Otterøya med vak­re utsik­ter alle vei­er. Sene­re ble det en liten tur til på en av de man­ge små øyene i Hin­lo­pen, og sent på kvel­den var Alkef­jel­let saken. Alkef­jel­let er jo all­tid noe vel­dig spe­sielt, men den­ne kvel­den far det helt uto­ver enhver for­vent­ning. Utro­lig vak­kert og impon­e­ren­de!

Bil­de­gal­le­ri- Hin­lo­pens­tre­tet: Von Otterøya, Smit­tøya, Alkef­jel­let

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Rund Nord­aus­t­lan­det: langs bre­fron­ten til Aus­t­fon­na

Nå da vi aller­e­de var så langt øst som Storøya tenk­te vi at det var greit å sei­le hele vei­en rundt Nord­aus­t­lan­det. Og det var det vi gjor­de. Dagen var litt grå, men lys­et var fak­tisk godt egnet til å kal­le de fan­tas­tis­ke far­ge­ne til isen og van­net frem. En del av fon­na, i et områ­de kalt for Domen, har fak­tisk frems­tøtt fle­re kilo­met­re. Det er sted­vis utro­lig mye breis som dri­ver i havet.

Bil­de­ne får fortel­le his­to­ri­en. Det var utsik­ten som vi had­de det mes­te av dagen 🙂

Bil­de­gal­le­ri – Nord­aus­t­land: Aus­t­fon­na fra Domen til Brås­vell­breen

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Raschøya & Storøya

Vi begyn­te dagen med en tur på Raschøya i sol­skinn. Gode grei­er. Det kan godt hen­de at vi ikke vil få alt­for mye av beg­ge deler – fot­tu­rer og sol­skinn – de nes­te dage­ne. Men utsik­ten her fra Raschøya, over øyer, bukter og den store isfon­na på Nord­aus­t­lan­det, er utro­lig vak­ker og impon­e­ren­de.

Det kom ikke helt ufor­ven­tet at sola gjem­te seg bak sky­er og tåke så snart vi nåd­de frem til Storøya sene­re. En høyark­tisk øy, ikke for men­nes­ker, hel­ler for hval­ros­ser og isbjør­ner, kar­rig og tåke­te. Lik­e­vel fikk vi gå i land to gan­ger på Storøya, i nær­he­ten av hval­ros­se­ne på nordspis­sen og ved Ymer-hyt­ta fra den svens­ke ekspe­dis­jo­nen i 1980l

Nå har vi man­ge sjø­mil foran oss når vi sei­ler rundt Nord­aus­t­lan­det.

Bil­de­gal­le­ri – Raschøya, Storøya

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Nord­re Repøya, Karl XII-Øya, Orvin Land: det ytters­te Sval­bard

Den­ne vak­re delen av ver­den lå åpent foran oss. Været var bra, kurs satt for spen­nen­de øya. Det er livet!

Ilands­tign­in­ger på små, avsi­des­lig­gen­de, ville ark­tis­ke øyer er all­tid spen­nen­de. Og det skul­le vi få fle­re av i dag. Nord­re Repøya, Karl XII-Øya, en pas­sas­je av Foynøya i dri­vi­sen. Fan­tas­tis­ke øyer, en vill og vak­ker ver­den. Litt rart bare at vi ikke så noe av isbjørn. Hvor er det blitt av dem? Uan­sett, vi had­de en fan­tas­tisk dag, men man begyn­ner jo å lure litt.

Så fulg­te den vak­res­te ark­tis­ke kvel­den man kun­ne tenkt seg, lengst mot øst i Orvin Lan­det. For anker i den sis­te buk­ta før den store bre­fron­ten av Leigh­breen og Aus­t­fon­na over­tar hele kyst­lin­jen vide­re most øst. For et lys, for et syn!

Bil­de­gal­le­ri – Nord­re Repøya, Karl XII-Øya, Orvin Land

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Fra Rijpfjor­den til Zorgd­ra­gerfjor­den og vide­re til Duvefjor­den

Med tan­ke på vær­mel­dinga var våre for­vent­nin­ger for den­ne dagen litt begren­set. Gle­den var der­for stor da været var godt nok for noen flot­te fot­tu­rer. Til å begyn­ne med gikk vi fra Rijpfjor­den til Zorgd­ra­gerfjor­den, inklu­dert en liten kry­s­ning av en del av polarør­ken­lands­ka­pet i inn­lan­det, bor­te fra kys­ten. Et områ­de som man ikke får opple­ve så ofte. Og det sam­me gjel­der vel Zorgd­ra­gerfjor­den.

Sene­re ble det en vak­ker tur til, i den nord­vest­re delen av Duvefjor­den. Da kom til og med sola ut.

Uto­ver kvel­den ble lys­et så utro­lig vak­kert at det ble til og med en liten kveld­stur på top­pen av hele den­ne dagens pak­ken, på øst­siden av Duvefjor­den.

Bil­de­gal­le­ri – fra Rijpfjor­den til Zorgd­ra­gerfjor­den og vide­re til Duvefjor­den

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Nor­dens­ki­öld­buk­ta og Rijpfjor­den

En dag i noen av Sval­bards mest avsi­desl­eg­gen­de og mest sjel­dent besøk­te far­vann. Det er helt klart til­fel­let på den ves­t­re siden av Nor­dens­ki­öld­buk­ta på nordsi­den av Nord­aus­t­lan­det: et dår­lig kart­lagt far­vann med man­ge grun­ner. Det er nep­pe man­ge skip som fer­des her.

Men Hein­rich tar sin god båt Arc­ti­ca II jo nes­ten over­alt. På den­ne måten fikk vi den sjeld­ne muli­ghe­ten å gå på bre­tur på Sabi­ne­breen i Sabi­ne­buk­ta.

Sene­re fikk vi se noen mek­ti­ge isbre­er fra et mer van­lig per­spek­tiv ved Rijp­b­reen i Beng­ts­sen­buk­ta.

Vi avs­lut­tet dagen i Wordie­buk­ta med et besøk til værst­as­jo­nen Hau­de­gen fra kri­gens mør­ke dager.

Bil­de­gal­le­ri – Nor­dens­ki­öld­buk­ta & Rijpfjor­den: Sabi­ne­breen, Rijp­b­reen og Hau­de­gen-stats­jo­nen

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Fra Kapp Rubin til Ekstrem­fjor­den

Hele nat­ten steam­te vi mot nor­døst. Det er man­ge sjø­mil som skal til­ba­ke­leg­ges. Tusen takk til alle som har bidratt til å hol­de båten på kurs gjen­nom nat­ten!

Dagen begyn­te litt sene­re enn van­lig med en ilands­tig­ning på Kapp Rubin, et kar­rig og stei­ne­te for­land på nordsi­den av Nord­aus­t­lan­det. På leting etter spor etter en tra­gisk over­vint­ring i 1908-09. Vi fant en grav og litt småt­te­ri mel­lom stei­ne­ne, men sel­ve hyt­ta er som kjent bor­te for godt. Det sam­me gjel­der even­tu­el­le res­ter etter Theo­dor Ler­ner, som var ute på leteek­spe­dis­jon etter Schrö­der-Stranz i 1913 og måt­te til­brin­ge en stund her etter ski­pet had­de gått tapt i isen.

Sene­re ble det en tur i Ekstrem­fjor­den. Rart navn, men såvidt som kjent fin­nes det ingen erkla­ring for det. Men på noen måter er nav­net jo pas­sen­de. Eks­em­pel­vis med tan­ke på de ekstre­me meng­d­er plast­søp­pel som lig­ger her. Det var en del mind­re da vi sene­re dro fra stedet, men fort­satt mer enn nok. Uto­ver det­te er lands­ka­pet ekstremt kar­rig og det er ekstremt med stein her. Men utsik­te­ne er ekstremt vak­ker.

Bil­de­gal­le­ri – Nor­dens­ki­öld­buk­ta: Fra Kapp Rubin til Ekstrem­fjord

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Opphavsrett: Rolf Stange
css.php