Bli med på rei­ser til Jan May­en og Sval­bard fra din egen sofa! Rolf Stan­ge publi­se­rer inn­trykk og even­tyr fra sine pola­rek­spe­dis­jo­ner mer eller mind­re jevn­lig gjen­nom den ark­tis­ke som­me­ren. Små anek­do­ter, his­to­ri­er og før­stehånds­er­fa­rin­ger, rett fra lengst nord.

søn
15 aug
2021

Når det er snakk om Nord­kap­pet ten­ker de fles­te vel på Nor­ges berøm­te Nord­kapp. Men Sval­bard har sitt eget Nord­kapp. Også Sval­bards Nord­kapp lig­ger på en øy og den er hel­ler ikke den lands­pis­sen som lig­ger lengst mot nord i områ­det.

Å stå der oppe, i snø­by­ger og noen øye­b­likk her og der med utsikt på Sjuøya­ne, det er noe helt spe­sielt!
Og det sam­me kan man nok si over isbjør­nen som rus­let rundt på et isflak ikke langt bor­te fra oss, med Sjuøya­ne i bak­grun­nen.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

lør
14 aug
2021

Sjø­vei­en var litt hum­pe­te i går, så vi valg­te å kas­te anke­ren i Mos­sel­buk­ta. Egent­lig had­de vi aller­e­de satt kurs for Ver­le­gen­hu­ken og Nord­aus­t­lan­det, men det fikk ven­te litt til været had­de roet seg, noe som iføl­ge vær­mel­dinga skul­le skje i dag.

Så vi fikk en tur i nyde­li­ge omgi­vel­ser, med store stren­der mel­lom sel­ve buk­ten og noen store lagu­ner, med mye driv­ved og dess­ver­re også mye plast.

Lands­ka­pet blir mer vids­trakt og goldt her på øst­siden. Det er mye som har skjedd her i Mos­sel­buk­ta i gam­le dager, Nor­dens­ki­öld had­de hovedk­v­ar­ter­et sitt, Pol­hem, her i 1872-73 og i 1912 kom folk fra den ulykke­li­ge Schrö­der-Stranz-ekspe­dis­jo­nen gjen­tat­te gan­ger gjen­nom områ­det.

Nå har vi satt kurs for Nord­aus­t­lan­det.

fre
13 aug
2021

Med tan­ke på været er dagen slik som en kan for­ven­te på en fre­d­ag, den 13. Men i det minds­te lig­ger vi nå øst for det områ­det hvor vin­den blå­ser på det ster­kes­te. Det er grå, kaldt og litt våt her i Lief­defjor­den, men ikke noe pro­blem å gå i land ved Vil­la Oxford, en ekte Nøis-hyt­te byg­get i 1924, og å ta en tur langs sør­si­den av Reins­dyr­flya.

Sene­re går vi i land en gang til for å ta en titt på etter­la­tens­ka­per etter de mør­kes­te åre­ne på Sval­bard, den and­re ver­dens­kri­gen. Tysker­ne had­de en værst­as­jon som de kal­te for „Kreuz­rit­ter“ i det­te områ­det, og man kan fort­satt se noen spred­te res­ter etter den i dag. Det inklu­de­rer gra­ven til stas­jons­sje­fen, som spreng­te seg selv i lufta ved en ulykke rett før avhen­tin­gen.

tor
12 aug
2021

Klar sikt igjen, og meget vak­kert lands­kap har i Mag­da­le­nefjor­den.

Vi dro av går­de for å fin­ne alke­kon­ger, men det førs­te vi fant – eller som fant oss – var fjell­re­ver. Ikke mind­re enn 6 stykker, inklu­dert 3 blå­rev. Utro­lig nysgjer­rig og ikke redd for noen ting. Til syven­de og sist var det bare å ta red­nings­ves­te­ne bort.

Sene­re fant vi også alke­kon­ge­ne.

Og været kom også inn som for­ven­tet. Det nord­vest­li­ge hjør­net av Spits­ber­gen er ofte et gans­ke røfft områ­de, og slik ble det også i dag. Da var det bare å dra vide­re østo­ver før vin­den vir­ke­lig kom­mer hit som den skal iføl­ge vær­mel­dinga.

ons
11 aug
2021

Dagens vær er ikke det bes­te, men uan­sett tar vi en liten spa­ser­tur i Engelskbuk­ta og beund­rer blom­s­ter og noen gra­ver og en spek­kovn fra den tid­li­ge hval­fangst­pe­ri­oden.
 
 

Sene­re besøker vi Ny-Åle­sund med alt som føl­ger med: gam­le his­to­ri­er og modern forsk­ning, Kongsfjord­bu­tik­ken og kull­gru­ve­drift, nord­pol­ek­spe­dis­jo­ner og byliv på (nes­ten) 79 gra­der nord.

Iføl­ge vær­mel­dinga blir det grå­vær også de nes­te dage­ne og nord­lig vind i mor­gen. Vi pei­ser avs­ted og nord­o­ver før mot­vin­den set­ter inn.

tir
10 aug
2021

For­lands­un­det var fort­satt gjemt i tåka, så det var bare å fort­set­te. Vi prøv­de St. Jons­fjor­den. Snakk om rett plass og rett tid! Det var vak­ker sol­skinn på bree­ne der inne. Det var vel­dig mye breis som drev i fjor­den, fra de 2 vel­dig akti­ve bree­ne lengst inne. En av dem hol­der for tiden på å frems­tø­te; posis­jo­nen vi had­de nådd med Anti­gua i 2019 vis­te seg å være inn­tatt av breen nå. Nabob­reen trek­ker seg til­ba­ke, som de fles­te av Sval­bards isbre­er.

Det var bare å bru­ke hele dagen i områ­det, så det ble fjell­tur, skip­s­crui­se og en ilands­tig­ning på en småøy som had­de kom­met frem fra isbreen i de sis­te åre­ne. Det er sik­kert ikke man­ge som had­de vært i land der før oss!

man
9 aug
2021

Det er fort­satt man­dag, 09. august, og dagen har enda ikke tatt slutt. Etter en liten stund med tåke og noen døn­nin­ger hil­ser For­lands­un­det med sol og fle­re dusin finnhva­ler!

Sene­re den sam­me kvel­den kom­mer tåka inn igjen akku­rat etter vi had­de drop­pet anke­ren ved Prins Karls For­lan­det. Lik­e­vel gikk vi en liten tur i land for å se på en grup­pe hval­ros­ser der.

man
9 aug
2021

Det var overs­ky­et i dag, men lik­e­vel fint og stil­le og Erd­mann­flya lå fris­ten­de rett foran oss, en uts­trakt tun­dras­let­te med man­ge reins­dyr og vak­kert lands­kap. Vi bruk­te det mes­te av dagen å krys­se Erd­mann­flya og møt­te Hein­rich og Arc­ti­ca II igjen i Ymer­buk­ta. Etter en sving inno­ver Esmark­breen er vi nå i ferd med å for­la­te Isfjor­den. Ver­den rundt oss lig­ger i tåka, men det er lik­som godt å få en pau­se nå. Sene­re skal vi set­te kurs nord­o­ver gjen­nom For­lands­un­det.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

søn
8 aug
2021

Ende­lig, etter nes­ten 2 år, kan vi sei­le igjen på Sval­bard! Vi kan nes­ten ikke tro det, men nå er vi under­veis, skip­per Hein­rich, min kol­le­ga Hel­ga, jeg og ni som ser frem til å opple­ve mye de nes­te 18 dager.

Vi får en ilands­tig­ning aller­e­de den førs­te kvel­den, i Bore­buk­ta, på nordsi­den av Isfjor­den. En hval­ross og fan­tas­tisk utsikt over et ustrakt slettel­and i mid­natt­so­lens lys.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

tor
5 aug
2021

Som sagt lig­ger foku­set på livet uten­dørs i dis­se dage­ne og i til­legg er det jo all­tid noe å gjø­re i Lon­gye­ar­by­en. Så lap­top­pen står for det mes­te på stand­by og bra er det. Men vand­res­tø­v­le­ne er hyp­pig i bruk, eller zodiac’en.

SV Anti­gua til­ba­ke på Sval­bard

Anti­gua i Ymer­buk­ta.
Vi tok en tur bor­to­ver dit for å møte ski­pet der.

Gode gam­le Anti­gua er til­ba­ke! Vi tok gum­mi­bå­ten ut for å møte ski­pet i Ymer­buk­ta hvor de had­de ankret opp for å få en liten pau­se etter overfar­ten. Det var bra å se skip­per Mario og hele beset­nin­gen igjen! Vi tok anled­nin­gen sam­men for å gjø­ren en liten avs­tik­ker til Coles­buk­ta før vi nåd­de frem til Lon­gye­ar­by­en hvor manns­ka­pet nå hol­der på med å gjø­re ski­pet klart før den førs­te turer begyn­ner nes­te uke. Jeg ser frem til å være med i noen uker fra slut­ten av august. Men først skal jeg ut med SY Arc­ti­ca II, en lokal seil­båt.

Med Mario, kapt­ein på SV Anti­gua, i Coles­buk­ta.

Pyra­mi­den og Dick­son Land

Nå er det aller­e­de gått en stund siden vi var i Pyra­mi­den i juli. En av våre turer had­de til for­mål å fin­ne en forst­einet skog som ble til­dek­ket med silt og lei­re en gang for snart 400 mil­lio­ner år siden. Man­ge trær står fort­satt sånt i fjel­let som de voks­te den­ne gan­gen, til en flom brak­te sedi­men­tene som øde­la sko­gen. I dag gjør elvas eros­jon at deler av sko­gen kom­mer frem til dagens lys igjen her og der. En annen del had­de vi aller­e­de sett i fjor, men hvis man er så hel­dig å være i områ­det under det­te geo­lo­gisk kor­te øye­b­lik­ket når sko­gen lig­ger i dagen for snart å bli øde­lagt og bor­te for godt, så er det bare å ta anled­nin­gen.

Og ellers mener jeg uan­sett at Dick­son Land er bland Sval­bards vak­res­te strøk!

Gal­le­ri – i og rundt Pyra­mi­den

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.