Bli med på reiser til Jan Mayen og Svalbard fra din egen sofa! Rolf Stange publiserer inntrykk og eventyr fra sine polarekspedisjoner mer eller mindre jevnlig gjennom den arktiske sommeren. Små anekdoter, historier og førstehåndserfaringer, rett fra lengst nord.
Det har vært litt stille på denne siden i det siste. Livet skjer ikke på nettet. Svalbard er livet. I hvert fall en god del av det som jeg synes er et godt liv. Det er høysesong nå, og det er helt fantastisk, fint vintervær, kaldt og godt. I går kveld var det 30 kuldegrader i Adventdalen.
Utsikt over den islagte Sassenfjorden.
Og det har vært kaldt allerede i en stund. Det er mer is i fjordene enn det har pleid å være de siste årene. Sassenfjorden er islagt, som man kan se på bildene her, noe som vi ikke har hatt de siste årene. Iskanten gikk i går fra Diabasodden til Gåsøyane.
Kysten i Sassenfjorden, med utsikt mot vest. Dickson Land til høyre i bakgrunnen.
Man regne seg som heldig hvis man får stå ved Sassenfjordens kalde kyster en stund. Man ser ut over isen og all den herligheten. Her er det lett å glemme verdens katastrofer i en liten men verdifull stund. Det er bra.
I denne forstand ønsker jeg alle sammen som leser denne lille meldingen (og alle andre) gode og fredelige påskedager!
Og fordi det er så vakkert: et bilde til med utsikten fra Elveneset over Sassenfjorden.
Kysten på Elveneset i Sassenfjorden, med utsikt mot øst, innover Tempelfjorden.
Jan Mayen 2015 … det er nå historie. Det finnes opplevelser som er vanskelige å gjenta, det er ikke «bare bare» (spesielt hvis det er snakk om en øy som nå i praksis er stort sett stengt for offentligheten, men det er en annen sak).
Denne gangen nådde vi toppen av Beerenberget og mer. Du kan, som vanlig, lese litt om det og se en del bilder i reisebloggen min (juni 2015, engelsk). Men Pascal Prinz tok en del video og nå fikk han lagd en vakker liten film om denne fantastiske opplevelsen:
Ved å laste ned videoen godtar du personvernreglene til YouTube. Finne ut mer
Polarnattens magi i Norge nærmest nordpolen: Svalbard. En dag i Adventdalen, ikke langt fra Longyearbyen. En «dag» på 78 grader nord i midten av november, fra det siste man får av dagslys midt på dagen til mørket som kommer snart på ettermiddagen.
De siste to dagene. En morgen i Sørkjosen, seilasen i Reisafjorden (veldig vakkert, men ingen hvaler der denne dagen – vel, vi hadde jo sett masse allerede før) og Hamnes på Uløya. Et veldig vakkert sted. Der fikk vi nyte noen fine turer i knallvær, noen få minusgrader og solskinn, så mye som man bare får her i nord nå i november.
Så fulgte den siste etappen tilbake til Tromsø. Og dermed avsluttet vi denne vakre reisen og samtidig var det slutten av min sesong under seil i norden for i år. Antigua og Meander, vi seest neste år på Svalbard! Jeg ser frem til dere!
Som sagt hadde vi spart spekkhoggere opp til i dag 🙂 selvfølgelig er det umulig å planlegge sånt, men av og til er realiteten jo enda bedre enn de man hadde drømt om.
Være var jo ganske eventyrlig. Snø og hagl, dramatisk lys, ganske kraftig vind. Og vi i midten av det hele, med dusinvis av spekkhoggere overalt rundt omkring oss. Utrolig.
Det var bra senere med en liten spasertur i Sørkjosen.
Sola smilte i dag – i hvert fall i 5 timer. Dagene holder jo på med å bli kortere og kortere her i nord nå. Snart blir det polarnatt. Men lyset kan jo være så utrolig vakkert her nå.
Så bega vi oss på leting etter hval i dag også, og det ikke uten suksess. Spekkhoggere får vente til i morgen, men ellers fikk vi hele pakken – knølhval, finnhval.
Så kom nordlyset, og vi rundet dagen av med en tur med lettbåten inn til havna og til pubben på Spildra.
Kvænangen – det er nå stedet for oss som drømmer om hvaler og nordlys.
De beste dagene er jo gjerne de som begynner med lave forventninger. Dårlig vær, lave skyer, vind og bølger. Da blir det vel ikke mye av whalewatching og nordlys, vil en da kanskje tro. Men bare se det som vi fikk oppleve! Bildene får fortelle historien 🙂
Da er jeg plutselig tilbake ombord på gode gamle SV Antigua i Tromsø. Planen er å seile nordover, med håp om nordlys og hvaler.
Den første kvelden tar vi turen til Finnkroken på Reinøya. Et veldig vakkert sted med mye historie og veldig hyggelige folk som liker å fortelle om stedet, fra steinalderen til i dag. Tusen takk, Jo Martin, Elin og Øyvind!
Dagen begynte med en vakker fottur på Danskøya. Ikke verdens lengste fottur, men likevel anledning til å brenne noen kalorier takket den dype snøen. Smeerenburgfjorden viste det fantastiske landskapet sitt i utrolig vakkert lys.
Senere håpet vi å kunne seile sørover, men det ble ikke noe av grunnet manglende vind. Derfor rakk vi å hoppe i land i Ebeltofthamna for en liten kveldstur til den gamle tyske værstasjonen som var i bruk fra 1912 til 1914.
Videre til den vestre delen av Spitsbergens nordkyst. Det var på tid å få noen sjømil bak seg. En morgen i Liefdefjorden. Vakkert landskap, vakkert vær og lys.
Vi kunne godt ha brukt hele dagen i Liefdefjorden, men vi hadde bestemt oss å besøke den litt legendariske øya Moffen. Været lå tilrette for oss, så det var bare å sette kurset dit. Det ble en veldig vakker kveld på den lille øya.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.