Foynøya

Foynøya 1

Ver­dens ende! Foynøya er en liten, stei­ne­te øy som er opp­kalt etter hval­fangst­pio­né­ren Svend Foyn. Den had­de nok ikke vært kjent for noen and­re enn et par Sval­bard-fri­ker, hvis ikke luft­ski­pet Ita­lia av Umber­to Nobi­le had­de kras­jet her den 25. mai 1928. Seks menn fors­vant sam­men med en del av luft­ski­pet som ble dre­vet avgår­de og sann­syn­lig­vis styr­tet like etter (de over­le­ven­de så røyk i det fjer­ne). En mann døde på hove­du­lykke­om­rå­det. De res­teren­de ni men­ne­ne ble sit­ten­de fast på isen. Blant dem var Nobi­le, som had­de bruk­ket et ben.

Res­ten, inklu­dert red­nin­gen fra den rus­sis­ke isbry­te­ren Kras­sin er his­to­rie. Man­ge manns­kap og fri­vil­li­ge prøv­de å fin­ne og hjel­pe det sav­ne­de manns­ka­pet fra Ita­lia. De let­te med fly, båt, og isbry­te­re. Noen også på ski og med hun­de­sle­der. Blant red­nings­manns­ka­pe­ne var et team beståen­de av to menn, neder­lands­ke Josef («Sjef») van Don­gen og ita­li­en­ske Gen­na­ro Sora. De stran­det på Foynøya den 4. juli 1928 og måt­te til­brin­ge ni dager på den øde øya inn­til de ble red­det av et svensk fly.

Foynøya 2

Foynøya er en full­sten­dig øde, og ugjes­t­mild øy. Det er van­skel­ig å lan­de på den stei­ne­te kyst­lin­jen, som ikke er skjer­met i det hele tatt, og det er ofte en isbjørn som lus­ker rundt i områ­det. Det er ikke mye annet her enn berg­ar­ten gra­nitt, driv­ved, og noen områ­der med mose og lav­pu­ter. På klip­pene hek­ker teis­ter.

← Til­ba­ke