spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
pfeil Svalbard guideboka pfeil
Marker
Home

Års-Arkiv: 2024 − Nyheter


Sval­bard ski­ma­ra­ton i vind og kul­de

Årets Sval­bard Ski­ma­ra­ton gikk av sta­belen på lør­d­ag mor­gen. Kraft­ig vind og kul­de gjor­de van­skel­ig og til og med truet å set­te en stop­per for arran­ge­mentet eller kre­ve en rute­end­ring. Ras­fa­ren lå på nivå 3 («bety­de­lig») og Toda­len er kjent som et områ­de med ras­fa­re.

Svalbard skimaraton

Sval­bard ski­ma­ra­ton gikk for seg på lør­d­ag mor­gen i Toda­len under kre­ven­de for­hold med kraft­ig vind og 12 kul­de­gra­der.

Ras­fa­ren ble ivare­tatt av et lag av eks­per­ter som gjor­de en befa­ring rett før start med heli­ko­pter og på bak­ken og etter deres tom­mel-opp kun­ne løpet begyn­ne med en liten forsk­in­kel­se. Antall del­ta­ker lå på hele 648. Blant dem var kjen­di­ser som OL-vin­ne­ren Olaf Tuf­te samt fle­re prof­fer, ambi­siø­se ama­tø­rer, frit­idsid­rett­su­tø­ve­re og fami­lier med barn som tok anled­nin­gen til en kre­ven­de tur. Del­ta­ker­ne kun­ne vel­ge mel­lom halv­ma­ra­ton of den ful­le distan­sen.

Svalbard Skimaraton

Pet­ter Sol­eng Skin­stad vant med 2:19:11, tett fulgt av Eivind Vold.

Løpet ble en tøff utford­ring, med vind, kul­de og i over­kant av 400 høy­de­me­ter.

Svalbard Skimarathon, isbjørnvakt

And­re steder i ver­den ville det­te syn­et straks ha ført til en stor poli­ti­oper­as­jon. På Sval­bard er det helt van­lig med isbjørn­vak­ter fle­re steder langs løpet 🙂

Noen fle­re inn­trykk av årets ski­ma­ra­ton.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Lon­gye­ar­by­en og ener­gi­ver­ket sitt

Det er vel en slags rund­bren­ner i Lon­gye­ar­by­en. Man kun­ne uten tvil skri­ve en bok om for­syn­in­gen av den lil­le byen med strøm og var­me. Noen kom­mer sik­kert til å gjø­re det en gang (helt sik­kert ikke under­te­g­ne­de). Det er mer en nok å fortel­le.

Som kjent (trykk her for en kjapp repe­tis­jon) var Lon­gye­ar­by­ens ener­gi­for­sy­ning basert på kull i mer enn 100 år. I fjor høst ble den omstilt på die­sel. Det er bare en mel­lom­løs­ning til man har et nytt per­ma­nent sys­tem på plass som kan leve­re strøm og var­me til Lon­gye­ar­by­en på en påli­te­lig og mil­jø­venn­lig måte, helst uten CO2-utslipp. Hva det kan være har man aller­e­de debat­tert om i man­ge år men fort­satt er det ingen som vet hva det vil bli. I fle­re leser­brev til Sval­bard­pos­ten har det vært snakk om et eget atom­kraft­verk til den lil­le byen med sine 2500 inn­byg­ge­re.

Energiverk Longyearbyen

Ener­gi­ver­ket i Lon­gye­ar­by­en: for­syner folk med strøm, var­me og snak­kis.

Drifts­pro­blemer og kapa­si­tets­flas­ke­hal­ser

Men drif­ten av den nye die­sel­ba­ser­te løs­nin­gen har så langt vært alt annet enn knir­ke­fri. Det har vært en del teknis­ke pro­blemer inklu­dert en hava­ri av en motor i et reser­ve­kraft­verk som nes­ten gikk som en eks­plos­jon. En ansatt fikk nær­kon­takt med en del olje og motor­de­ler, hel­dig­vis uten nevn­ever­di­ge ska­der.

Fors­va­ret stil­ler opp

Etter det­te hava­riet uttal­te Sys­sel­mes­ter Lars Fau­se at Lon­gye­ar­by­ens ener­gi­for­sy­ning ikke var robust nok, spe­sielt i den kal­de års­ti­den. Så han tok fatt i tele­fo­nen og be Fors­va­ret å kom­me til unn­set­ning. Fors­va­ret har mobi­le kraft­verk som kan set­tes opp hvor som helst på kort var­sel, og det ble gjort i Lon­gye­ar­by­en innen­for en ukes tid. Fors­va­rets gene­ra­to­rer er nå byens reser­ve­sys­tem, men det er bare en mel­lom­løs­ning.

Luft­fors­va­ret kom­men­ter­te situas­jo­nen slik at, hvis nød­ven­dig, kun­ne de eva­kue­re hele Lon­gye­ar­by­en til enhver tid på kort var­sel. Det­te dras­tis­ke til­ta­ket kan bli aktuelt der­som ener­gi­sys­temt skul­le svik­te totalt. I det­te til­fel­let vil det ikke ta mye tid til man vil kom­me i en svært van­skel­ig og muli­gens far­lig situas­jon, spe­sielt i den kal­de års­ti­den. Tem­pe­ra­tu­rene i de sis­te ukene har ofte lig­get under 20 minus­gra­der. Man­ge hus i Lon­gye­ar­by­en er gans­ke gam­le og har dår­lig iso­las­jon, og hvis fjernv­ar­men fal­ler bor­te vil det snart bli umu­lig å bo her. Uten strøm og var­me ville også vann­for­syn­in­gen snart bry­te sam­men. Til og med med strøm og var­me kan det være gans­ke kre­ven­de i lengre kul­de­pe­ri­o­der, som man kun­ne opple­ve i Lon­gye­ar­by­en i det sis­te.

Prisø­knin­ger ven­tet

Ingen vet hvor­dan Lon­gye­ar­by­ens ener­gi­pro­duks­jon vil se ut i fremt­iden. Men én ting er klar: den vil kos­te mye pen­ger. Den lil­le byen vil nep­pe kun­ne beta­le hele pris­lap­pen selv, og pen­ge­støt­te fra reg­je­ri­n­gen vil spil­le en sen­tral rol­le. Lik­e­vel vil det uten tvil også kos­te lokal­be­fol­knin­gen og nærings­li­vet dyrt. Det er klart at man vil få øken­de pri­ser, ut fra et aller­e­de vel­dig høyt pris­ni­vå. Lokals­ty­ret debat­te­rer saken mens jeg skri­ver.

Die­sel­kraft­ver­ket dri­ves uten til­l­atel­se

For å gjø­re saken enda «bed­re» ble det nylig kjent at die­sel­kraft­ver­ket dri­ves for tiden uten nød­ven­dige til­l­atel­ser. Ledel­sen i Sval­bard Ener­gi AS, som eies av Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re, gikk ut ifra at det hol­der med til­l­atel­sen som galdt kull­kraft­ver­ket, også med tan­ke på at utslip­pene fra die­sel­kraft­ver­ket reg­nes gener­elt som lave­re. Det er det fak­tisk folk som tvi­ler på, men uan­sett har Mil­jø­di­rek­to­ra­tet nå gjort det klart at det er ikke nok med den gam­le til­l­atel­sen. Nå job­ber man med å få papi­re­ne i orden. Det var sik­kert med lettel­se at man fikk høre at Mil­jø­di­rek­to­ra­tet vet om den sen­tra­le betyd­nin­gen som ener­gi­ver­ket har for Lon­gye­ar­by­en og at de har ingen pla­ner om å kre­ve drift­stans.

Kraftwerk Longyearbyen

Ener­gi­ver­ket i Lon­gye­ar­by­en: «lega­li­se it» 😅
med et dis­kré hint mot en helt annen debatt.
Uten egen inter­es­se i saken som ble til­føy­et det opp­rin­ne­li­ge bil­det skapt av Wol­fang Hüb­ner-Zach.

Det fan­tes for­res­ten også en die­sel­kraft­verk i den tid­li­ge­re gru­ve­bo­set­nin­gen Sveagru­va i Van Mijenfjor­den. Det mes­te av Svea ble ryd­det opp og fjer­net de sis­te åre­ne. Det fin­nes folk som kjen­te til kraft­ver­ket i Svea mens den var i drift som sier at det ville vært helt per­fekt for Lon­gye­ar­by­en.

Ener­gi­ver­ket fra Svea ble til skrap­jern for ikke len­ge siden.

Men gene­ra­to­re­ne til Lun­ckef­jel­let, Sveas sis­te gruve (som aldri ble tatt i pro­duk­tiv drift) vil snart bli instal­lert i Lon­gye­ar­by­en og tje­ne som reser­ve­sys­tem, slik at Fors­va­rets gene­ra­to­rer kan flyt­tes til­ba­ke.

Ny fis­ke­art fun­net i Eskerd­a­len

Man for­ven­ter nep­pe å fin­ne mye fisk i Sval­bards elver som har vann løpen­de bare i noen få måne­der om som­me­ren. Sjørøya er vel kjent og en populær mat­fisk. Den fin­nes spe­sielt i stør­re inns­jøer og lagu­ner og i kor­te, men for­holds­vis store elver som for­bin­der dis­se inns­jøe­ne og lagu­nene med havet. Den inva­si­ve puk­kel­lak­sen er også blitt gans­ke van­lig, han fin­nes på de sam­me stede­ne som sjørøya.

Fisk i Svalbards elver, sjørøye og pukkellaks

Fisk i Sval­bards elver: sjørøye og puk­kel­laks.

Når du tar en tur østo­ver fra Lon­gye­ar­by­en, eks­em­pel­vis til Tem­pel­fjor­den eller øst­kys­ten, vil du pas­se­re Esker­fos­sen i Eskerd­a­len. Det er et vak­kert sted og her tar man gjer­ne en pau­se.

Eskerfossen

Esker­fos­sen om vin­te­ren.

Kom­mer du til Esker­fos­sen nå vil du kun­ne se noe som man nep­pe for­ven­ter å se: inn­frys­set i fos­sen, rett under isens over­fla­te, ser man fisk.

Eskerfossen med fisk

Esker­fos­sen med fisk.

Det å se fisk i en fros­sen foss er vel uvan­lig og over­ras­ken­de nok i seg selv. Men det kom­mer i til­legg at det er snakk om en type fisk som ikke er kjent fra Sval­bards elver og sjøer.

Enda en inva­siv art? Er den kom­met lan­ge vei­er, eller var evo­lus­jo­nen uvan­lig rask? Har det å gjø­re med klima­en­drin­ge­ne? Russ­er­ne? Rom­ve­se­ner? ..?

Fisk i Eskerfossen

Fisk i Esker­fos­sen, snudd 90 gra­der for bed­re vis­ning.

Gåtens løs­ning er nok mer av den pro­fa­ne sor­ten. Bil­de­ne ble tatt 2. april, og det er vel kjent hvil­ken dag som står i kalen­de­r­en før den 2. april.

Det er rime­lig å anta at fry­se­bok­sen i Sval­bard­bu­tik­ken er det enes­te stedet på Sval­bard hvor man ellers vil kun­ne fin­ne den­ne fis­ke­ar­ten 😄

Med det­te litt for­sin­kete april­spøket (dets opp­havs­mann for­res­ten er ukjent for meg) øns­ker jeg alle besøke­re til den­ne siden en fort­satt glad april måned!

Tempelfjorden

12 kilo­me­ter nord for Esker­fos­sen lig­ger Fred­heim.
Der kan man nyte den­ne utsik­ten av den vak­re Tem­pel­fjor­den.

Pås­ke­hil­sen fra Sval­bard

Det har vært litt stil­le på den­ne siden i det sis­te. Livet skjer ikke på net­tet. Sval­bard er livet. I hvert fall en god del av det som jeg syn­es er et godt liv. Det er høy­se­song nå, og det er helt fan­tas­tisk, fint vin­ter­vær, kaldt og godt. I går kveld var det 30 kul­de­gra­der i Advent­da­len.

Sassenfjorden med is

Utsikt over den islag­te Sas­senfjor­den.

Og det har vært kaldt aller­e­de i en stund. Det er mer is i fjor­de­ne enn det har pleid å være de sis­te åre­ne. Sas­senfjor­den er islagt, som man kan se på bil­de­ne her, noe som vi ikke har hatt de sis­te åre­ne. Iskan­ten gikk i går fra Dia­ba­sod­den til Gåsøya­ne.

Sassenfjorden med is

Kys­ten i Sas­senfjor­den, med utsikt mot vest. Dick­son Land til høy­re i bak­grun­nen.

Man reg­ne seg som hel­dig hvis man får stå ved Sas­senfjor­dens kal­de kys­ter en stund. Man ser ut over isen og all den her­li­ghe­ten. Her er det lett å glem­me ver­dens kata­stro­fer i en liten men ver­difull stund. Det er bra.

I den­ne forstand øns­ker jeg alle sam­men som leser den­ne lil­le mel­din­gen (og alle and­re) gode og fre­de­li­ge pås­ke­d­a­ger!

Og for­di det er så vak­kert: et bil­de til med utsik­ten fra Elve­ne­set over Sas­senfjor­den.

Sassenfjorden med is

Kys­ten på Elve­ne­set i Sas­senfjor­den, med utsikt mot øst, inno­ver Tem­pel­fjor­den.

Jan May­en 2015: på top­pen av Bee­ren­berg – video av Pas­cal Prinz

Jan May­en 2015 … det er nå his­to­rie. Det fin­nes opp­le­vel­ser som er van­skel­i­ge å gjen­ta, det er ikke «bare bare» (spe­sielt hvis det er snakk om en øy som nå i praks­is er stort sett stengt for offent­li­ghe­ten, men det er en annen sak).

Den­ne gan­gen nåd­de vi top­pen av Bee­ren­ber­get og mer. Du kan, som van­lig, lese litt om det og se en del bil­der i rei­se­blog­gen min (juni 2015, engelsk). Men Pas­cal Prinz tok en del video og nå fikk han lagd en vak­ker liten film om den­ne fan­tas­tis­ke opp­le­vel­sen:

YouTube

Ved å las­te ned video­en god­tar du per­son­vern­reg­le­ne til You­Tube.
Fin­ne ut mer

Last ned video

Jan May­en og Bee­ren­berg 2015, av Pas­cal Prinz

Tusen takk, Pas­cal! 😀👏👍

Bin­na «Frost»: bedø­vel­se var ikke død­sår­sak

Den velk­jen­te isbjørn­bin­na «Frost» døde i fjor på lang­f­re­d­ag sam­men med ungen sin ved Vin­dod­den i Sas­senfjor­den. Saken had­de tiltruk­ket mye opp­merksom­het (trykk her for å lese mer om hen­dels­en). Den lil­le isbjørn­fa­mi­li­en had­de kom­met til et hytteom­rå­de på Vin­dod­den og ble skremt bort av folk som opp­holdt seg der på van­lig måte, som gener­elt gjer­ne inklu­de­rer var­sels­kudd med signal­pis­tol og, hvis for­hol­de­ne til­la­ter det, bruk av kjø­re­tøy som snøs­ku­ter eller heli­ko­pter som ska­per en del støy. Bjør­nene lå ut på svøm i fjor­den men bin­na ble snart sett dri­ven­de død i van­net. Sys­sel­mes­te­ren ble til­kalt og sik­ret krop­pen til Frost. Ungen begyn­te å oppfø­re seg aggres­sivt og måt­te der­for skytes av Sys­sel­mes­te­ren.

Det ble snart kjent at Frost og ungen sin had­de blitt bedø­vet 2 dager tid­li­ge­re av polar­in­sti­tuttets viten­skaps­folk, noe som led til spe­ku­las­jo­ner at bedø­vel­sen kun­ne ha bidratt til at bin­na døde. Det er meget uvan­lig at isbjørn dør etter kort tid i van­net; van­lig­vis kan de svøm­me store avstan­der i iskaldt vann uten van­skel­i­ghe­ter.

Nå fin­nes det en obduks­jons­rap­port som Sval­bard­pos­ten fikk se på kon­to­ret til Sys­sel­mes­te­ren. Iføl­ge rap­por­ten kun­ne man fast­slå at bedø­vel­sen ikke var død­sår­sa­ken. Det vis­te seg at Frost had­de pådratt seg bety­de­li­ge ind­re ska­der inklu­dert bru­kne rib­ber, punkt­ert lun­ge og blod­tap i i buken. Frost skal ha dødd som føl­ge av dis­se ind­re ska­dene.

Det er ukjent hvor­dan Frost pådro seg ska­dene, men et fall fra en bratt fjells­i­de kan være en muli­ghet. Det fan­tes fak­tisk ryk­ter om at noen kun­ne ha kjørt med snøs­ku­ter inn til siden på bin­na, men det er ingen­ting som fak­tisk tyder på det og det er en sce­na­rio som gener­elt vir­ker vel­dig lite sann­syn­lig.

Viten­ska­per­ne had­de fore­tatt bedø­vel­sen godt 2 dager før Frost og ungen døde i Tem­pel­fjor­den, 6-7 kilo­me­ter øst for Vin­dod­den. Etter bedø­vel­sen had­de viten­ska­per­ne ven­tet en stund og obser­vert hvor­dan isbjør­nene våk­net og begyn­te å bli akti­ve igjen. Adfer­den deres skal ha vært nor­mal og der­med blir det fra offi­si­ell side ute­luk­ket at bedø­vel­sen kan ha bidratt til døden til Frost, inklu­dert en indi­rek­te vir­k­ning ved å bidra til et fall.

Isbjørnfamilie i Isfjorden, muligens Frost

En isbjørn­fa­mi­lie i Isfjor­den.
Det er mulig men ukjent om bin­na i bil­det er Frost.

Hvert år blir et to- til tre­si­fret antall isbjør­ner på Sval­bard bedø­vet for å ta prø­ver, vekt og stør­rel­se og for å plas­se­re en mar­ke­ring og del­vis også sen­de­re. Frost, kjent til viten­ska­pet under det litt mer nøk­ter­ne nav­net N23992, had­de vært gjen­nom den­ne pro­se­dy­ren fle­re gan­ger i sitt 18 år lan­ge liv. Isbjørn­for­sker Jon Aars og kol­leg­aer har vært med på å omt­rent 1000 bedø­vel­ser og man kjen­ner til 3 til­fel­ler hvor bjør­ner døde som føl­ge av bedø­vel­sen. I til­legg fin­nes det et til­fel­le til hvor det fin­nes en tids­mes­sig sam­men­h­eng uten at bedø­vel­sen kun­ne fast­slås som død­sår­sak. Den­ne typen forsk­ning blir kri­ti­sert av mil­jøak­ti­vis­ter som mener at den med­fø­rer stor stress for dyre­ne.

Bin­na Frost var godt kjent til man­ge, blant annet for­di hun had­de gjort det til en vane å opp­hol­de seg ved hyt­ter og boset­nin­ger. Hun ble også fle­re gan­ger omtalt i medier inklu­dert doku­men­tar­fil­men «Dron­ning uten land» av Asge­ir Hel­ge­land. Fil­men ble også over­satt til engelsk og tysk. Trykk her for å lese litt mer om Frosts even­tyr­lig og del­vis tra­gisk liv på den­ne hjem­mesi­den.

Hen­nes vane å besøke hyt­ter og boset­nin­ger, noe som i man­ge til­fel­ler før­te til bety­de­li­ge ska­der på hyt­te­ne, var ikke vel­dig populær blant lokal­be­fol­knin­gen, og det var ikke fritt for at noen tok nyhe­ten om hen­nes død med lettel­se.

Radio­ak­tiv cesi­um tapt på Brein­osa ved gruve 7

Radioc­tiv? Cesi­um? Tapt? Det kan muli­gens få blod­trykket til å sti­ge. Men vi kan slap­pe av, det er ingen fare.

Ligner på sak i Aus­tra­lia

Saken ligner på en hen­del­se i Aus­tra­lia i janu­ar 2023 hvor en liten kap­sel med cesi­um gikk tapt under vei­trans­port over 1400 kilo­me­ter. Hvis man hånd­te­rer slike mate­ria­ler på feil måte så er det fak­tisk stor fare for hel­se og mil­jø. Der­for sat­te man straks i gang med en stor leteaks­jon og kap­sel­sen ble fak­tisk fun­net etter to dager.

Cesi­um-kap­sel på Brein­osa gikk tapt i 1984

En lignen­de cesi­um-kap­sel gikk tapt på Brein­osa i nær­he­ten av gruve 7 øst for Lon­gye­ar­by­en på Sval­bard. Det skjed­de aller­e­de i 1984, for snart 40 år siden. Nå ble saken tatt opp igjen i sam­men­h­eng med for­ber­edel­se­ne for å sten­ge gruve 7 i 2025. Saken ble også omtalt i Sval­bard­pos­ten.

For­skjel­len til saken i Aus­tra­lia: kap­se­len på Sval­bard ble aldri fun­net og den er fort­satt hvor den gikk tapt i 1984. Og den vil bli der i alle tider.

Breinosa, gruve 7: cesium-kapsel tapt

Gruve 7 og Brein­osa: cesi­um-kap­se­len lig­ger under 300 meter fjell
(bil­det ble tatt fra rutefly­et til Lon­gye­ar­by­en).

Radio­ak­tiv cesi­um 137 i gru­ve­drift

Hva skjed­de? En radio­ak­tiv kil­de som en kap­sel med cesi­um 137 blir i sam­men­h­eng med gru­ve­drift eks­em­pel­vis brukt under leting av nye fore­kom­s­ter. Tan­ken er at inten­sit­e­ten til strå­lin­gen regis­trert av måleutstyr plas­sert i en viss avstand er avhen­ging av kil­dens inten­sit­et, dens avstan­den til måle­ren og tet­the­ten til fjel­let mel­lom beg­ge to. Der­som både kil­den og avstan­den er kjent kan man bru­ke resul­ta­tet for å bereg­ne tet­the­ten til fjel­let, noe som fortel­ler geo­lo­ger noe om berg­ar­te­ne som fin­nes i områ­det inklu­dert fore­kom­s­ter som eks­em­pel­vis kull.

Men det er ikke en del av den van­li­ge pro­se­dy­ren å la cesi­um­kil­den fors­vin­ne i et bore­hull på 314 meters dyp­de. Og det var det som skjed­de på Brein­osa i 1984. Og kap­se­len lig­ger fort­satt i dyp­den nederst i bore­hul­let.

Cesi­um-kap­se­len vil få lig­ge i fred

Det er ikke mulig å nå frem til kap­se­len nederst i bore­hul­let uten vel­dig store kost­n­ader. På den and­re siden er det mer enn rime­lig å ann­ta at kap­se­len lig­ger godt og sik­kert i sin posis­jon uten fare for mil­jøet med over 300 m fjell over seg. Eks­per­ter sier at det er ingen fare for at grunn­vann kom­mer til å vas­ke cesi­um ut og det vil ta man­ge tusen år før eros­jo­nen vil kla­re å fjer­ne så mye som 300 meter fjell.

På den and­re siden står hal­ve­ring­s­ti­den for radio­ak­ti­vi­te­ten i cesi­um som angis med 30,1 år. Det betyr at akti­vi­te­ten har aller­e­de mer enn hal­vert seg siden 1984. Etter 10 hal­ve­ring­s­ti­der kan man gener­elt anta at even­tuelt res­teren­de meng­d­er av radio­ak­ti­ve mate­ria­ler nep­pe er påvi­selig og langt fra ska­de­lig. Alt i alt har myn­di­ghe­ter og gru­ve­sels­ka­pet kon­klu­dert med at cesi­um­kap­se­len skal få lig­ge i fred i bore­hul­let. Men det ble bes­lut­tet å doku­men­te­re saken slik at dens eksis­tens og posis­jon vil være kjent i lang tid fre­mo­ver. I til­fel­le noen skul­le kom­me på å dri­ve en tun­nel i fjel­let net­to­pp der.

Nye reg­ler i 2025

Det er nyhe­ter man had­de ven­ted len­ge for, samt­idig som man håpet at de ikke ville kom­me – i hvert fall ikke slik som de kom nå på fre­d­ag. Det blir nye og omfat­ten­de reg­ler for man­ge typer tra­fikk på Sval­bard. Etter mye ven­tet­id tok reg­je­ri­n­gen en avgjø­rel­se og resul­ta­tet ble offent­liggjort på fre­d­ag.

Det kom nes­ten akku­rat sånt som vars­let i det som var grunn­la­get for hørings­pro­ses­sen for mer enn 2 år siden – net­to­pp som man­ge had­de fryk­tet. Med tan­ke på den lan­ge tiden som har gått siden var det nok man­ge som had­de håp for at reg­je­ri­n­gen ville ta hen­syn til de rekord­man­ge inns­pil­le­ne i hørings­pro­ses­sen, men det skjed­de ikke i det hele tatt.

Verneområder på Svalbard

Ver­neom­rå­der på Sval­bard: snart stort sett stengt.

Det er fle­re dras­tis­ke end­rin­ger. En av dem er at de store ver­neom­rå­de­ne på Sval­bard – nas­jo­nal­par­ker og natur­re­ser­va­ter – vil stort sett sten­ges for de fles­te, det vil si for alle som kom­mer som turis­ter. Det­te omfat­ter omt­rent to tred­je­de­ler av hele Sval­bard, et områ­de like stor som Dan­mark.

End­rin­ge­ne

Noen av de vik­tigs­te end­rin­ge­ne så vidt som kjent. Det er hen­tet fra reg­je­ri­n­gens sider:

  • For­bud mot ilands­tig­ning i ver­neom­rå­der bort­sett fra 43 kart­fes­tede områ­der. Ilands­tig­nings­for­bu­det vil gjel­de for de som del­tar i turist­virksom­het, ikke indi­vi­du­elt rei­sen­de eller fast­bo­en­de.
  • Schif­fe dür­fen in den Schutz­ge­bie­ten nicht mehr als 200 Pas­sa­gie­re an Bord haben.
  • Bestem­mel­se om begrens­ning på maks 200 pas­sas­je­rer om bord utvi­des til også å gjel­de ver­neom­rå­de­ne vest på Sval­bard.
  • For­bud mot bruk av dro­ner i ver­neom­rå­de­ne.
  • Per­ma­nent for­bud mot ferd­sel på sjøis etter 1. mars på utvalg­te fjor­der. Det er gitt unn­tak slik at folk skal kun­ne kom­me seg til hyt­te­ne sine.
  • Farts­gren­se på mak­si­malt 5 knop innen­for en avstand på 500 fra land uten­for utvalg­te fuglef­jell i tiden 1. april til 31. august.
  • Avstands­krav og en has­ti­ghe­ts­be­grens­ning ved lig­ge­plas­ser for hval­ross. Ved motorf­erd­sel i sjø skal det hol­des minst 150 meters avstand til lig­ge­plass for hval­ross (med unn­tak for nød­ven­dig adkomst til hav­ner, bygn­in­ger mv.)og man skal ikke hol­de høye­re has­ti­ghet enn 5 knop nær­me­re enn 300 meter fra lig­ge­plass for hval­ross).
  • For­bud mot å bry­tie fas­tis, med unn­tak for å hol­de far­le­den inn til hav­ne­ne i Lon­gye­ar­by­en og Barents­burg åpen, sik­re for­syn­in­ger til Ny-Åle­sund og for Kyst­vak­tens utføring av nød­ven­dige opp­ga­ver.
  • Fle­re må søke om til­l­atel­se til telt- og lei­ropp­hold.

Kon­sek­vens­e­ne

Det nye regel­ver­ket vil ha ulike kon­sek­ven­ser for for­skjel­li­ge aktø­rer. Store skip med kapa­si­tet til 100-200 pas­sas­je­rer som stort sett aller­e­de i dag bru­ker et begren­set antall loka­li­te­ter for å set­te pas­sas­je­rer i land vil anta­ge­lig­vis kun­ne fort­set­te mer eller mind­re som før. Og mind­re far­tøy som er på pri­vat tur vil kun­ne fort­set­te uhind­ret, slik som det ser ut nå.

På den and­re siden står mind­re skip med et lite antall betal­en­de pas­sas­je­rer, som hit­til har satset på lang­tu­rer hvor man bru­ker man­ge ilands­tig­nings­plas­ser, og turer med fokus på dyre­liv hvor turis­tene øns­ker å se isbjørn og hval­ross på mind­re avstand enn 500 eller 300 meter. For slike tur­opp­legg vil det nye regel­ver­ket bli helt ødel­eg­gen­de. Selv om man kan­skje bru­ker «bare» 20 for­skjel­li­ge loka­li­te­ter i løpet av én tur så står flek­si­bi­li­tet lik­e­vel helt sen­tralt for å kun­ne vel­ge etter dagens loka­le for­hold med tan­ke på vind, vær, is og dyre­liv. Den­ne flek­si­bi­li­te­ten er et helt sen­tralt ele­ment for både sik­ker­het og kva­li­tet. Uten den­ne flek­si­bi­li­te­ten vil det ikke være mulig å gjen­nom­fø­re slike typer tur­opp­legg.

Kom­men­tar

Jeg er ingen nøy­tral obser­va­tør. Jeg har vært en del av rei­se­livs­brans­jen på Sval­bard siden 1997, med en sterk fokus på lan­ge turer med mind­re skip, gjer­ne seil­bå­ter, de sis­te 15-16 år. Der­med føles det nes­ten som om regel­ver­ket er ret­tet direk­te mot meg. Nei, jeg kan ikke hev­de å være en nøy­tral obser­va­tør. Men det betyr samt­idig at jeg har man­ge års erfa­ring fra brans­jen, helt fra fron­ten hvor man gjer­ne blir kaldt og våt, der hvor ting skjer. I natu­ren, i mil­jøet som man­ge fryk­ter lider ska­de fra den­ne typen tra­fikk.

Med det­te sagt vil jeg si for gjen­tat­te gang at de nye reg­le­ne ikke er mål­ret­tet, tvert imot går de helt feil vei. Selv om man ant­ar at de er basert på den gode vil­jen å ver­ne mil­jøet – noe som man nes­ten tvi­le litt på når man ten­ker på at det skal fort­satt være til­latt med kom­mer­si­ell fis­ke­ri i ver­neom­rå­de­ne (her snak­ker vi om bunn­trå­ling på dypb­der av 100 meter eller mer, noe som den store isbjørn­for­ske­ren Thor Lar­sen har kri­ti­sert fle­re gan­ger blant annet i Sval­bard­pos­ten). At Nor­ge vil fort­satt sat­se på utvi­k­ling av olje og gass også i nor­d­om­rå­de­ne. At Nor­ge har nylig tatt vik­ti­ge skritt mot en åpning av store havom­rå­der for gru­ve­drift i dyps­jøen. Alt i en tid som er pre­get av dras­tis­ke klima­en­drin­ger. Sett i den­ne stør­re sam­men­hen­gen vir­ker det vel­dig rart at det er turis­ter som skal utgjø­re den store trus­se­len for Sval­bards natur – den enes­te typen tra­fikk som ram­mes av noe som man kan opp­f­at­te som et gans­ke omfat­ten­de for­bud for noen deler av brans­jen.

Der­med vil jeg helt sik­kert ikke si at det ikke er behov for regu­le­ring innen turis­me på Sval­bard. Mer om det snart.

Turister på Nordaustlandet

En liten grup­pe turis­ter på fot­tur på Nord­aus­t­lan­det:
for­budt fra og med 2025, bort­sett fra litt omvis­ning på utvalg­te loka­li­te­ter.

Det er noen få (43!) utvalg­te loka­li­te­ter hvor turis­ter fort­satt skal få lov å gå i land. Dis­se vil de stør­re aktø­re­ne nok snart dele opp blant seg, anta­ge­lig­vis gjen­nom et boo­king­s­sys­tem fle­re måne­der før seson­gen begyn­ner i nord. Det er dis­se ski­pene som står for den størs­te delen av tra­fik­ken i de aktu­el­le områ­de­ne. Og som sagt, for pri­va­te båter er det fort­satt fritt fram. Her er det nok ikke snakk om et stort antall men­nes­ker som går i land, men erfa­rin­gen fortel­ler at på grunn av mang­len­de kunn­s­kap og lokal erfa­ring er det man­ge pro­ble­ma­tis­ke hen­del­ser i sam­men­h­eng med pri­va­te båter. En liten grup­pe med dår­lig eller ingen gui­ding kan utgjø­re stor ska­de, mens 100 turis­ter med god gui­ding kan gå i land og få noen fine opp­le­vel­ser uten å etter­la­te noe annet enn noen fotav­trykk i sand og grus.

Det betyr at det drei­er seg om å fin­ne bal­an­sen mel­lom kvan­ti­tet – som må begren­ses med en mak­si­mal­gren­se – og kva­li­tet – som må begren­ses med mini­mums­krav.

Og der­med er det selv­føl­ge­lig behov og anled­ning for et godt regel­verk. Nå er det vel for sent, men lik­e­vel er det jo lett og gi noen eks­emp­ler: man kun­ne begren­se antall pas­sas­je­rer per skip ytter­li­ge­re, for eks­em­pel et mak­si­mum av 100 turis­ter på skip som set­ter folk i land. Samt­idig kun­ne man begren­se antall skip som sei­ler med folk i Sval­bards far­vann. Det skul­le man ha gjort i 2010 eller 2012, når man aller­e­de had­de en dis­kus­jon om mye av alt det. Man kun­ne ha begren­set tra­fik­ken til volu­met man had­de den­ne gan­gen. Det er voks­ten som man har sett siden som man­ge er bekym­ret over (sett meg gjer­ne på den­ne lis­ten). Så hvis det er kvan­ti­tet som man er bekym­ret over, hvor­for begren­ser man da ikke kvan­ti­te­ten? Hvor­for vel­ger man isteden­for å redu­se­re beve­gel­ses­fri­het og der­med kva­li­tet (og sik­ker­het) på en måte som først og fremst ram­mer aktø­rer som står for et for­holds­vis lite antall folk som fer­des i ver­neom­rå­de­ne? Store skip som står for det desi­dert størs­te antal­let men­nes­ker kun­ne man, hvis man anser det som nød­ven­dig, godt kana­li­se­re i en ram­me av et begren­set antall loka­li­te­ter. Men det er rett og slett unød­ven­dig å gjø­re det sam­me med mind­re far­tøy, eks­em­pel­vis med opp til 12 pas­sas­je­rer, som er helt avhen­gig av å kun­ne vel­ge fritt.

Med tan­ke på et mini­mums­ni­vå av kva­li­tet – det vil si kunn­s­kap om sik­ker­het og regel­verk – lig­ger løs­nin­gen helt klart i et godt ser­ti­fi­se­rings­sys­tem for gui­der. Hvis man får det på plass og sik­rer at alle – ALLE (ja, unn­tatt lokal­be­fol­knin­gen, selv­føl­ge­lig) – har et til­strek­ke­lig antall kva­li­fi­ser­te gui­der med i grup­per som fer­des e.g. uten­for for­val­tings­om­rå­det 10, kun­ne pro­b­le­met vel reg­nes som løst.

Men slik som det ser ut nå er det dess­ver­re bare å kon­stat­e­re at anle­din­gen ikke ble brukt for å ska­pe et godt regel­verk. Når man leser kli­ma- og mil­jø­mi­nis­ter Andre­as Bjel­land Erik­sen sine kom­men­ta­rer til Sval­bard­pos­ten får man hel­ler ikke inn­trykk at han har satt seg sær­lig inn i saken eller at han er sær­lig inter­es­sert i den. Men det er kan­skje ikke den helt store over­ras­kel­sen. Til og med 2023 var Erik­sen stats­se­kre­tær i ener­gi­de­par­te­mentet.

Brann i Lon­gye­ar­by­en

I går (søn­dag, 4.2.) sent på etter­mid­da­gen var det brann i Lon­gye­ar­by­en i vei 232 i Gru­ve­da­len, en bydel øst for Sval­bard­mu­se­um.

Brann i Longyearbyen

Bran­nen i Lon­gye­ar­by­en på søn­dag skjed­de i det mar­ker­te områ­det.

Fle­re bygg i områ­det ble eva­kuert og det var fare for at bran­nen kun­ne spre til nabo­hus, men brann­ve­se­net klar­te å for­hind­re det­te. Lokals­ty­re­le­der Ter­je Aune­vik ros­te brann­ve­se­nets arbeid på det høy­es­te.

Lik­e­vel ble tre lei­li­ghe­ter totalsk­add. Even­tu­el­le ska­der uto­ver det eva­lue­res fort­satt. Men­nes­ker ble ikke skadd og bran­når­sa­ken er så langt ukjent.

Lokals­ty­ret og hus­eie­re job­bet med å fin­ne løs­nin­ger for de berør­te og et kri­se­sen­ter ble raskt innred­det hvor alle som had­de behov kun­ne ta kon­takt. Tapet av tre lei­li­ghe­ter vil leg­ge enda mer press på et bolig­mark­ed som aller­e­de er svært van­skel­ig.

Den sis­te bran­nen før sønn­da­gens var i sep­tem­ber 2022. Den­ne gan­gen ble tre hus med totalt 12 lei­li­ghe­ter i sen­trum totalsk­add.

Om fly- og ambu­lan­set­je­nes­ten i nord

Nes­ten alle fly måt­te i fle­re døgn inn­stil­les grun­net uvæ­ret som her­jet over Nordn­or­ge sis­te uke. Fly til og fra Lon­gye­ar­by­en klar­te for det mes­te ikke å mel­lom­lan­de i Trom­sø. At vær­for­hol­de­ne fører til pro­blemer med fly­tra­fik­ken er ikke noe som man er over­ras­ket over i den­ne nord­li­ge lands­de­len men det viser en gang til at Sval­bard fort­satt er et sted som er langt unna fra res­ten av ver­den.

Svalbard lufthavn Longyear

Sval­bard luft­havn Lon­gyear:
her er det ikke uvan­lig at fly­tra­fik­ken blir påvir­ket av dår­lig vær.

Det skjer at bereds­ka­pen for ambu­lan­se­fly­et i peri­o­der med dår­lig vær ikke kan opprett­hol­des i fle­re døgn. I Lon­gye­ar­by­en fin­nes det vel et lite syke­hus med basist­je­nes­ter men i nød­stil­fel­ler må pasi­en­tene kun­ne frak­tes til et av de store syke­hus­e­ne på fast­lan­det hovedsak­lig til uni­ver­si­tets­syke­hu­set i Trom­sø så snart som mulig der de kan få spe­sia­lis­t­hel­set­je­nes­ter.
Sist var det 8. Janu­ar at en syk pasi­ent fra Lon­gye­ar­by­en ikke kun­ne frak­tes til Trom­sø på grunn av dår­lig vær. Så fikk pasi­en­ten hjelp ved uni­ver­si­tets­syke­hu­set i Trom­sø en dag sene­re.

At mid­lert­idi­ge bereds­kap­st­je­nes­ter med ambu­lan­se­fly peri­ode­vis ikke er tilg­jen­ge­li­ge ble omtalt fle­re gan­ger av myn­di­ghe­te­ne med kon­klus­jo­nen at luft­am­bu­lan­set­je­nes­ten er ufors­var­lig. Sys­sel­mes­te­ren har fle­re gan­ger kre­vet et døgn­be­man­net jet­fly som anses som den enes­te aksep­ta­ble løs­nin­gen.

Fremt­idens ener­gi i Ark­tis

Ener­gi er saken her. Nok en gang til, som så man­ge gan­ger før. Strøm og var­me er et stort tema i Lon­gye­ar­by­en. Kull­kraft­ver­ket ble stengt for godt i fjor høst. Den had­de len­ge gått ut over dato og nå er det die­sel som står for ener­gi i Lon­gye­ar­by­en.

Det­te er en løs­ning som man nep­pe kan kal­le for bære­kraf­tig, uan­sett om man ten­ker øko­no­mi eller kli­ma. Kost­na­de­ne som kom­mer med omstil­lin­gen kom som litt av en sjokk for man­ge. Lokals­ty­rets pla­ner å leg­ge kost­na­de­ne om på de fire størs­te kun­de­ne ble ikke møtt med entus­i­as­me. Hvis kost­na­de­ne blir for­delt på alle kun­der er man redd for at strøm og var­me vil bli opp til tre gan­ger dyre­re, noe som kan få alvor­li­ge kon­sek­ven­ser som neds­teng­ning av bedrift­er og fraflyt­ting av deler av befol­knin­gen.

Det er en del av den teknis­ke utfor­drin­gen at det ikke er mulig å knyt­te Lon­gye­ar­by­ens ener­gi­for­sy­ning til et stør­re nett­verk. På den and­re siden er net­to­pp det­te noe som Lon­gye­ar­by­en har i fel­les med man­ge and­re steder i hele Ark­tis, og der­for kan det løn­ne seg å dri­ve forsk­ning på hvor­dan fremt­idens ener­gi­sys­temer i Ark­tis kan se ut.

Isfjord Radio, Kapp Linné: Arktis-Energieversorgung der Zukunft

Isfjord Radio på Kapp Lin­né: tid­li­ge­re radiostas­jon og base for tele­kom­mu­ni­kas­jon,
nå vill­marks­ho­tell og forsking­s­pros­jekt for ener­gi.

Det er noe som gjø­res i et modell­pros­jekt på Kapp Lin­né, med den gam­le stas­jo­nen Isfjord Radio. Stas­jo­nen og dens teknis­ke instal­las­jo­ner er ikke i bruk i dag siden den­ne typen opp­ga­ver iva­re­tas av kabelen mel­lom Lon­gye­ar­by­en og fast­lan­det og and­re instal­las­jo­ner som bru­kes i dag, men den gam­le stas­jo­nen ble tatt i bruk som vill­marks­ho­tell sent på 1990-tal­let. Det er Store Nor­ske Spits­ber­gen Kul­kom­pa­ni som eier stedet og som står for ener­gi­for­syn­in­gen og til­knyt­tet opp­grade­ring og forsk­ning, mens det er Base­camp Sval­bard som dri­ver hotel­let.

Det er vel­dig få per­soner som bor og job­ber på Kapp Lin­né i lengre peri­o­der, og selv i høy­se­son­gen når hotell­ka­pa­si­te­ten er fullt brukt er det ikke fle­re enn noen dusin men­nes­ker som kom­mer til­legg i kort­e­re peri­o­der. Det bidrar til at stedet er egnet til å tes­te nye sys­temer.

Det er ikke snakk om utvik­le helt nye tekno­lo­gier, men det drei­er seg om sam­men­s­pil­let mel­lom eksis­ter­en­de sys­temer. Sty­ring av sys­te­met og lag­ring av ener­gi ved hjelp av et bat­te­ri­an­legg står sen­tralt. I den førs­te fasen er det sol­cel­ler som ble instal­lert i 2023 som skal pro­du­se­re en størst­mu­lig andel av ener­gi­be­ho­vet. Det kan over­ras­ke i et områ­de hvor sola står under hori­son­ten i 4 måne­der i polar­nat­ten, men hotel­let er stengt i mør­ket­iden. I kor­te peri­o­der kan bat­te­ri­an­leg­get og varmt­vann­tank ta en del av las­ten.

Og det er aller­e­de nok til å redu­se­re die­sel­for­bru­ket med 70 %, som Store Nor­ske sa til Sval­bard­pos­ten.

I nes­te fasen skal die­sel­for­bru­ket redu­se­res til hele 90 % ved hjelp av en vind­møl­le. Men her er det rett­sli­ge utfor­drin­ger for­di Isfjord Radio er ver­net som kul­tur­min­ne og det fin­nes et fug­le­re­ser­vat rett ved siden av stas­jon­som­rå­det. Store Nor­ske er i dia­log med Sys­sel­mes­te­ren for å fin­ne en løs­ning.

Med dagens tekno­lo­gi er det nep­pe mulig å utfa­se die­sel full­sten­dig. Det­te ville kre­ve et stør­re nett­verk mel­lom fle­re boset­nin­ger, men det er jo net­to­pp her utfor­drin­gen lig­ger. Man vil nok også i fremt­iden ha gene­ra­to­rer klar som kan over­ta til enhver tid. Dis­se kan muli­gens en gang dri­ves med hydro­gen, men for tiden kan man si seg godt fornøyd med en redu­se­ring av die­sel­for­bru­ket med 70 % eller til og med hele 90 %.

Og kunn­s­ka­pet som høs­tes på Kapp Lin­né vil man sene­re kun­ne bru­ke and­re steder. Beho­vet er stort, det er i førs­te omgang bare å se på Lon­gye­ar­by­en hvor det fin­nes noen sol­cel­ler aller­e­de i dag, eks­em­pel­vis på fly­plas­sen.

Men man føl­ger med og er inter­es­sert også and­re steder: russ­er­ne i Barents­burg har aller­e­de tatt kon­takt med Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­ret. Man øns­ker dia­log og erfa­rings­ut­veks­ling angåen­de fremt­idi­ge mil­jø­venn­li­ge ener­giløs­nin­ger. I Lon­gye­ar­by­en heter det at man er prin­si­pi­elt åpen for en slik dia­log.

Stort­in­get ved­tar gru­ve­drift i dyps­jøom­rå­der i nord­at­lan­ter­ha­vet

Reg­je­ri­n­gen øns­ker å åpne for gru­ve­drift på hav­bun­nen i nord­at­lan­te­ren, og Stort­in­get ved­tok pros­jek­tet på tirs­dag. Der­med åpnes et stort områ­de mel­lom Sval­bard, Jan May­en og fast­lan­det for gru­ve­drift på hav­bun­nen.

Kart gruvedrift på havbunnen

Kart over områ­det som nå er åpent for gru­ve­drift på hav­bun­nen (fio­lett).
Kil­de: Meld. St. 25 (2022–2023)

Man for­ven­ter store meng­d­er ver­diful­le mine­ral­fo­re­kom­s­ter i områ­det, blant annet 38 mil­lio­ner tonn kop­per, 45 mil­lio­ner tonn, 185 mil­lio­ner tonn man­gan og 229,300 tonn liti­um, for å nev­ne bare noen eks­emp­ler fra reg­je­ri­n­gens stra­te­gi­pa­pir Meld. St. 25). Men den fak­tis­ke stør­rel­sen av de poten­si­el­le fore­kom­ste­ne er ukjent. Papi­ret fram­he­ver råstof­fe­nes stra­te­gis­ke betyd­ning innen for­ny­ba­re ener­gi­er og bat­te­ri­pro­duks­jon og dagens avhen­gi­ghe­ter på det glo­ba­le mark­edet.

Men pla­nen er omstridt. Både oppo­sis­jo­nen i Stort­in­get og mil­jøor­ga­ni­sas­jo­ner i Nor­ge og internas­jo­n­alt fryk­ter store kon­sek­ven­ser for mil­jøet. For­ske­re for­ven­ter høy bio­di­ver­si­tet og kom­pl­ek­se øko­sys­temer på hav­bun­nen, som er det størs­te fort­satt i stor grad ukjen­te områ­det på pla­ne­ten. Man fryk­ter store kon­sek­ven­ser for mang­fol­det i havet og oseanens evne å ta opp og lag­re kli­ma­gas­set kar­bon­diok­s­id. Uto­ver det vil indus­tri­ell akti­vi­tet direk­te påvir­ke dyre­li­vet i havet.

Det fin­nes så langt ingen internas­jo­nal regu­le­ring for gru­ve­drift på hav­bun­nen. Den internas­jo­na­le hav­bunn­s­myn­di­ghe­ten (ISA) job­ber med det men resul­tater for­ven­tes ikke før 2025 – tid­ligst.

Lys­fen­omen over Sval­bard: from Rus­sia with love

Noen dager før jul, den 21. desem­ber, kun­ne man plut­se­lig i et kort øye­b­likk se et spek­ta­kulært lys­fen­omen på den mør­ke him­melen. Lys­et var både stort og rart nok for å la også sak­li­ge men­nes­ker ten­ke på en ufo eller noe lignen­de. Andre­as Eriks­son som job­ber i KSAT som dri­ver sate­litt­an­leg­get på Pla­tå­ber­get bak fly­plas­sen fikk fle­re bil­der som ble lagt ut på KSAT sine media­si­der. I til­legg fikk en auto­ma­tisk kame­ra i Kjell Hen­rik­sen Obser­va­to­ri­um i Advent­da­len en impon­e­ren­de video (trykk her for å se den på obser­va­to­riets sider; det omtal­te fen­ome­net kom­mer etter ca. 15 sekun­der).

russisk rakett over Svalbard

Lys på him­melen over Spits­ber­gen. Bil­de tatt av Andre­as Eriksson/KSAT.

Det ble mye spe­ku­las­jon om hva som kun­ne være for­kla­rin­gen bak lys­et. Noen men­te at det måt­te være San­ta Claus som holdt på med å prø­ve en ny sle­de, som i det­te til­fel­let må nok ha væert en gans­ke kraft­ig modell. Men i mel­lomt­iden kun­ne Barents Obser­ver for­kla­re saken med at det er snakk om en rus­sisk mili­tær rakett med «mili­tær infra­struk­tur». Det er ikke nær­me­re kjent hvil­ken type infra­struk­tur det drei­er seg om.

From Rus­sia with love.

Isbjørn dept av fug­lein­fluen­sa i Alas­ka

Det er ingen pen start inn i det nye året på den­ne siden.

Nyhe­ten kom­mer fra Alas­ka, hvor fug­lein­fluen­sa­vi­rus­et ble nylig fun­net å ha vært død­sår­sa­ken for en isbjørn, som avi­sen Alas­ka Bea­con skri­ver.

isbjørn, fugleinfluensa

Fug­lein­fluen­sa kan true også ham: isbjørn på Sval­bard (sym­bol­bil­de).

Spe­sia­lis­ter i Divi­si­on of Envi­ron­men­tal Health: Sta­te Vete­ri­na­ri­an sier at nyhe­ten på ingen måte kom­mer som over­ras­kel­se for­di man­ge pat­te­dyr er blitt fun­net å bli drept av virus­et aller­e­de tid­li­ge­re, blant annet for­skjel­li­ge sel­arter, rød­rev, brunbjørn, svartbjørn og grizz­ly.

I mot­set­ning til tid­li­ge­re utbrydd som i 2014-15 ser det ut som om virus­et kan overle­ve i lengre peri­o­der i popu­las­jo­ner av for­skjel­li­ge arter, både fug­ler og pat­te­dyr, i natu­ren. Fug­lein­fluen­sa har i Nor­ge aller­e­de ram­met sjø­fu­gl­ko­lo­nier, mest krykkjer, både på fast­lan­det og på Hopen som er en del av Sval­bard. Virus­et er også påvist og har aller­e­de gjort stor ska­de blant for­skjel­li­ge bestan­der i Sør­ha­vet (Falk­land­søyene, Syd­geor­gia) og Søra­me­ri­ka (Chi­le, Peru), hvor blant annet sjølø­ver ble drept i store tall, som WOAH (World Orga­niza­ti­on for Ani­mal Health) beret­ter.

Hel­se­ri­si­koen for men­nes­ker bes­kri­ves som lav (lik­e­vel anbe­fa­les det ster­kt å være for­sik­tig hvis man fin­ner syke eller døde dyr), men fug­lein­fluen­sa må reg­nes som en vel­dig pro­ble­ma­tisk fak­tor som vil kom­me til å ha en poten­si­ell stor nega­tiv infly­tel­se på popu­las­jo­ner som aller­e­de er ram­met av kli­ma­foran­drin­ger og and­re truss­ler.

Tilbake

Nyhetene er i fra 24.04.2024 klokken 23:04:12 (GMT+1)
css.php