Årets Sval­bard Ski­ma­ra­ton gikk av sta­belen på lør­d­ag mor­gen. Kraft­ig vind og kul­de gjor­de van­skel­ig og til og med truet å set­te en stop­per for arran­ge­mentet eller kre­ve en rute­end­ring. Ras­fa­ren lå på nivå 3 («bety­de­lig») og Toda­len er kjent som et områ­de med ras­fa­re.

Sval­bard ski­ma­ra­ton gikk for seg på lør­d­ag mor­gen i Toda­len under kre­ven­de for­hold med kraft­ig vind og 12 kul­de­gra­der.

Ras­fa­ren ble ivare­tatt av et lag av eks­per­ter som gjor­de en befa­ring rett før start med heli­ko­pter og på bak­ken og etter deres tom­mel-opp kun­ne løpet begyn­ne med en liten forsk­in­kel­se. Antall del­ta­ker lå på hele 648. Blant dem var kjen­di­ser som OL-vin­ne­ren Olaf Tuf­te samt fle­re prof­fer, ambi­siø­se ama­tø­rer, frit­idsid­rett­su­tø­ve­re og fami­lier med barn som tok anled­nin­gen til en kre­ven­de tur. Del­ta­ker­ne kun­ne vel­ge mel­lom halv­ma­ra­ton of den ful­le distan­sen.

Pet­ter Sol­eng Skin­stad vant med 2:19:11, tett fulgt av Eivind Vold.

Løpet ble en tøff utford­ring, med vind, kul­de og i over­kant av 400 høy­de­me­ter.

And­re steder i ver­den ville det­te syn­et straks ha ført til en stor poli­ti­oper­as­jon. På Sval­bard er det helt van­lig med isbjørn­vak­ter fle­re steder langs løpet 🙂

Noen fle­re inn­trykk av årets ski­ma­ra­ton.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Det er vel en slags rund­bren­ner i Lon­gye­ar­by­en. Man kun­ne uten tvil skri­ve en bok om for­syn­in­gen av den lil­le byen med strøm og var­me. Noen kom­mer sik­kert til å gjø­re det en gang (helt sik­kert ikke under­te­g­ne­de). Det er mer en nok å fortel­le.

Som kjent (trykk her for en kjapp repe­tis­jon) var Lon­gye­ar­by­ens ener­gi­for­sy­ning basert på kull i mer enn 100 år. I fjor høst ble den omstilt på die­sel. Det er bare en mel­lom­løs­ning til man har et nytt per­ma­nent sys­tem på plass som kan leve­re strøm og var­me til Lon­gye­ar­by­en på en påli­te­lig og mil­jø­venn­lig måte, helst uten CO2-utslipp. Hva det kan være har man aller­e­de debat­tert om i man­ge år men fort­satt er det ingen som vet hva det vil bli. I fle­re leser­brev til Sval­bard­pos­ten har det vært snakk om et eget atom­kraft­verk til den lil­le byen med sine 2500 inn­byg­ge­re.

Ener­gi­ver­ket i Lon­gye­ar­by­en: for­syner folk med strøm, var­me og snak­kis.

Drifts­pro­blemer og kapa­si­tets­flas­ke­hal­ser

Men drif­ten av den nye die­sel­ba­ser­te løs­nin­gen har så langt vært alt annet enn knir­ke­fri. Det har vært en del teknis­ke pro­blemer inklu­dert en hava­ri av en motor i et reser­ve­kraft­verk som nes­ten gikk som en eks­plos­jon. En ansatt fikk nær­kon­takt med en del olje og motor­de­ler, hel­dig­vis uten nevn­ever­di­ge ska­der.

Fors­va­ret stil­ler opp

Etter det­te hava­riet uttal­te Sys­sel­mes­ter Lars Fau­se at Lon­gye­ar­by­ens ener­gi­for­sy­ning ikke var robust nok, spe­sielt i den kal­de års­ti­den. Så han tok fatt i tele­fo­nen og be Fors­va­ret å kom­me til unn­set­ning. Fors­va­ret har mobi­le kraft­verk som kan set­tes opp hvor som helst på kort var­sel, og det ble gjort i Lon­gye­ar­by­en innen­for en ukes tid. Fors­va­rets gene­ra­to­rer er nå byens reser­ve­sys­tem, men det er bare en mel­lom­løs­ning.

Luft­fors­va­ret kom­men­ter­te situas­jo­nen slik at, hvis nød­ven­dig, kun­ne de eva­kue­re hele Lon­gye­ar­by­en til enhver tid på kort var­sel. Det­te dras­tis­ke til­ta­ket kan bli aktuelt der­som ener­gi­sys­temt skul­le svik­te totalt. I det­te til­fel­let vil det ikke ta mye tid til man vil kom­me i en svært van­skel­ig og muli­gens far­lig situas­jon, spe­sielt i den kal­de års­ti­den. Tem­pe­ra­tu­rene i de sis­te ukene har ofte lig­get under 20 minus­gra­der. Man­ge hus i Lon­gye­ar­by­en er gans­ke gam­le og har dår­lig iso­las­jon, og hvis fjernv­ar­men fal­ler bor­te vil det snart bli umu­lig å bo her. Uten strøm og var­me ville også vann­for­syn­in­gen snart bry­te sam­men. Til og med med strøm og var­me kan det være gans­ke kre­ven­de i lengre kul­de­pe­ri­o­der, som man kun­ne opple­ve i Lon­gye­ar­by­en i det sis­te.

Prisø­knin­ger ven­tet

Ingen vet hvor­dan Lon­gye­ar­by­ens ener­gi­pro­duks­jon vil se ut i fremt­iden. Men én ting er klar: den vil kos­te mye pen­ger. Den lil­le byen vil nep­pe kun­ne beta­le hele pris­lap­pen selv, og pen­ge­støt­te fra reg­je­ri­n­gen vil spil­le en sen­tral rol­le. Lik­e­vel vil det uten tvil også kos­te lokal­be­fol­knin­gen og nærings­li­vet dyrt. Det er klart at man vil få øken­de pri­ser, ut fra et aller­e­de vel­dig høyt pris­ni­vå. Lokals­ty­ret debat­te­rer saken mens jeg skri­ver.

Die­sel­kraft­ver­ket dri­ves uten til­l­atel­se

For å gjø­re saken enda «bed­re» ble det nylig kjent at die­sel­kraft­ver­ket dri­ves for tiden uten nød­ven­dige til­l­atel­ser. Ledel­sen i Sval­bard Ener­gi AS, som eies av Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re, gikk ut ifra at det hol­der med til­l­atel­sen som galdt kull­kraft­ver­ket, også med tan­ke på at utslip­pene fra die­sel­kraft­ver­ket reg­nes gener­elt som lave­re. Det er det fak­tisk folk som tvi­ler på, men uan­sett har Mil­jø­di­rek­to­ra­tet nå gjort det klart at det er ikke nok med den gam­le til­l­atel­sen. Nå job­ber man med å få papi­re­ne i orden. Det var sik­kert med lettel­se at man fikk høre at Mil­jø­di­rek­to­ra­tet vet om den sen­tra­le betyd­nin­gen som ener­gi­ver­ket har for Lon­gye­ar­by­en og at de har ingen pla­ner om å kre­ve drift­stans.

Ener­gi­ver­ket i Lon­gye­ar­by­en: «lega­li­se it» 😅
med et dis­kré hint mot en helt annen debatt.
Uten egen inter­es­se i saken som ble til­føy­et det opp­rin­ne­li­ge bil­det skapt av Wol­fang Hüb­ner-Zach.

Det fan­tes for­res­ten også en die­sel­kraft­verk i den tid­li­ge­re gru­ve­bo­set­nin­gen Sveagru­va i Van Mijenfjor­den. Det mes­te av Svea ble ryd­det opp og fjer­net de sis­te åre­ne. Det fin­nes folk som kjen­te til kraft­ver­ket i Svea mens den var i drift som sier at det ville vært helt per­fekt for Lon­gye­ar­by­en.

Ener­gi­ver­ket fra Svea ble til skrap­jern for ikke len­ge siden.

Men gene­ra­to­re­ne til Lun­ckef­jel­let, Sveas sis­te gruve (som aldri ble tatt i pro­duk­tiv drift) vil snart bli instal­lert i Lon­gye­ar­by­en og tje­ne som reser­ve­sys­tem, slik at Fors­va­rets gene­ra­to­rer kan flyt­tes til­ba­ke.

Man for­ven­ter nep­pe å fin­ne mye fisk i Sval­bards elver som har vann løpen­de bare i noen få måne­der om som­me­ren. Sjørøya er vel kjent og en populær mat­fisk. Den fin­nes spe­sielt i stør­re inns­jøer og lagu­ner og i kor­te, men for­holds­vis store elver som for­bin­der dis­se inns­jøe­ne og lagu­nene med havet. Den inva­si­ve puk­kel­lak­sen er også blitt gans­ke van­lig, han fin­nes på de sam­me stede­ne som sjørøya.

Fisk i Sval­bards elver: sjørøye og puk­kel­laks.

Når du tar en tur østo­ver fra Lon­gye­ar­by­en, eks­em­pel­vis til Tem­pel­fjor­den eller øst­kys­ten, vil du pas­se­re Esker­fos­sen i Eskerd­a­len. Det er et vak­kert sted og her tar man gjer­ne en pau­se.

Esker­fos­sen om vin­te­ren.

Kom­mer du til Esker­fos­sen nå vil du kun­ne se noe som man nep­pe for­ven­ter å se: inn­frys­set i fos­sen, rett under isens over­fla­te, ser man fisk.

Esker­fos­sen med fisk.

Det å se fisk i en fros­sen foss er vel uvan­lig og over­ras­ken­de nok i seg selv. Men det kom­mer i til­legg at det er snakk om en type fisk som ikke er kjent fra Sval­bards elver og sjøer.

Enda en inva­siv art? Er den kom­met lan­ge vei­er, eller var evo­lus­jo­nen uvan­lig rask? Har det å gjø­re med klima­en­drin­ge­ne? Russ­er­ne? Rom­ve­se­ner? ..?

Fisk i Esker­fos­sen, snudd 90 gra­der for bed­re vis­ning.

Gåtens løs­ning er nok mer av den pro­fa­ne sor­ten. Bil­de­ne ble tatt 2. april, og det er vel kjent hvil­ken dag som står i kalen­de­r­en før den 2. april.

Det er rime­lig å anta at fry­se­bok­sen i Sval­bard­bu­tik­ken er det enes­te stedet på Sval­bard hvor man ellers vil kun­ne fin­ne den­ne fis­ke­ar­ten 😄

Med det­te litt for­sin­kete april­spøket (dets opp­havs­mann for­res­ten er ukjent for meg) øns­ker jeg alle besøke­re til den­ne siden en fort­satt glad april måned!

12 kilo­me­ter nord for Esker­fos­sen lig­ger Fred­heim.
Der kan man nyte den­ne utsik­ten av den vak­re Tem­pel­fjor­den.