Ener­gi er saken her. Nok en gang til, som så man­ge gan­ger før. Strøm og var­me er et stort tema i Lon­gye­ar­by­en. Kull­kraft­ver­ket ble stengt for godt i fjor høst. Den had­de len­ge gått ut over dato og nå er det die­sel som står for ener­gi i Lon­gye­ar­by­en.

Det­te er en løs­ning som man nep­pe kan kal­le for bære­kraf­tig, uan­sett om man ten­ker øko­no­mi eller kli­ma. Kost­na­de­ne som kom­mer med omstil­lin­gen kom som litt av en sjokk for man­ge. Lokals­ty­rets pla­ner å leg­ge kost­na­de­ne om på de fire størs­te kun­de­ne ble ikke møtt med entus­i­as­me. Hvis kost­na­de­ne blir for­delt på alle kun­der er man redd for at strøm og var­me vil bli opp til tre gan­ger dyre­re, noe som kan få alvor­li­ge kon­sek­ven­ser som neds­teng­ning av bedrift­er og fraflyt­ting av deler av befol­knin­gen.

Det er en del av den teknis­ke utfor­drin­gen at det ikke er mulig å knyt­te Lon­gye­ar­by­ens ener­gi­for­sy­ning til et stør­re nett­verk. På den and­re siden er net­to­pp det­te noe som Lon­gye­ar­by­en har i fel­les med man­ge and­re steder i hele Ark­tis, og der­for kan det løn­ne seg å dri­ve forsk­ning på hvor­dan fremt­idens ener­gi­sys­temer i Ark­tis kan se ut.

Isfjord Radio på Kapp Lin­né: tid­li­ge­re radiostas­jon og base for tele­kom­mu­ni­kas­jon,
nå vill­marks­ho­tell og forsking­s­pros­jekt for ener­gi.

Det er noe som gjø­res i et modell­pros­jekt på Kapp Lin­né, med den gam­le stas­jo­nen Isfjord Radio. Stas­jo­nen og dens teknis­ke instal­las­jo­ner er ikke i bruk i dag siden den­ne typen opp­ga­ver iva­re­tas av kabelen mel­lom Lon­gye­ar­by­en og fast­lan­det og and­re instal­las­jo­ner som bru­kes i dag, men den gam­le stas­jo­nen ble tatt i bruk som vill­marks­ho­tell sent på 1990-tal­let. Det er Store Nor­ske Spits­ber­gen Kul­kom­pa­ni som eier stedet og som står for ener­gi­for­syn­in­gen og til­knyt­tet opp­grade­ring og forsk­ning, mens det er Base­camp Sval­bard som dri­ver hotel­let.

Det er vel­dig få per­soner som bor og job­ber på Kapp Lin­né i lengre peri­o­der, og selv i høy­se­son­gen når hotell­ka­pa­si­te­ten er fullt brukt er det ikke fle­re enn noen dusin men­nes­ker som kom­mer til­legg i kort­e­re peri­o­der. Det bidrar til at stedet er egnet til å tes­te nye sys­temer.

Det er ikke snakk om utvik­le helt nye tekno­lo­gier, men det drei­er seg om sam­men­s­pil­let mel­lom eksis­ter­en­de sys­temer. Sty­ring av sys­te­met og lag­ring av ener­gi ved hjelp av et bat­te­ri­an­legg står sen­tralt. I den førs­te fasen er det sol­cel­ler som ble instal­lert i 2023 som skal pro­du­se­re en størst­mu­lig andel av ener­gi­be­ho­vet. Det kan over­ras­ke i et områ­de hvor sola står under hori­son­ten i 4 måne­der i polar­nat­ten, men hotel­let er stengt i mør­ket­iden. I kor­te peri­o­der kan bat­te­ri­an­leg­get og varmt­vann­tank ta en del av las­ten.

Og det er aller­e­de nok til å redu­se­re die­sel­for­bru­ket med 70 %, som Store Nor­ske sa til Sval­bard­pos­ten.

I nes­te fasen skal die­sel­for­bru­ket redu­se­res til hele 90 % ved hjelp av en vind­møl­le. Men her er det rett­sli­ge utfor­drin­ger for­di Isfjord Radio er ver­net som kul­tur­min­ne og det fin­nes et fug­le­re­ser­vat rett ved siden av stas­jon­som­rå­det. Store Nor­ske er i dia­log med Sys­sel­mes­te­ren for å fin­ne en løs­ning.

Med dagens tekno­lo­gi er det nep­pe mulig å utfa­se die­sel full­sten­dig. Det­te ville kre­ve et stør­re nett­verk mel­lom fle­re boset­nin­ger, men det er jo net­to­pp her utfor­drin­gen lig­ger. Man vil nok også i fremt­iden ha gene­ra­to­rer klar som kan over­ta til enhver tid. Dis­se kan muli­gens en gang dri­ves med hydro­gen, men for tiden kan man si seg godt fornøyd med en redu­se­ring av die­sel­for­bru­ket med 70 % eller til og med hele 90 %.

Og kunn­s­ka­pet som høs­tes på Kapp Lin­né vil man sene­re kun­ne bru­ke and­re steder. Beho­vet er stort, det er i førs­te omgang bare å se på Lon­gye­ar­by­en hvor det fin­nes noen sol­cel­ler aller­e­de i dag, eks­em­pel­vis på fly­plas­sen.

Men man føl­ger med og er inter­es­sert også and­re steder: russ­er­ne i Barents­burg har aller­e­de tatt kon­takt med Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­ret. Man øns­ker dia­log og erfa­rings­ut­veks­ling angåen­de fremt­idi­ge mil­jø­venn­li­ge ener­giløs­nin­ger. I Lon­gye­ar­by­en heter det at man er prin­si­pi­elt åpen for en slik dia­log.

Reg­je­ri­n­gen øns­ker å åpne for gru­ve­drift på hav­bun­nen i nord­at­lan­te­ren, og Stort­in­get ved­tok pros­jek­tet på tirs­dag. Der­med åpnes et stort områ­de mel­lom Sval­bard, Jan May­en og fast­lan­det for gru­ve­drift på hav­bun­nen.

Kart over områ­det som nå er åpent for gru­ve­drift på hav­bun­nen (fio­lett).
Kil­de: Meld. St. 25 (2022–2023)

Man for­ven­ter store meng­d­er ver­diful­le mine­ral­fo­re­kom­s­ter i områ­det, blant annet 38 mil­lio­ner tonn kop­per, 45 mil­lio­ner tonn, 185 mil­lio­ner tonn man­gan og 229,300 tonn liti­um, for å nev­ne bare noen eks­emp­ler fra reg­je­ri­n­gens stra­te­gi­pa­pir Meld. St. 25). Men den fak­tis­ke stør­rel­sen av de poten­si­el­le fore­kom­ste­ne er ukjent. Papi­ret fram­he­ver råstof­fe­nes stra­te­gis­ke betyd­ning innen for­ny­ba­re ener­gi­er og bat­te­ri­pro­duks­jon og dagens avhen­gi­ghe­ter på det glo­ba­le mark­edet.

Men pla­nen er omstridt. Både oppo­sis­jo­nen i Stort­in­get og mil­jøor­ga­ni­sas­jo­ner i Nor­ge og internas­jo­n­alt fryk­ter store kon­sek­ven­ser for mil­jøet. For­ske­re for­ven­ter høy bio­di­ver­si­tet og kom­pl­ek­se øko­sys­temer på hav­bun­nen, som er det størs­te fort­satt i stor grad ukjen­te områ­det på pla­ne­ten. Man fryk­ter store kon­sek­ven­ser for mang­fol­det i havet og oseanens evne å ta opp og lag­re kli­ma­gas­set kar­bon­diok­s­id. Uto­ver det vil indus­tri­ell akti­vi­tet direk­te påvir­ke dyre­li­vet i havet.

Det fin­nes så langt ingen internas­jo­nal regu­le­ring for gru­ve­drift på hav­bun­nen. Den internas­jo­na­le hav­bunn­s­myn­di­ghe­ten (ISA) job­ber med det men resul­tater for­ven­tes ikke før 2025 – tid­ligst.

Noen dager før jul, den 21. desem­ber, kun­ne man plut­se­lig i et kort øye­b­likk se et spek­ta­kulært lys­fen­omen på den mør­ke him­melen. Lys­et var både stort og rart nok for å la også sak­li­ge men­nes­ker ten­ke på en ufo eller noe lignen­de. Andre­as Eriks­son som job­ber i KSAT som dri­ver sate­litt­an­leg­get på Pla­tå­ber­get bak fly­plas­sen fikk fle­re bil­der som ble lagt ut på KSAT sine media­si­der. I til­legg fikk en auto­ma­tisk kame­ra i Kjell Hen­rik­sen Obser­va­to­ri­um i Advent­da­len en impon­e­ren­de video (trykk her for å se den på obser­va­to­riets sider; det omtal­te fen­ome­net kom­mer etter ca. 15 sekun­der).

Lys på him­melen over Spits­ber­gen. Bil­de tatt av Andre­as Eriksson/KSAT.

Det ble mye spe­ku­las­jon om hva som kun­ne være for­kla­rin­gen bak lys­et. Noen men­te at det måt­te være San­ta Claus som holdt på med å prø­ve en ny sle­de, som i det­te til­fel­let må nok ha væert en gans­ke kraft­ig modell. Men i mel­lomt­iden kun­ne Barents Obser­ver for­kla­re saken med at det er snakk om en rus­sisk mili­tær rakett med «mili­tær infra­struk­tur». Det er ikke nær­me­re kjent hvil­ken type infra­struk­tur det drei­er seg om.

From Rus­sia with love.

Det er ingen pen start inn i det nye året på den­ne siden.

Nyhe­ten kom­mer fra Alas­ka, hvor fug­lein­fluen­sa­vi­rus­et ble nylig fun­net å ha vært død­sår­sa­ken for en isbjørn, som avi­sen Alas­ka Bea­con skri­ver.

Fug­lein­fluen­sa kan true også ham: isbjørn på Sval­bard (sym­bol­bil­de).

Spe­sia­lis­ter i Divi­si­on of Envi­ron­men­tal Health: Sta­te Vete­ri­na­ri­an sier at nyhe­ten på ingen måte kom­mer som over­ras­kel­se for­di man­ge pat­te­dyr er blitt fun­net å bli drept av virus­et aller­e­de tid­li­ge­re, blant annet for­skjel­li­ge sel­arter, rød­rev, brunbjørn, svartbjørn og grizz­ly.

I mot­set­ning til tid­li­ge­re utbrydd som i 2014-15 ser det ut som om virus­et kan overle­ve i lengre peri­o­der i popu­las­jo­ner av for­skjel­li­ge arter, både fug­ler og pat­te­dyr, i natu­ren. Fug­lein­fluen­sa har i Nor­ge aller­e­de ram­met sjø­fu­gl­ko­lo­nier, mest krykkjer, både på fast­lan­det og på Hopen som er en del av Sval­bard. Virus­et er også påvist og har aller­e­de gjort stor ska­de blant for­skjel­li­ge bestan­der i Sør­ha­vet (Falk­land­søyene, Syd­geor­gia) og Søra­me­ri­ka (Chi­le, Peru), hvor blant annet sjølø­ver ble drept i store tall, som WOAH (World Orga­niza­ti­on for Ani­mal Health) beret­ter.

Hel­se­ri­si­koen for men­nes­ker bes­kri­ves som lav (lik­e­vel anbe­fa­les det ster­kt å være for­sik­tig hvis man fin­ner syke eller døde dyr), men fug­lein­fluen­sa må reg­nes som en vel­dig pro­ble­ma­tisk fak­tor som vil kom­me til å ha en poten­si­ell stor nega­tiv infly­tel­se på popu­las­jo­ner som aller­e­de er ram­met av kli­ma­foran­drin­ger og and­re truss­ler.