Tendensen til raskere smelting er særlig utpreget på Svalbard, men den finnes klart i hele Arktis. Tapet av is på land har i sin tur tilbakekoblingseffekter på klimaet: isfritt land absorberer mer solstråling enn is og snø og varmes derfor opp enda raskere; i litt mindre grad gjelder dette også for bar is sammenlignet med snø.
Kanten av en liten iskappe på Storøya nordøst på Svalbard. Mange små smeltevannskanaler er synlige på overflaten. Den våte firnen og blåisen absorberer betydelig mer solstråling enn tørr, hvit snø, noe som igjen fører til økt smelting. Det isfrie landet som dukker opp ved siden av iskappen, er også mye bedre i stand til å omdanne solstråling til varme.
Et annet problem er ringvirkninger på det marine økosystemet: Stadig større mengder smeltevann tilføres det tidligere mer klare fjord- og kystvannet, som på grunn av sedimentbelastningen blir mer og mer uklart og slipper lite lys gjennom. Dette påvirker igjen algeveksten, som er avhengig av lys for fotosyntesen.