Det er vel en slags rundbrenner i Longyearbyen. Man kunne uten tvil skrive en bok om forsyningen av den lille byen med strøm og varme. Noen kommer sikkert til å gjøre det en gang (helt sikkert ikke undertegnede). Det er mer en nok å fortelle.
Som kjent (trykk her for en kjapp repetisjon) var Longyearbyens energiforsyning basert på kull i mer enn 100 år. I fjor høst ble den omstilt på diesel. Det er bare en mellomløsning til man har et nytt permanent system på plass som kan levere strøm og varme til Longyearbyen på en pålitelig og miljøvennlig måte, helst uten CO2-utslipp. Hva det kan være har man allerede debattert om i mange år men fortsatt er det ingen som vet hva det vil bli. I flere leserbrev til Svalbardposten har det vært snakk om et eget atomkraftverk til den lille byen med sine 2500 innbyggere.
Energiverket i Longyearbyen: forsyner folk med strøm, varme og snakkis.
Driftsproblemer og kapasitetsflaskehalser
Men driften av den nye dieselbaserte løsningen har så langt vært alt annet enn knirkefri. Det har vært en del tekniske problemer inkludert en havari av en motor i et reservekraftverk som nesten gikk som en eksplosjon. En ansatt fikk nærkontakt med en del olje og motordeler, heldigvis uten nevneverdige skader.
Forsvaret stiller opp
Etter dette havariet uttalte Sysselmester Lars Fause at Longyearbyens energiforsyning ikke var robust nok, spesielt i den kalde årstiden. Så han tok fatt i telefonen og be Forsvaret å komme til unnsetning. Forsvaret har mobile kraftverk som kan settes opp hvor som helst på kort varsel, og det ble gjort i Longyearbyen innenfor en ukes tid. Forsvarets generatorer er nå byens reservesystem, men det er bare en mellomløsning.
Luftforsvaret kommenterte situasjonen slik at, hvis nødvendig, kunne de evakuere hele Longyearbyen til enhver tid på kort varsel. Dette drastiske tiltaket kan bli aktuelt dersom energisystemt skulle svikte totalt. I dette tilfellet vil det ikke ta mye tid til man vil komme i en svært vanskelig og muligens farlig situasjon, spesielt i den kalde årstiden. Temperaturene i de siste ukene har ofte ligget under 20 minusgrader. Mange hus i Longyearbyen er ganske gamle og har dårlig isolasjon, og hvis fjernvarmen faller borte vil det snart bli umulig å bo her. Uten strøm og varme ville også vannforsyningen snart bryte sammen. Til og med med strøm og varme kan det være ganske krevende i lengre kuldeperioder, som man kunne oppleve i Longyearbyen i det siste.
Prisøkninger ventet
Ingen vet hvordan Longyearbyens energiproduksjon vil se ut i fremtiden. Men én ting er klar: den vil koste mye penger. Den lille byen vil neppe kunne betale hele prislappen selv, og pengestøtte fra regjeringen vil spille en sentral rolle. Likevel vil det uten tvil også koste lokalbefolkningen og næringslivet dyrt. Det er klart at man vil få økende priser, ut fra et allerede veldig høyt prisnivå. Lokalstyret debatterer saken mens jeg skriver.
Dieselkraftverket drives uten tillatelse
For å gjøre saken enda «bedre» ble det nylig kjent at dieselkraftverket drives for tiden uten nødvendige tillatelser. Ledelsen i Svalbard Energi AS, som eies av Longyearbyen Lokalstyre, gikk ut ifra at det holder med tillatelsen som galdt kullkraftverket, også med tanke på at utslippene fra dieselkraftverket regnes generelt som lavere. Det er det faktisk folk som tviler på, men uansett har Miljødirektoratet nå gjort det klart at det er ikke nok med den gamle tillatelsen. Nå jobber man med å få papirene i orden. Det var sikkert med lettelse at man fikk høre at Miljødirektoratet vet om den sentrale betydningen som energiverket har for Longyearbyen og at de har ingen planer om å kreve driftstans.
Energiverket i Longyearbyen: «legalise it» 😅
med et diskré hint mot en helt annen debatt.
Uten egen interesse i saken som ble tilføyet det opprinnelige bildet skapt av Wolfang Hübner-Zach.
Det fantes forresten også en dieselkraftverk i den tidligere gruvebosetningen Sveagruva i Van Mijenfjorden. Det meste av Svea ble ryddet opp og fjernet de siste årene. Det finnes folk som kjente til kraftverket i Svea mens den var i drift som sier at det ville vært helt perfekt for Longyearbyen.
Energiverket fra Svea ble til skrapjern for ikke lenge siden.
Men generatorene til Lunckefjellet, Sveas siste gruve (som aldri ble tatt i produktiv drift) vil snart bli installert i Longyearbyen og tjene som reservesystem, slik at Forsvarets generatorer kan flyttes tilbake.