Norsk die­sel for rus­sis­ke skip? Det som man­ge vil opp­f­at­te som irri­ter­en­de er noe som var gans­ke van­lig til og med okto­ber i år. De rus­sis­ke ski­pene kom ikke til nor­ske hav­ner som Lon­gye­ar­by­en for å bunk­re, men nor­ske tank­skip seil­te ut og møt­te kun­de­ne sine på havet, både i nor­ske og rus­sis­ke far­vann, som offent­lig tilg­jen­ge­li­ge beve­gel­ses­da­ta av rele­van­te far­tøy viser.

Da det ble kjent i novem­ber opp­s­tod raskt en offent­lig dis­kus­jon hvor man­ge uttal­te seg ufors­tåen­de oven­for en slik praks­is i lys­et av den rus­sis­ke kri­gen mot Ukrai­na. Store nor­ske lever­an­dø­rer var raskt ute med å distan­se­re seg og sa at de ikke solg­te driv­stoff til rus­sis­ke båter, men kun­ne ikke garan­te­re det sam­me for under­ord­ne­de lever­an­dø­rer.

Fis­ke­bå­ter plei­er å få for­syn­in­ger i nær­he­ten av fis­ke­om­rå­de­ne. Her lig­ger to rus­sis­ke skip ved siden av hver­and­re i Bell­sun­det på Sval­bard og utveks­ler fisk og gods.

Det var nok en del for­vir­ring om den juri­dis­ke situas­jo­nen og uten­riks­mi­nis­te­riet skrev til Sval­bard­pos­ten at det er for­budt for nor­ske skip å leve­re driv­stoff til rus­sis­ke båter. Det inklu­de­rer rus­sisk far­vann og det gjel­der omfat­ten­de siden mars 2023. Under vis­se omsten­di­ghe­ter var det mulig å leve­re til og med begyn­nel­sen av mars for å oppf­yl­le eld­re kon­trak­ter. Siden kan rus­sis­ke skip bare kjø­pe die­sel til eget bruk i Lon­gye­ar­by­en, Båts­fjord, Kir­kenes eller Trom­sø, men ikke på havet.

Alle leve­rin­ger av die­sel av nor­ske til rus­sis­ke skip sene­re enn mars 2023 var der­med ulo­v­li­ge. Lever­an­dø­re­ne var vel ikke kla­re over den juri­dis­ke situas­jo­nen.

Hvis man har besøkt Ny-Åle­sund i de sis­te åre­ne har man på en måte møtt et teknisk-kul­tur­elt-para­doks: en på fle­re måter vel­dig modern boset­ning uten mobil­de­k­ning. Det het­te at den­ne typen elek­tro­ma­gne­tisk strå­ling fors­tyr­rer vik­ti­ge viten­ska­pe­li­ge målein­stru­men­ter.

Ny-Åle­sund: en luft­skips­mast, men ingen anten­ne som gir mobil­de­k­ning.
Det er nå anner­le­des og nå kan du bru­ke mobi­len der som van­lig.

Men frek­vens­e­ne som ska­per van­skel­i­ghe­ter for viten­ska­pe­li­ge målin­ger lig­ger and­re steder i frek­vens­ban­det enn der hvor mobil­tra­fik­ken hol­der til. Tråd­lø­se tje­nes­ter som wifi/WLAN og blue­tooth for­blir for­budt i Ny-Åle­sund, men nå er det mobil­de­k­ning og du kan bru­ke mobil­te­le­fo­nen der som van­lig.

Kul­tur­elt med­fø­rer det en stor forand­ring for den lil­le byen, og man vur­de­rer mobil­frie områ­der der hvor folk møtes sosi­alt, e.g. i mes­sa.

Men både de som bor og arbei­der der og besøken­de kan nå bru­ke mobi­len i tråd med den moder­ne tidens vaner, noe som man­ge gle­der seg over. I til­legg kom­mer at videns­ka­pen skal også pro­fit­te­re: det blir let­te­re nå målein­stru­men­ter som står et eller annet sted i ter­ren­get kan sen­de data via mobil­net­tet enn å måt­te dra dit regel­mes­sig for å hen­te dem inn.

Som sagt, for­blir wifi/WLAN og blue­tooth for­budt.

Det hand­ler om en sak som kan red­de eller kos­te liv av både men­nes­ker og isbjørn. Der­for er det fle­re ting som bør være kla­re ute­nom enhver tvil: pep­per­spray (eller bjør­nespray) er så langt i sam­men­h­eng med isbjørn­sik­ker­het ikke anbe­falt av nor­ske myn­di­ghe­ter og det ikke lov å ha det i Nor­ge hel­ler.

Og det er ikke snakk om even­tuelt å byt­te egnet våpen mot pep­per­spray for å fors­va­re men­nes­kel­ig liv mot en aggres­siv isbjørn. Å prø­ve det ville vært livs­far­lig.

Når det er sagt: det fin­nes en pågåen­de debatt om even­tu­ell bruk av pep­per­spray til fors­var mot isbjørn på Sval­bard. Så langt er det bare en dis­kus­jon og det ser ikke ut som om nor­ske myn­di­ghe­ter står med stor begeist­ring bak saken. Men hen­del­ser som isbjør­nen som ble skutt i august mens han prøv­de å bry­te inn i en hyt­te i Kross­fjor­den bidrar til inter­es­sen i dis­kus­jo­nen. Bjør­nen ble da skutt av folk som var inne i hyt­ta.

«Hei, noen hjem­me?» Pep­per­spray kan red­de et isbjørn­liv i slike situas­jo­nen. Den­ne gan­gen gikk det hel­dig­vis bra.

Det drei­er seg ute­luk­ken­de om situas­jo­ner hvor folk kan hand­le ut fra en rela­tiv sik­ker posis­jon, for det mes­te i en hyt­te, kan­skje inne i et far­tøy.

Sa hva er saken nå? Fred Skan­cke Han­sen har vært HMS-ans­var­lig og der­med job­bet med feltsik­ker­het hos UNIS i man­ge år. Som han sa til Sval­bard­pos­ten er han åpen til debat­ten om bjør­nespray og i utgangs­punk­tet posi­tiv til tan­ken om å ha et nytt verktøy i til­legg til døde­li­ge sky­te­vå­pen i verktøy­kas­sen. Noe som kan bru­kes i spe­si­el­le situas­jo­ner hvor man er nær ved bjør­nen men i en rela­tiv sik­ker posis­jon slik at man fort­satt har anled­ning til å bru­ke pep­per­spray uten å set­te seg selv i fare. Også Han­sen set­ter pris på at det ikke hand­ler om å byt­te rif­le mot bjør­nespray.

Poen­get met spray­en er at den kan red­de isbjør­nen fra å bli skutt, og enda mer: bjør­nen vil samt­idig lære at det er best å hol­de seg unna hyt­ter og men­nes­ker.

Det fin­nes en publi­kas­jon som kom ut i desem­ber 2022 i Wild­life Socie­ty Bul­le­tin med data fra Nord­ame­ri­ka som bekref­ter at pep­per­spray plei­er å vir­ke bra mot bjørn.

Sys­sel­mes­te­ren viser til at even­tuelt bruk av slik spray på Sval­bard vil for­ut­set­te en lovend­ring.

For­hol­det mel­lom Russ­land og Nor­ge har blitt gans­ke van­skel­ig, men man sam­ar­bei­der fort­satt her og der. Det gjel­der i hvert fall den norsk-rus­sis­ke fis­ke­ri­kom­mis­jo­nen som ble oppret­tet i 1975. I okto­ber ble man eni­ge om nye fis­ke­rik­vo­ter i Barents­ha­vet og Nor­ske­ha­vet. Det er ikke bare bemer­kel­ses­ver­dig i seg selv at man fort­satt sam­ar­bei­der og opp­når resul­tater, men uto­ver det ser det til og med ut som om man har hørt på det som for­sker­ne sier. Tor­skek­vo­ten ble redu­sert med 20 % for tred­je gang på råd. Kvo­ten for 2024 lig­ger på 453.427 tonn (Norsk andel: 212.124 tonn). Kvei­tek­vo­ten ble også satt ned, mens lod­dek­vo­ten ble økt gans­ke kraft­ig.

Som man nes­ten kun­ne for­ven­te nøl­te Russ­land ikke med en trus­sel om å kan­sel­le­re avta­len og sam­ar­bei­det i til­fel­let Nor­ge tar skritt som Russ­land even­tuelt vur­de­rer som uvenn­lig. Siden den rus­sis­ke full­ska­la invas­jo­nen i Ukrai­na begyn­te i 2022 er det bare tre nor­ske havn som er tilg­jen­ge­li­ge for rus­sis­ke skip (Trom­sø, Båts­fjord, Kir­kenes). Men eks­per­ter tror det er lite sann­syn­lig at Russ­land fak­tisk trek­ker seg fra avta­len. De bes­te fis­ke­om­rå­de­ne lig­ger på den nor­ske siden av den mari­ti­me gren­sen, og rus­sis­ke fis­ke­re tje­ner godt på å leve­re risk til nor­ske bedrift­er.

Rus­sisk fis­ke­riskip i Bell­sund.

Men ellers er det stort sett van­skel­ig. I Barents­burg og Pyra­mi­den har rus­sisk pro­pa­gan­da i aggres­siv og mili­tær stil blitt syn­lig på et nivå ikke kjent fra tid­li­ge­re år, eks­em­pel­vis på sei­ers­da­gen i mai og dagen av flå­ten i juli.

For tiden har Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re og Sys­sel­mes­te­ren å gjø­re med fle­re rus­sis­ke byg­ge­pros­jekter som egent­lig for­ut­set­ter bevil­ling av nor­ske myn­di­ghe­ter. Men det kan se ut som om russ­er­ne har valgt å vise at de ikke bryr seg om nor­ske til­l­atel­ser før de set­ter i gang med byg­ge­ak­ti­vi­tet. Del­vis drei­er det seg til­syn­e­la­ten­de om småt­te­ri som lys­re­kla­me på „russ­kiy dom“, huset som den rus­sis­ke turist­virksom­he­ten bru­ker i Lon­gye­ar­by­en. Men man kan anta at det drei­er seg om å være syn­lig ikke bare som tur­ope­ra­tør.

Et annet til­fel­le er det store rus­sisk-orto­dok­se kor­set som ble satt opp i nær­he­ten av hav­na i Pyra­mi­den. Nor­ske eks­per­ter sier at Russ­land øns­ker å demons­tre­re at Sval­bard har en til­knyt­ning til Russ­land som går langt til­ba­ke i his­to­ri­en, også på kul­tur­elt nivå – en praks­is som kan min­ne om rus­sis­ke for­ber­edel­ser til ann­ek­s­jo­nen av den hal­vøya Krim som egent­lig til­hø­rer Ukrai­na.

Kan­skje mind­re direk­te opp­la­det på poli­tisk og sym­bol­sk nivå men lik­e­vel en sak for Sys­sel­mes­te­ren er en del con­tai­ner­hy­b­ler som ble satt opp i Pyra­mi­den for byg­ge­ar­bei­de­re. Også mid­lert­idi­ge bygg som con­tai­ner­hy­b­ler for­ut­set­ter til­l­atel­se, noe ikke forelå da con­tai­ne­re var et fak­tum i Pyra­mi­den. Norsk lov og suver­eni­tet gjel­der på hele Sval­bard inklu­dert de rus­sis­ke boset­nin­ge­ne. Men i alle til­fel­le­ne her ser det ut som om Russ­er­ne har valgt å gå frem uten å søke om nød­ven­dige til­l­atel­ser på for­hånd, det tror de vel kan ven­te til sene­re. Slik det ser ut vel­ger Sys­sel­mes­te­ren så langt å ta seg av sakene på saks­ni­vå.

For tiden er det ikke bare polar­nat­ten som leg­ger mør­ke over Barents­burg.

Hel­ler ikke turis­men har tatt opp det tid­li­ge­re gode for­hol­det igjen. Sval­bard Rei­se­livs­råd fort­satt frarå­der sine med­lem­mer fra turer til Barents­burg og Pyra­mi­den. Lik­e­vel er det opp til den enkel­te bedrif­ten å vel­ge selv om de vil til­by turer dit. Rei­se­livs­rådssjef Ron­ny Brun­voll har også bete­g­net det som „umu­si­kalsk“ å dra til Barents­burg og Pyra­mi­den pri­vat. Han sier at det er fare for data­ty­veri hvis man bru­ker rus­sisk mobil­nett eller wifi. I til­legg må man reg­ne med å bli foto­graf­ert og at bil­de­ne kan duk­ke opp i pro­pa­gan­da­sam­men­h­eng.

«Fører­kortsa­ken» har skapt bety­de­lig usik­ker­het blant noen av Lon­gye­ar­by­ens uten­lands­ke fast­bo­en­de. Ved en til­fel­de ble myn­di­ghe­te­ne opp­merksom på at vis­se uten­lands­ke fører­kort av ren for­ma­le grun­ner ikke er godkjent i Nor­ge. Det gjel­der eks­em­pel­vis fører­kort fra Thai­land og USA. Uan­sett gjel­der det både fast­bo­en­de og turis­ter som øns­ker å kjø­re bil eller snøs­ku­ter på Sval­bard.

Kjø­re bil i Lon­gye­ar­by­en: noen må ta plass på bak­setet.

Sys­sel­mes­te­ren infor­me­rer nå om at den mid­lert­idi­ge godkjen­nel­sen av uten­lands­ke fører­kort er no for­len­get til og med 31. mars 2024. Myn­di­ghe­te­ne job­ber med å få en per­ma­nent løs­ning på plass.

Stats­bygg har vars­let å kjø­pe fle­re lei­li­ghe­ter i Lon­gye­ar­by­en. 173 mil­lio­ner kro­ner er avsatt for det­te pros­jek­tet, som Sval­bard­pos­ten skre­ver i val­gu­ka. Man kan vel se på beg­ge pros­jekter – boligkjøp og lokals­ty­r­e­valg uten uten­lands­ke valg­ber­et­ti­ge­de – som muli­ghe­ter å øke lokal norsk kon­troll på Sval­bard.

Bolig­mark­edet er van­skel­ig i Lon­gye­ar­by­en. Enkelt­per­soner uten god øko­no­mi sli­ter med å fin­ne bolig, og i mot­set­ning til and­re steder flest er det ikke mulig å flyt­te ut av byen og pend­le til job­ben. Store arbei­ds­gi­ve­re eier lei­li­ghe­ter og lei­er dem ut til sine ansat­te.

Bolig­byg­ging i sen­tral belig­gen­het: Elves­let­ta, Lon­gye­ar­by­en.

Man­ge av Lon­gye­ar­by­ens store arbei­ds­gi­ve­re er stats­eid, direk­te eller indi­rek­te: det gjel­der Sys­sel­mes­te­ren, Lokals­ty­ret (med sko­le, bar­ne­ha­ger, syke­hus osv), Store Nor­ske, UNIS mm. Alle dis­se eier boli­ger i Lon­gye­ar­by­en, og samt­idig lei­er de lei­li­ghe­ter fra Stats­bygg etter behov. Stats­bygg eier aller­e­de et stort antall lei­li­ghe­ter i Lon­gye­ar­by­en, men det skal bli fle­re: den stats­li­ge bedrif­ten har nå mel­dt å kjø­pe bolig­bl­ok­ker Elves­let­ta 2 og 3 som er under oppføring i sen­tral belig­gen­het i Lon­gye­ar­by­en. Det er snakk om 27 lei­li­ghe­ter totalt.

Til gjeng­jeld vil Stats­bygg fri­gi 27 boli­ger som de lei­er hos Store Nor­ske. Store Nor­ske kan da i mot­set­ning til Stats­bygg leie dem ut også til pri­vat­be­drift­er og enkelt­per­soner. Men også Store Nor­ske er eid av sta­ten, som der­med har god kon­troll over hvem som skal få bo i Lon­gye­ar­by­en, og hvem som ikke får bolig.

I Lon­gye­ar­by­en er det lett å få inn­trykk av en vold­som vekst når man ser de store byg­ge­plas­se­ne, men tapet av lei­li­ghe­ter etter det kata­stro­fa­le skre­det i 2015 er mind­re iøy­ne­fal­len­de.

Den nye kalen­de­r­en «Sval­bard & Nordn­or­ge 2024» er på plass! 24 vak­re bil­der for det nye året – kalen­de­r­en er en dob­bel­ka­len­der. Det betyr at beg­ge sider av hver side er brukt for vak­re bil­der av lands­kap, dyre­liv og blom­s­ter på Sval­bard og i Nordn­or­ge. 24 moti­ver som gir avveks­ling og gle­de året rundt 😃

Den nye dob­bel­ka­len­de­r­en «Sval­bard & Nordn­or­ge 2024».

Kalen­de­r­en fin­nes i to stør­rel­ser, stor (A3) og liten (A5). Og hvis du kjø­per fle­re enn en, er det gode pen­ger å spa­re for da blir pri­sen per stykk bil­li­ge­re. Det er ikke langt igjen til jul – kalen­de­r­en er den per­fek­te pres­an­gen for alle ark­tis­ke entus­i­as­ter! 🎄🎅🎁 så len­ge lage­ret rek­ker!

Trykk her for mer informas­jon inklu­dert bil­der av alle sider og for muli­ghet til bestil­ling.

Det var et stør­re utbrudd av fug­lein­fluen­sa på Hopen, sørøst på Sval­bard, i år, som Hall­vard Strom sa til NRK. Strøm er bio­log og seks­jons­le­der for forsk­nings­av­de­lin­gen i Norsk Polar­in­sti­tutt. Det er snakk om fle­re tusen fug­ler som døde iføl­ge sykdom­men, og det skal først og fremst dreie seg om krykkjer.

Klip­per med fugle­ko­lo­nier på Hopen.

Den førs­te gan­gen at sykdom­men ble påvist på Sval­bard var i fjor. Utbrud­det på Hopen er den størs­te så langt på øygrup­pen.

Resul­ta­tet av man­dags lokals­ty­r­e­valg er nå offi­sielt kunngjort på Lokals­ty­rets sider. Lokals­ty­ret ble eta­blert i 2002 og har 15 med­lem­mer. Venst­re får 7 repre­sen­tan­ter og er der­med det størs­te par­tiet i det nye Lokals­ty­ret.

Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re ble valgt på man­dag
– for førs­te gang var uten­lands­ke vel­ge­re utes­tengt.

Det er den førs­te gan­gen at lokals­ty­re­de­ren ikke er med­lem av Arbei­der­par­tiet. Det er mest sann­syn­lig at Venst­re-poli­tik­ke­ren Ter­je Aune­vik vil bli den nes­te lokals­ty­re­le­de­ren. Arbei­der­par­tiet vil ha 3 repre­sen­tan­ter, Sosia­lis­tisk Venst­re­par­ti vil også ha 3 og Høy­re 2.

Det var 1420 valg­ber­et­ti­ge­de og av dis­se gjor­de 808 bruk av stem­me­ret­ten, noe som tils­va­rer en valg­del­ta­kel­se på 56,9 %. Under det sis­te val­get var det så man­ge som 1823 valg­ber­et­ti­ge­de, men fle­re hundre fast­bo­en­de mis­tet stem­me­ret­ten på grunn av den nye for­skrif­ten for­di de ikke har norsk pass og ikke har bodd i en fast­lands­kom­mu­ne minst 3 år før de flyt­tet til Lon­gye­ar­by­en (noen som fak­tisk bod­de på fast­lan­det i mer enn 3 år mis­tet stem­me­ret­ten lik­e­vel for­di de bod­de i utlan­det eller Ny-Åle­sund (!) mel­lom fast­lands­pe­ri­oden og Lon­gye­ar­by­en). Det var en gru­pe nor­ske vel­ge­re som vars­let å ikke vel­ge eller å leve­re ugyl­di­ge stem­mer i pro­test mot den nye ord­nin­gen. Det var 54 ugyl­di­ge stem­mer.

Lon­gye­ar­by­en vel­ger nytt Lokals­ty­re idag – for de ikke-nor­ske med­bor­ge­re blir det en vondt dag. De har blitt fra­t­att stem­me­rett.
Før kun­ne ikke-nor­ske stats­bor­ge­re avgi stem­me i lokal­val­get der­som de har bodd tre år i Lon­gye­ar­by­en – akku­rat som i kom­mu­ner på fast­lan­det.

Med de nye reg­ler har de fles­te av den ikke-nor­ske befol­knin­gen mis­tet sine demo­kra­tis­ke ret­ti­ghe­ter.

I dag er det valg i Lon­gye­ar­by­en – uta­for står en stor del av inn­bor­ge­re som har bodd her i man­ge år og som bidra mye til sam­fun­net. Det mar­ke­res stil­le – som det søm­mer seg for de som er blitt stem­melø­se.

Utstil­ling av sym­bo­lis­ke fotav­trykk av fast­bo­en­de som fikk fra­t­att stem­me­ret­ten for Lokals­ty­r­e­val­get i Lon­gye­ar­by­en.
Bil­de: Chris­tia­ne Hüb­ner. Trykk her for en high-res fil av bil­det.

Her er noen av deres fotav­trykk i Lon­gye­ar­by­ens sam­funn:

• Lager din mat siden 2017
• 9 år på øya. Har norsk bedrift med 5 ansat­te
• Fast­bo­en­de i 15 år – Stem­me­rett i Trond­heim men ikke len­ger her!
• 19 år på Sval­bard. Red­der deg ut av snøskred
• 21 år i Lon­gye­ar­by­en. Folk­evalgt med­lem av Lokals­ty­re
• Eier en bedrift og er invol­vert i gui­de­sam­fun­net
• 3 år i Lon­gye­ar­by­en. Nor­disk bor­ger. :o(
• 4 years in Lon­gye­ar­by­en – local gui­de
• Red­der deg ut av bre­sprek­ken
• Har aldri følt at det var oss og dem før nå.
• 8 år på øya. Fik­ser dine klær. Har norsk bedrift med 3 ansat­te
• Vi er Lon­gye­ar­by­en
• Ser til at du har en ban­kett å gå till etter ditt mara­thon.
• Vokst opp i Lon­gye­ar­by­en. Lært nor­ske ver­dier på sko­len
• Stil­te til valg sist. 16 år på Sval­bard. Oslo mener jeg kan mind­re om Sval­bard­po­li­tikk enn en fersk SFHS-elev
• Sami­s­ke, kvin­ner, uten­lands­ke – vi har vært her før. Stem­me­rett for alle!
• 20 år i Lon­gye­ar­by­en – job­bet for UNIS, NP, forsk­nings­rå­det
• 3 år på øya med fami­li­en – job­ber i kun­de­ser­vice. Stil­ler opp som fri­vil­lig
• 20 år på Sval­bard. 20 år i loka­le bedrift­er. Els­ker Lon­gye­ar­by­en og folk som bor her. Stem­e­r­ett for ALLE
• Vokst opp i Lon­gye­ar­by­en. Gikk på norsk sko­le i Lon­gye­ar­by­en. Snak­ker god norsk. Men hører ikke hjem­me i Lon­gye­ar­by­en.
• 12 years for no say
• Nor­we­gi­an guy – 9 years in Lon­gye­ar­by­en. No point in voting any­mo­re
• 7 år på øya. Dri­ver Resir­ku­le­rings­work­shop (fri­vil­lig orga­ni­sas­jon), leder Sval­bard Gui­de Asso­cia­ti­on & gui­der hele året. Job­ba på UNIS.
• Fri­vil­lig siden 2017. Søp­pelt­okt, røde kors, Sval­bard turn
• 5.5 år på Sval­bard. Bidratt til sam­fun­net – anses som ver­diløs
• 12 år på øya – vas­ker ditt hus
• 7 år på Sval­bard – gui­de + local busi­ness owner – working with 15 local com­pa­nies + others on main­land. Con­tri­bu­ting direct­ly into the Nor­we­gi­an eco­no­my… but we still don’t real­ly count?
• 7 år på Sval­bard – Gui­de + logi­stics mana­ger Polar X – pre­vious­ly voted! We make the docu­men­ta­ries that influence the world’s view of Sval­bard + our wild­life … but we’re not important enough to influence our local poli­tics
• Who else is gon­na have the pati­ence to ser­ve Nor­we­gi­ans their drinks…
• Lon­gye­ar­by­en er mitt hjem
• 10 years on Sval­bard- Only here doing cri­ti­cal work for the sta­te! I have fri­ends who died! for the right to vote. Nor­way is no bet­ter than Rus­sia
• 8 years on Sval­bard. 2.5 years on main­land. PROUD CANA­DI­AN. Essen­ti­al worker 4 Nor­way. Your ‘demo­cra­cy’ is a joke… our lives are not. Shame on you
• 29 år på Sval­bard. Da jeg kom føl­te jeg meg vel­dig vel­kom­men
• 11 år forsk­ning og under­vis­ning i ark­tisk øko­lo­gi
• Demo­cra­cy is a thing to stand for
• Det var betyd­nings­fylt å bidra til reno­ve­rin­gen av Nor­dens­ki­oldhyt­ta under pan­de­mien
• Gru­ve­bus
• Sval­bard: hjør­ne­stein i mitt iv i 26 år. Og nå plut­se­lig and­re­klas­ses sam­funn­s­bor­ger
• 1 år på øya. Stu­dent på UNIS. Gui­de og med­lem i gui­de­fel­less­ka­pet.
• 6 år på øya. Kan red­de deg fra et snøskred
• Det gir meg stor gle­de å bidra til byens utvi­k­ling etter kull-rus­het
• 12 år på øya og kun­ne stem­me før. Om 17 år kan søn­nen min stem­me, håper sam­men med meg.
• Proud­ness is best in com­mu­ni­ty, not natio­na­li­ty

Sym­bo­lis­ke fotav­trykk av «unwan­ted for­eig­ners» i Lon­gye­ar­by­en.
Bil­de: Chris­tia­ne Hüb­ner. Trykk her for en high-res fil av bil­det.

I dag er det valg i Lon­gye­ar­by­en. For åtten­de gang er det opp til beret­ti­ge­de vel­ge­re å bestem­me over byens poli­tis­ke utvi­k­ling.

Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re: kom­mu­ne­valg i Lon­gye­ar­by­en i dag, 9. okto­ber – for førs­te gang under eks­klus­jon av uten­lands­ke inn­byg­ge­re.

Til å begyn­ne med drei­er det seg om van­li­ge lokal­po­li­tis­ke emner: tra­fikk i og uten­for Lon­gye­ar­by­en, hel­se inklu­dert psy­sisk hel­se, vete­rinær­til­bud, bolig­mark­edet, hav­ne­ge­by­rer, øko­no­mi, mil­jø, sko­le, kul­tur og idrett. Mye som er svært vik­tig.

Men ved siden av alt det er det sel­ve val­get som er blitt et poli­tisk emne. Som kjent og beret­tet tid­li­ge­re, har jus­tis- og bereds­kaps­mi­nis­ter Emi­lie Mehl (Sp) gjen­nom for­skrift tatt val­gret­ten fra Lon­gye­ar­by­ens uten­lands­ke inn­byg­ge­re: folk uten norsk pass kan bare stem­me eller bli valgt hvis de har minst tre års botid i en norsk kom­mu­ne på fast­lan­det bak seg – og hvis de flyt­tet direk­te der­fra til Lon­gye­ar­by­en. Det fin­nes folk som har bodd i man­ge år både på fast­lan­det og i Lon­gye­ar­by­en og som lik­e­vel ikke har stem­me­rett for­di de bod­de på and­re steder i mel­lomt­iden – og «and­re steder» kan til og med bety Ny-Åle­sund. Det er minst ett sånt til­fel­le.

Det nye valg­sys­te­met kom gjen­nom for­skrift og ble der­med ikke debat­tert i og ved­tatt av Stort­in­get.

Alle fire par­tier som har stilt opp til lokal­valg den­ne gan­gen (MdG er ute for­di de ikke har nok kan­di­da­ter å stil­le opp uten deres uten­lands­ke med­lem­mer) går inn for å ta opp saken igjen, og minst to vil at for­skrif­ten tas til­ba­ke. Men det er reg­je­ri­n­gen i Oslo som bestem­mer.

Berør­te utlen­din­ger har slutt seg sam­men i grup­pen «unwan­ted for­eig­ners» for å bli hørt. Det er fle­re hundre som har tapt stem­me­ret­ten, noe i nær­he­ten av en tred­je­del av de som tid­li­ge­re kun­ne vel­ge. Man­ge av dem har bodd i Lon­gye­ar­by­en i man­ge år, noen av dem er vokst opp der eller har barn som besøker bar­ne­ha­gen og sko­le i Lon­gye­ar­by­en. Det er vel alle som føler at de er and­re­klas­ses bor­ge­re i dag.

Avde­lin­gen med nyhe­ter har blitt litt for­sømt gjen­nom deler av som­me­ren, mens det var av åpen­ba­re grun­ner fokus på rei­se­blog­gen. Men nå byt­ter vi til nyhe­ter igjen.

Og vi begyn­ner med en mel­ding fra bio­lo­gi og bota­nikk, et viten­ska­pe­lig felt som sjel­dent gir anled­ning til aviso­ver­s­krift­er. Men her er det snakk om et spen­nen­de funn, som også har litt av et uhyg­ge­lig bis­mak. Det drei­er seg om funn av mol­te­bær i Coles­da­len, omt­rent 20 km sør­ve­st for Lon­gye­ar­by­en – med frukt. Det var Stein Tore Peder­sen fra Lon­gye­ar­by­en som fant plan­te­ne i Coles­da­len under en pri­vat tur, som Norsk Polar­in­sti­tutt med­de­ler. Peder­sen er fra Tana og uten tvil godt kjent med mol­te­bær.

Coles­da­len. Det er rime­lig å anta at det fin­nes mol­te­bær et eller annet sted i bil­det 🙂.

På Sval­bard ble mol­te­bær for førs­te gang fun­net omt­rent i 1908 av bota­nik­ke­ren Han­na Res­voll-Die­set, men det var ikke før i år at man fant plan­ten med mod­ne bær. Det fin­nes fak­tisk his­to­ri­er om slike funn fra før, men så langt ble bevis van­lig­vis umid­del­bart for­tært av fin­ne­ren. Noe som for­res­ten ikke er lov: alle plan­ter på Sval­bard er fre­det og det er ikke til­latt å sam­le plan­ter eller deler av plan­ter som bær eller frukt. Det er bare sopp, tang og tare som kan lov­lig pluk­kes.

Det antas at årets funn har å gjø­re med den rekordv­ar­me som­me­ren. Der­med er det rime­lig å anta at det er knyt­tet til klima­en­drin­ge­ne som i store deler av pol­arom­rå­de­ne går ras­ke­re for seg enn ellers i ver­den.

En isbjørn ble skutt på fre­d­ag (5.8.) kveld i Kross­fjor­den. Det skal ha skjedd mens isbjør­nen for­søk­te å ta seg inn i en hyt­te hvor det var en grup­pe inne. Grup­pen skal ha prøvd å skrem­me bjør­nen bort uten hell.

Saken blir nå under­søkt av Sys­sel­mes­te­ren. Vide­re detail­jer er så langt ikke offent­lig kjent.

Isbjørn i Kross­fjor­den (sym­bol­bil­de).

Det fin­nes for­skjel­li­ge muli­ghe­ter for en defi­nis­jon av ark­tis, avhen­gig av per­spek­tiv og kon­tekst. Men når det er snakk om kli­ma er det van­lig­vis regio­nen hvor den gjen­noms­nitt­li­ge tem­pe­ra­tu­ren i juli lig­ger under 10 varm­egra­der. Det er kan­skje litt teknisk, men den­ne gren­sen er den nord­li­ge gren­sen for områ­der med skogv­ge­tas­jon. Blir det om høy­som­me­ren var­me­re enn 10 gra­der, kan sko­gen vok­se, og da er det ikke len­ger snakk om et ark­tisk kli­ma.

Det fin­nes ingen trær på Sval­bard – man kan jo spøke litt med polar­vier og dver­gbjørk, men her er det ikke snakk om ekte trær. Men for førs­te gang i his­to­ri­en ble det målt tem­pe­ra­tur­er i over­kant av den­ne vik­ti­ge kli­ma­tis­ke gren­sen, 10 varm­egra­der i gjen­noms­nitt i juli. Sval­bard luft­havn mel­dte 10,1 gra­der, og ver­dien fra Pyra­mi­den lig­ger rett på 10 gra­der. Tem­pe­ra­tur­er som man ikke for­ven­ter fra et ark­tisk områ­de. På Sval­bard luft­havn lå tem­pe­ra­tu­ren i juli hele 3,1 gra­der over gjen­noms­nit­tet, iføl­ge Norsk Poalrnisn­ti­tutt gjen­gitt av Barents­ob­ser­ver.

I juli kun­ne turis­ter og fast­bo­en­de på Sval­bard gle­de seg over mye sol og var­me. Men fra et kli­ma­per­spek­tiv er det snakk om en bekym­ringsfull utvi­k­ling: oppv­ar­min­gen skjer sta­dig ras­ke­re, og det kom­mer hyp­pig nye tem­pe­ra­tur­re­kor­der.

Det vil nok ikke skje snart at du kan ta en spa­ser­tur i sko­gen på Sval­bard, men tren­den til oppv­ar­min­gen er klar: i den meteo­ro­lo­gis­ke peri­oden 1991-2020 var den gjen­noms­nitt­li­ge tem­pe­ra­tu­ren i som­mer­må­ne­de­ne juni, juli og august ved Sval­bard luft­havn 5,5°C, men ser man bare på de sis­te ti åre­ne så lig­ger ver­dien aller­e­de på 6,4 gra­der, iføl­ge Norsk Meteo­ro­lo­gisk Insti­tutt. Oppv­ar­min­gen skjer mye ras­ke­re i ark­tis på grunn av regio­na­le effek­ter som tap av havi­sen.

Pro­ses­sen er kom­pl­eks og invol­verer bekym­ringsful­le ring­vir­knin­ger. For­ske­re har opp­daget metan­kil­der i områ­der som tid­li­ge­re var dek­ket av isbre­er. Gjen­nom dis­se kil­de­ne kan nå store deler metan unn­vi­ke i atmos­fæ­ren som tid­li­ge­re var innelåst av brei­sen. Meng­den er antatt å lig­ge i nær­he­ten av 2000 tonn metan, tils­va­ren­de omt­rent 10 % av utslip­pene av den nor­ske olje- og gass­in­dus­trien. Men meng­den kan øke kraft­ig i den nære fremt­iden for­di stør­rel­sen av rele­van­te områ­der øker, mens bree­ne trek­ker seg til­ba­ke. Det­te beret­ter Uni­ver­si­ty of Cam­bridge.

Det kan være gøy å se på ver­den fra lufta og det kan åpne helt nye per­spek­ti­ver. Men det fin­nes reg­ler, noe som ser ut til å være uvi­ten­de om eller til å igno­re­re rett og slett. Blant annet fin­nes det fly­ve­for­buds­soner i en omkrets av 5 km rundt fly­plas­sen i Lon­gye­ar­by­en, et områ­de som inklu­de­rer det mes­te av byen. Det kan fort bli dyrt å fly ei dro­ne i den­ne sonen: fle­re turis­ter fikk sine dro­ner innd­ratt og en kraft­ig bot i til­legg, gjer­ne i høy­de av 12000 kro­ner.

Dro­ne på Sval­bard: ikke umu­lig – men det fin­nes reg­ler.

Hvis du vil fly ei dro­ne på Sval­bard er det nød­ven­dig å set­te seg inn i regel­ver­ket på Sys­sel­mes­ter­ens hjem­mesi­de. Det kan være restriks­jo­ner uto­ver grens­e­ne som sta­ten set­ter hvis du del­tar i et orga­nis­ert tur­opp­legg, spe­sielt innen crui­se.