-
Værinformasjon
      |
 |
Svalbard guideboka |  |
Home →
Års-Arkiv: 2022 − Reiseblogg
Bellsundet – Isfjorden
fre
6. mai
2022
Dagen begynte i Van Mijenfjorden og igjen med solskinn.
Store deler av fjorden er fortsatt islagt, og vi brukte en god stund ved iskanten.
SV Meander ved iskanten i Van Mijenfjorden.
Senere fikk vi god seilvind på turen nordover til Isfjorden, hvor en isbjørn hilste på oss sent på natten så snart ankeren lå på bunnen.
Isbjørn i Ymerbukta.
Bilde galleri Bellsundet – Isfjorden
- galleri anker link: #galleri_2219
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Bellsund
tor
5. mai
2022
På seilasen opp hit fra Bjørnøya kunne vi nok ha brukt vind fra en annen retning – uansett hvilken – enn rett på nesen. Vel, sånt er det bare. Vi kom oss opp hit, og det er det som er viktig.
Drivis i Barentshavet, nord for Bjørnøya.
Så snart vi kom inn i kystfarvannet var det bare skjønnhet alle veier. En fin vandring i vinterlandskapet under Midterhukfjellet. Med isbjørn (en fredelig og vakker opplevelse).
Isbjørn i Bellsund.
Store deler av fjordene er fortsatt islagte, det er fortsatt vinter her mer en noe annet. Kystlinjen er fortsatt blokkert av is mange steder, så det er ikke alltid lett å komme i land og det blir gjerne en liten tur med småbåten langs iskanten. Og det byr jo på mange flotte inntrykk.
Meander ved Akseløya.
Bildegalleri Bellsund
- galleri anker link: #galleri_2217
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
3. mai 2022 – Bjørnøya
man
2. mai
2022
Bjørnøya! Det hadde jo tatt en stund å komme så langt, med tanke på vinden som hadde kommet fra nord i mange døgn.
Men på søndag kveld kunne vi faktisk se øya fra en avstand på over 40 sjømil.
Senere denne natten fant vi ut at store deler av øya, i hvert fall på sørsiden, er innesperret av en tett drivisbelte, noe som er jo blitt litt uvanlig i nyere tider. Sørhamna var dermed ikke tilgjengelig og det ble faktisk helt på nordvesthjørnet av øya at vi fikk ankeren på bunnen.
Og her fikk vi også lettbåten på vannet. Med tanke på dagens vanskelig kombinasjon av is, dønninger og vind var det nok det eneste stedet rundt hele Bjørnøya hvor det var anledning å komme seg ut. Det ble en tur langs kysten med lettbåten med en kort ilandstigning inkludert. Helt sikkert ikke den lengste turen som noensinne ble gjort på denne spennende øya, men vakkert var det likevel, med en imponerende klippekyst, delvis dekket av is, og det hele med blå himmel og solskinn!
Så fortsatte vi turen nordover mot Spitsbergens vestkyst. Drivisen ligger lengre vest enn forventet og det er ikke fritt for litt manøvrering i isen og noen ekstra sjømil. Vi får se hvor og når vi når frem til Spitsbergens kyst.
Lille Kvalfjorden & Hammerfest
fre
29. apr
2022
Været er ikke helt på vår siden. Å seile nordover til Bjørnøya og Svalbard er så langt ikke aktuelt for oss, på en ganske liten seilbåt. Men det er jo selvsagt mye spennende her på fastlandskysten. Etter litt atter og fram kastet vi anker i Lille Kvalfjorden på Stjernøya i Altafjorden. Et sted som jeg hadde aldri hørt om før.
Lille Kvalfjorden på Stjernøya i Altafjorden.
Det er virkelig en «lost place», med en liten bosetning som ser ut til å være forlatt. Bratte fjell på alle sider. Adgang er bare fra sjøen. Naturen er vakker og storslått. Stjernøya har vært viktig for sjøsamene i alle tider, og om sommeren er det fortsatt reindrift her.
Bildegalleri Lille Kvalfjorden
- galleri anker link: #galleri_2211
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Så satte vi kurs for Hammerfest
Hammerfest
Hammerfest – kult! Her hadde jeg ikke vært tidligere heller. Vi hadde ingen forventinger om å komme hit, men så blåste vinden oss denne veien. Flott!
Hammerfest med vær som passer beliggenheten.
Hammerfest er jo blant stedene som krever å være den nordligste byen i verden. Og med litt over 11000 innbyggere er den jo i hvert fall klart større enn Longyearbyen.
Struve-meridianstøtten i Hammerfest.
Og det er jo en del forskjellig å se og å gjøre her. Bortsett fra selve byen med havner, plasser og butikker, caféer og kirker er det støtten som minner om Georg Struves fantastisk arbeide med meridian-oppmålingen helt fra Svartehavet opp til Hammerfest tidlig på 1900-tallet. Så er det den verdensberømte isbjørnklubben (nei, jeg ble ikke medlem) og Gjenreisningsmuseet som forteller om byens historie helt fra steinalderen, men med fokus på krigens store ødeleggelser og de tunge årene som fulgte deretter. Det er lett å forstå hvorfor det finnes ingen eldre byggninger i Hammerfest.
Vi forventer å sette kurs nordover mot Bjørnøya og Spitsbergen i morgen (lørdag).
Bildegalleri Hammerfest
- galleri anker link: #galleri_2214
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Kåfjorden
tor
28. apr
2022
I går ettermiddag kunne vi sette seil og så nådde vi frem til Kåfjorden, innerst i Altafjorden. Det var gruvedrift der for mange år siden og man kan fortsatt se etterlatenskaper etter denne virksomheten i dag. Det finnes faktisk en kulturminnesti i dette vakre fjordlandskapet kledd i hvit. Vi fikk en del snø i går kvel.
Været skifter veldig raskt i disse dagene, og vi trenger helt klart en forandring før vi kan sette kurs nordover, mot Bjørnøya og Spitsbergen.
Kåfjorden.
Senere kunne vi sette seil igjen. Tanken var Oksfjorden, men det var bare å snu så snart vi møtte motvinden i Stjernsundet.
SV Meander i Altafjorden.
Fotogalerie Kåfjord
- galleri anker link: #galleri_2208
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Arktis-reisebloggen fortsetter: med SV Meander i Altafjorden
tir
26. apr
2022
Til havs, til havs! Med SV Meander i Alta. Meander er ikke et nytt skip, det ble opprinnelig byggd i 1946, med flere ombygninger i yngre år, men det er et nytt skip for oss her oppe og vi er virkelig spent på denne «første» turen. Skipet har faktisk vært i Antarktis flere ganger, så hun er vant til is og kulde! Vi, det er en gruppe på 11 gjester fra tysktalende land, kaptain/eier Mario, styrmann/kaptain/eier Heine, matros Bastien og kokk Eek.
Vi begynte turen i Alta.
Alta, her med nordlyskatedralen midt i det moderne bysenteret.
Gruppen kom ombord på mandag og så seilte vi ut i Altafjorden. Vi skal nordover til Bjørnøya og Spitsbergen, men til å begynne med vil vi i alle fall bruke noen dager i kystfarvannet her, også med tanke på værmeldinga.
SV Meander i Alta.
Etter noen timer når vi frem til Årøy, en liten øy i Altafjorden med en imponerende lang historie og vakkert landskap. Og veldig raskt skiftende værforhold!
SV Meander for anker ved Årøy i Altafjorden.
Været var virkelig imponerende mens vi holdt på med å vandre over Årøya tirsdag morgen. Fra still snøfall til snøstorm og så til solskinn noen øyeblikk senere, og så hele turen frem og tilbake igjen. Bildene gir kanskje et inntrykk:
Fotogalleri Alta – Årøy
- galleri anker link: #galleri_2205
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Den lyse vinteren
tor
31. mar
2022
Svalbardvinteren på sitt beste. Den lyse vinteren, eller «lysvinteren» – vinter i kombinasjon med lys som kan være utrolig flott! Det er det man ønsker seg på Svalbard på denne årstiden. Vi fikk jo merke at det kan komme ganske så annerledes omkring midten av mars når været viste seg på en rekke forskjellige, men stort sett lite hyggelige måter. Men deretter kom vinteren tilbake med all sin prakt, ganske kraftig kulde og mye solskinn. For alle som ønsket seg ut på tur var det bare å komme i gang! 🙂
Snølandskap i Nordenskiöld Land.
Og det var akkurat det som vi gjorde. Utrolig flotte vinteropplevelser. Lyset kan være både spennende og vakkert. Det begynner å bli litt smått med mørke og dermed også med nordlys så langt mot nord. Men man kan fortsatt oppleve timelange solnedganger som kan kaste utrolig vakre farger over snølandskapet. Etter vårjevndøgnet (i år 20. mars) begynner nattens mørke å vike for midnattsola som er tydeligvis ikke langt unna.
Frostrøyk i solnedgangens lys i Adventfjorden, med flyplassen i bakgrunnen.
Vi gjorde godt bruk av godværet. Her er noen inntrykk av disse lyse vinterdagene på Svalbard mot slutten av mars mellom Adventfjorden, østkysten og Van Mijenfjorden:
- galleri anker link: #galleri_2200
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Værkaleidoskop
søn
20. mar
2022
Værest den siste uka var stort sett ikke veldig oppløftende, noe jeg allerede skrev om tidligere her på denne siden. På fredag passerte et polart lavtrykksområde Svalbard og det førte en del videre spennende væropplevelser med seg. Det begynnte heldigvis med at det sluttet å regne og vi fikk litt snø og temperaturer under frysepunktet, noe nok mange hadde lengtet etter i flere dager. Det ble faktisk ikke veldig kaldt, men bedre enn ingenting.
Under den første lille turen i Adventdalen etter melteværet.
Det var nå en gang i alle fall noe brukbart.
Men det gikk ikke mer enn noen timer til vi fikk den neste spennende væropplevelsen i form av en ganske kraftig snøstorm. Jeg vet faktisk ikke hvilken max vindhastighet vi hadde, men det var i hvert fall en ganske interessant opplevelse å være ute, og det kunne til og med være farlig: ikke bare at det var vanskelig å se og å puste i denne ville blandingen av vind og snø og at stormen kunne blåse deg over til enhver tid, men det var heller ikke fritt for at gjenstander fløy rundt. Det oppsto faktisk mindre skader her og der, inkludert på gjenstander som hadde vært ute i årevis.
Snøstorm i Longyearbyen.
Dette lille eventyret var ikke av lang varighet heller, og allerede på lørdag kunne vi nyte livet ute på en måte som kommer litt nærmere inn på det som de fleste vil se foran seg når de tenker på Svalbardvinteren. Men vi må konstatere at snøforholdene og dermed føret ble helt klart ikke bedre i og rundt omkring Longyearbyen denne uken.
Men kan jo hende vi får litt mer snø igjen. Da er det vel å holde fingrene krysset.
Vinterlandskap på Elveneset i Sassenfjorden på lørdag.
Det har alltid vært et fenomen at snøsmelting og vårløsning kommer tidligere i og ved Longyearbyen enn ellers på Svalbard, uansett om det kommer etter kalenderen og tar knekken på vinteren for godt eller om det kommer altfor tidlig og nok bare midlertidig som denne gangen. Man kan nesten satse på at det er godt med snø, forhold og kulde e.g. i Sassendalen når det er full vårløsning i Longyearbyen. Så snart du har lagt Longyearbyen og den første delen av Adventdalen bak deg har du alle sjanser å oppleve gode vinterforhold i flere uker til.
Noen inntrykk av været og forholdene på fredag og lørdag:
- galleri anker link: #galleri_2197
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
… og tøffe tider: regn og varme
«Tøffe tider» er selvfølgelig en veldig relativ beskrivelse av livet i Longyearbyen. Vi har et godt liv. Det er ingen bomber som faller fra himmelen. Bare regn. Men … regn! I mars! Ganske mye regn, og en god del av den hvite skjønnheten rundt omkring oss are borte nå.
Lavtrykkområdet som herjer i Nordatlanteren har suget mye varm luft nordover. Disse luftmassene tar vind, regn og varme med seg. Mye mer en man faktisk ville ønske seg.
Svalbard smelter.
Longyearbyen: regn og smeltevann har forvandlet noen av veiene i dammer og bekker.
Det var i hvert fall mitt inntrykk her i flere dager, uansett hvor du gikk og kikket. Vann komm fra himmelen, vann farger snøen først grå og så enda mørkere før den ble til vann og skapet sjøer på tundraen som lå mer og mer åpen. Vann gikk i elvene som egentlig bør ligge frosne i flere måneder fremover.
Gummistøvler var et godt valg for en liten spasertur, gjerne i kombinasjon med brodder, det er bare så jævla glatt noen steder.
Avløp måtte skapes mange steder for å forhindre flom.
Vanlig rutine i mai og juni, men absolutt ingen hverdagssak i mars.
For de som ville dra på tur i Svalbards winterwonderlandskap var nok det beste – om ikke det eneste – valget å legge seg på vent og finne et alternativ i byen til Svalbard faktisk er et winterwonderland igjen. Det har det ikke vært i flere dager, og det er det fortsatt ikke i skrivende stund. Vinteren vil uten tvil komme tilbake, i dag var det allerede snø istedenfor regn. Vinteren tar bare en pause, den er jo ikke borte for godt. Det vil bli kaldt igjen, og elvene og sjøene på tundraen vil snart fryse igjen.
Spørsmålet er om det vil komme nok snø for å lappe hullene i snøen i terrenget. Det får man bare håpe. Det er så mange som ønsker seg ut og på tur nå i mars og april, hovedvintersesongen på Svalbard.
Snøskutertraséer er blitt til slush og sjøer. Kjør du her har du en risiko for å bli sittende fast – og for å skade vegetasjonen under snø og vann.
Det er i mai at vårløsninga vil ta knekken på vinteren for godt.
Det er med god grunn at det ikke er lov til å kjøre på mark som ikke er både snødekt og frossen. Det er noen som har en ganske liberal framgangsmåte med hensyn til denne loven, spesielt mot slutten av sesongen eller under varmværsperioder som nå. Bildet viser hvordan resultatet ser ut, og det vil ta mange år uten videre forstyrrelser for å bli bedre igjen (Adventdalen ved siden av veien. Bilde tatt i juni 2019).
Spørsmålet vil sikkert komme om det er nå vær eller klima. Mitt kort svar: det er litt av begge to. Vær og klima er vanskelig å skille mellom når det er snakk om meteorologiske begivenheter. Begge to er forskjellige perspektiv, først og fremst på forskjellige tidsskalaer, på de samme fenomenene, som samlet beskriver atmosferens tilstand. Blant annet temperatur, nedbør, vind, lufttrykk og luftfuktighet, for å nevne de viktigste. Vær er det du kan se, føle og måle der og da. Hvis du samler observasjonene i mange år og blander dem sammen for a ekstrahere gjennomsnittsverdier osv, så tar du klimpaperspektivet.
Så det er vanskelig å si om denne ukens varme og våte dager ville ha skjedd uten klimaendringene. Vitenskapet har gjort viktige framskritt ved å bedømme slike spørsmål i de siste årene. Det ville vært spennende å høre hva ekspertene har å si om denne ukens meteorologiske begivenheter på Svalbard, og hva slags resultater deres modeller ville produsere.
Alt som jeg kan gjøre her og nå er å gjøre noen gjetninger på bakgrunn av det som vi vet om klimaendringer. Tendensen som de fører med seg for Svalbard er stort sett ganske klar: været blir mindre stabilt, det blir mer vind, mer nedbør og spesielt mer regn om vinteren.
Det er de som nå vil si at en dag eller to med regn var ikke noe ukjent for 100 år siden heller. Og det er jo sant. Men både frekvensen og intensiteten til slike episoder øker, og det er noe som klart kan knyttes til klimaendringene i vår tid.
Dermed er det rimelig å anta at klimaendringer har hatt en sterk innflytelse på værforløpet i denne uken på Svalbard. Det ville kanskje gå litt for langt å si at uten klimaendringene ville vi ikke hatt denne ukens forbigående vårløsning. Men man kan vel si at den med stor sannsynlighet ville vært kortere og mindre intens. Men faktisk har vi hatt regn og temperaturer omkring 5 varmegrader i flere dager. I midten av mars, på Svalbard!
Det finnes folk som har bodd her i mange år og som har sett mange vintrer komme og gå og som ser med forbauselse på alt som flyter og flommer i by og mark. Og alle de som kom opp nettopp denne uken for å oppleve Svalbards winterwonderland … vel, hva kan jeg si. Feil plass, feil tid. Jeg synes litt synd på dem.
- galleri anker link: #galleri_2193
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Gode tider …
ons
16. mar
2022
Svalbard i den lyse vinteren, slik som den skal være. Snø, is og kulde. Så langt hadde det ikke vært noen av de beryktede lavtrykkområder med varmluft, temperaturer over null, regn og smeltende snø, til menneskenes og dyrenes stor glede.
Vinter på Svalbard. Pingoer i Adventdalen
Også til vår stor glede. Vi tok anledningen til flere vakre turer til å nyte naturen og livet ute i Longyearbyens nære og mindre nære omgivelser, på godt kjente og mindre godt kjente ruter.
Man lærer jo så lenge man lever, og det gjelder absolutt også i Arktis, eller kanskje enda mer. Jeg fant ut at en steinhaug gjemt under snø kan ikke anbefales å brukes som bremse etter en rask nedovertur på en bratt bakke. Det anbefales heller ikke å forlate snømobilen fremover med hodet (under hjelmen, helt etter forskrift) gjennom vindskjermen. Noe som jeg kunne faktisk ha tenkt meg før 😉 det var ikke på en av de vanlige turistrutene.
Men mindre eventyr som dette er en del av turlivet, og så lenge det ikke skjer noe utover en knust vindskjerm er det ikke noe farlig med et. Vi hadde noen fantastiske dager i Svalbardnaturen, slik som den skal være på denne årstiden.
Her følger noen inntrykk av disse turene mellom Longyearbyen, Nordmannsfonna og Tempelfjorden:
- galleri anker link: #galleri_2191
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Solfest i Longyearbyen
Solfesten er et tradisjonelt høydepunkt i kalenderen for mange om bor i Longyearbyen. Solas og lysets tilbakekomst feires den 8. mars når solas første direkte stråler når Skjæringa, Longyearbyens eldste del. Da samler man seg ved den gamle sykehustrappa i nærheten av kirken.
Solfest i Longyearbyen.
Og det samme skjedde i god tradisjon denne gangen også, selv om skyene på horisonten i sør truet med å ødelegge litt av moroen. Mange fastboende og turister møtte opp for å hylle sola. Det tradisjonelle programmet inkluderer en del musikk, og når sola tydeligvis kjempet med å komme gjennom skyene omtrent kl. 12.45 var det mange som heiet med den gamle sangen «sol, sol, kom igjen, sola er min beste venn!» Og da kom sola faktisk frem gjennom et hull mellom skyer og fjell, til forsamlingens store glede! Et fantastisk øyeblikk.
Solfest i Longyearbyen: «Here comes the sun» 🙂
Snakk om flaks – bare noen minutter senere forsvant horisonten igjen bak skyene.
Solfesten varer faktisk i en uke og inkluderer en hel serie av kulturelle arrangementer, men noen av dem, inkludert den tradisjonelle solfestrevyen, måtte for tiden avlyses fordi det er mange av kunstnere som for tiden sliter med korona. Det er planlagt å ta igjen med disse arrangementene om noen uker.
Fra Farmhamna til Longyearbyen
tir
8. mar
2022
Da er jeg tilbake i Longyearbyen etter fem uker i Farmhamna. Tilbake til sivilisasjonen – javel, i ordets litt videre forstand. I tide for årets solfestival – faktisk nummer to for meg i år, for vi hadde jo allerede solfestival i Farmhamna den 16. februar 🙂
Min tid i Farmhamna var helt fantastisk. Mange flotte opplevelser i vakre omgivelser, mye tid utendørs. Lærerik. Sånt skal det være på en fangststasjon. En god tilværelse for en sjel sulten på livet i arktis og mye føde for kameraen.
Men nå er denne kapittelen historie. Jeg var litt lat med tanke på reisebloggen, det må jeg nok komme tilbake til. Men det får nå vente litt.
Farmhamna er ikke helt på verdens ytterste ytterkant, men beliggenheten kan nå neppe beskrives som sentral heller. Å komme dit og tilbake er ikke nødvendigvis selvgående, som disse bildene kanskje illustrerer:
Dønninger kan alltid gjøre livet vanskelig på vestkysten …
Så langt ser det ut som om det blir et godt isår på Svalbard, i den forstand at det er ganske mye is nå i forhold til det som vi har sett i de siste årene, som iskartet viser klart. Altfor ofte har det vært neppe noe is i det hele tatt i Svalbards farvann på denne årstiden.
… og drivis er ikke noe ukjent fenomen på Svalbard heller.
Også rundt omkring Farmhamna har det vært en god del is de siste ukene. Noen ganger var den lille halvøya faktisk helt avsperret av drivisen. Ikke nødvendigvis den helt tunge isbaksen, men nok til å holde en båt bort fra kysten.
Sånt har det vært nesten hele tiden i Farmhamna de siste ukene.
Kombinasjonen av dønninger på yttersiden av den lille halvøya og is på innersiden har gjort det litt spennende å få mannskapet utvekslet. Jeg skulle dra og Rico skulle få familien sin igjen. Vi fikk det jo gjort. Henningsen-gjengen fra Henningsen Transport og Guiding i Longyearbyen gjorde en fantastisk jobb med det lille men kraftige skipet Farm (ja, det finnes en sammenheng mellom båten og stedet, som navnet antyder) og spesielt med zodiac’en for å få folk og frakt inn og ut under krevende forhold.
Zodiac i drivisen.
Det var en liten gjeng ombord inkludert Kristina som skulle besøke fangststasjonen, men det skulle ikke bli takket dagens vanskelige forhold. De fikk faktisk litt rock’n’roll ombord på grunn av havets dønninger. Til syvende og sist var det bare å si seg fornøyd med at vi fikk hoveddelen av operasjonen gjort. Ingenting er garantert på slike steder!
Farm i posisjion i Farmhamna.
Skitur til Eidembukta
lør
19. feb
2022
Dagene blir raskt lysere etter sola har kommet tilbake til landet. Det går bare utrolig fort. Allerede nå, bare noen få dager etter solfesten her i Farmhamna, skinner sola i flere timer.
Og vi har en skyfri himmel igjen, etter mer enn en uke med stort sett bare skyer.
Da er det på tid med en liten tur til Farmhamnas omgivelser. Det er ikke langt til Eidembukta, som noen kanskjen kjenner fra sommersesongens seilbåtturer. Den ligger bare noen få kilometer nord herifra.
På ski fra Farmhamna til Eidembukta. Mot sola 🙂 i det mindste et stykke.
Å være utendørs er for tiden en forfriskende opplevelse, med temperaturer omkring 15 minusgrader og en kald østlig bris.
Jeg planlegger turen slik at jeg får det meste ut av solskinntimene som vi får. Men det ble med tanken å se og ta bilder av Farmhamna fra fastlandskysten med telelens og solnedgangen i bakgrunnen på grunn av en skybanke. Men uansett er det vakkert i alle retninger. Den vidstrakte, snødekte kystsletta med myke farger fra rød til rosa og blå. Drivsnøen som vinden blåser over de lave haugene. Den store stranden i Eidembukta. Jeg følger stranden et stykke uten å finne et eneste stykke drivved, til min stor forbauselse. En liten canyon skapt av Venernbreens smeltevannselv. Jeg følger den et stykke oppover mens jeg holder en øye på snøskavlene som henger truende over veggen på nordsiden, men det er tilstrekkelig med plass til å holde seg langt nok unna hvor det trengs.
Canyon i Eidembukta.
På tilbaketuren ser jeg noen enslige reinsdyr. De eneste levende vesener jeg ser på hele turen, bortsett fra en polarmåke og noen havhester.
Jeg prøver å finne en plass i le for vinden, men stedet som jeg har valgt viser seg til å være den nok mest forblåste plassen i hele området i dag 🙂 og dermed blir lunsjpausen ikke lang. Jeg ser heller frem til den varme ovnen tilbake på hytta i Farmhamna.
- galleri anker link: #galleri_2188
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Solfest i Farmhamna
ons
16. feb
2022
I Longyearbyen feire solas tilbakekomst ikke før den 8. mars, noe som har å gjøre med fjellene rundt omkring byen, spesielt mot sør.
Her i Farmhamna ligger forholdene til rette for solfestdagen allerede den 16. februar. Det er den første soloppgangen her siden den 25. oktober, noe som betyr at polarnatten råder i 112 «dager». Nå har jeg bare vært her i snart 3 uker, men likevel er det spesielt å få se sola igjen. For ikke å nevne Rico, han hadde ikke sett den i måneder!
Fri utsikt mot sør: ingen problem i Farmhamna.
Dermed var det bare å gjøre seg klar på «telefonhaugen» bak hytta, godt utstyrt med en kamera samt tilbehør.
Solfest i Farmhamna. Det er ikke snakk om store folkemengder.
Vi var heldige, fordi tidligere hadde det vært fullstendig overskyet. Men nettopp i tide fikk vi en fri stripe mellom skyene og horisonten i sør, og der grodde det rød-oransje lyset til selve sola kom frem bak haugene ved kysten – for et syn, for et øyeblikk!
Den første soloppgangen etter 112 døgn.
Senere i løpet av ettermiddagen ble hele himmelen overskyet igjen. Snakk om flaks!
Hvis du har lyst å lese litt mer om midnattsol og polarnatt er det bare å trykke her.
Og til syvende og sist noen ekstrabilder fra denne vakre dagen på Spitsbergens vestkyst.
- galleri anker link: #galleri_2185
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Farmhamna
fre
11. feb
2022
Nå har jeg jo allerede vært her i Farmhamna på Spitsbergens vestkyst i en stund og noen begynner å lure på hvordan det er å være her og hva som vi holder på med. Og det er jo faktisk sånt at når jeg farter rund i dette området under seil om sommeren så kommer mine innlegg i reisebloggen med litt høyere frekvens. Men dagene er både vakre og fullt med alt mulig og det er jo ikke meningen med livet på et sånt sted å bruke hele tiden på dataen, ikke sant? 🙂
Farmhamna: fangststasjon på Spitsbergens vestkyst.
Jeg vil nok mer eller mindre snart skrive litt mer også her, men til å begynne det hadde jeg tenkt å presentere selve stedet, Farmhamna. Og til dette formålet har jeg satt opp en egen side om Farmhamna (trykk her for å åpne den). Der finnes det ikke bare 360 grader panoramabilder i stilen du har muligens allerede sett på andre sider i dette nabolaget av denne hjemmesiden her, men også 2 gallerier med en hel del bilder fra stedet, både sommeren og vinteren. Sistnevnte gir allerede noen inntrykk av hva som vi driver med her. Og en god del forskjellig informasjon følger selvfølgelig også med.
Nyhetene er i fra 24.04.2024 klokken 21:21:39 (GMT+1)
-
Bøker, kalender, postkort og mer
-
