Det har vært en lang og kon­tro­ver­si­ell sak som reg­je­ri­n­gen i Oslo nå har avgjort: ikke-nor­ske stats­bor­ge­re som bor i Lon­gye­ar­by­en taper den loka­le val­gret­ten (både den akti­ve og den pas­si­ve). Unn­tatt er bare de noen få som har bodd mindst 3 år i en kom­mu­ne på fast­lan­det.

Det er omt­rent 700 fast­bo­en­de som er berørt av den­ne ord­nin­gen, iføl­ge NRK.

Saken har vært tema i fle­re bidra på den­ne siden tid­li­ge­re. Trykk her for et eld­re bid­rag for litt mer bak­grunn og his­to­rie i saken.

Blant Lon­gye­ar­by­ens inn­byg­ge­re som ikke har norsk pass er det de fær­res­te om har bodd på fast­lan­det i 3 år. Det er man­ge som har bodd i Lon­gye­ar­by­en i man­ge år som ikke får lov å avgi sin stem­me under nes­te lokals­ty­r­e­valg i 2023. Man­ge berør­te er sint og opp­gitt føler seg som and­re­klas­ses inn­byg­ge­re, iføl­ge Sval­bard­pos­ten.

Jus­tis- og bereds­kaps­mi­nis­ter Emi­lie Enger Mehl sa: «Til­knyt­ning til fast­lan­det bidrar til at de som til enhver tid for­val­ter det­te sam­fun­net har god kjenns­kap og fors­tåel­se av sval­bard­po­li­tik­ken og de ram­mene som gjel­der for Sval­bard.» Uto­ver det heter det i reg­je­ri­n­gens pres­se­med­de­lin­gen at «Lon­gye­ar­by­en lokals­ty­re har hel­ler ingen egen bes­kat­nings­myn­di­ghet, og skat­te­ni­vået ellers er lavt. Det over­fø­res der­for bety­de­li­ge mid­ler fra fast­land­sø­ko­no­mien til drif­ten av tje­ne­ste­til­bud og infra­struk­tur. Inn­byg­ge­re med fast­land­stil­knyt­ning vil der­med ofte ha bidratt til den­ne fin­an­sier­in­gen. Kra­vet om fast­land­stil­knyt­ning må også ses i lys av det­te.»

Lon­gye­ar­by­en er en norsk by og skal være et norsk sam­funn. Nå blir byen et godt stykke nor­ske­re ved å ute­luk­ke uten­lands­ke stats­bor­ge­re fra sen­tra­le poli­tis­ke pro­ses­ser.

Kom­men­tar

Så vidt så klart: de som (anta­ge­lig­vis) har betalt skal få bestem­me, de som beta­ler mind­re på grunn av det lave skat­te­ni­vået i Lon­gye­ar­by­en og ikke har rett pass ute­luk­kes fra sen­tra­le poli­tis­ke pro­ses­ser.

Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re er et kom­mu­nes­ty­re og ikke noe annet. Her debat­te­rer man loka­le tra­fikk­vei­er, bar­ne­ha­ge, sko­le og annet innen lokal infra­struk­tur, kul­tur osv. – det som eth­vert kom­mu­nes­ty­re gjør. Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re har ikke noen inn­fly­tel­se på den nas­jo­na­le Sval­bard­po­li­tik­ken uto­ver å si sin mening (som net­to­pp igjen ble igno­rert i Oslo, ellers ville reg­je­ri­n­gen ikke ha tatt den aktu­el­le avgjø­rel­sen). Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re tar ingen avgjø­rel­ser av betyd­ning uten­for pla­nom­rå­det.

Det får en å lure på hvil­ket pro­blem reg­je­ri­n­gen i Oslo mener å få løs­net. Eller, i and­re ord: hva er reg­je­ri­n­gen redd for? Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re er i nor­ske hen­der, og det er lite som tyder på at det vil forand­re seg. I den nåvæ­ren­de valg­pe­ri­oden er det bare et med­lem i Lokals­ty­ret som ikke er norsk, og det er svens­ke Oli­via Eric­son. Hvem er redd for Oli­via? Og selv om, en dag i fremt­iden, Dans­ke­re og Svens­ke­re, Tyske­re og Thai­len­de­re vil ta en stør­re del av man­da­tene i Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re – så hva? Det er snakk om folk som bor i Lon­gye­ar­by­en. Deres barn går på bar­ne­ha­ge og sko­le, de beta­ler avgif­ter ov vei­ge­byr etter nor­ske lover, som de respek­te­rer og ikke har noen inn­fly­tel­se på. Så hva er pro­b­le­met med litt mer internas­jo­na­li­tet i Lokals­ty­ret, som ville reflek­te­re den reel­le befol­k­nings­struk­tu­ren?

I fjor sa et lokals­ty­re­med­lem fra Høy­re i en debatt i den­ne saken noe som det­te: «Det hand­ler om sik­ker­het. Her kan vi ikke inn­gå kom­pro­misser.»

Jeg lurer på på hvil­ken måte poli­tik­ke­re fra det­te lokals­ty­re­med­le­met til jus­tis­mi­nis­ter Mehl ser norsk sik­ker­het truet.

La oss anta at de kun­ne gi et til­feds­stil­len­de svar på det­te spørs­må­let (noe som jeg tvi­ler sterk på): den aktu­el­le avgjø­rel­sen er lik­e­vel bare pre­ven­tiv. Som sagt, er det for tiden bare et med­lem i Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re som ikke er norsk, og det er ingen­ting som tyder på at det vil forand­re seg. Og reg­je­ri­n­gen er vil­lig til å beta­le en høy pris for det­te pre­ven­ti­ve til­ta­ket. Eller, ret­te­re sagt, til å la and­re beta­le en høy pris for det. Den­ne pri­sen er å være ute­luk­ket fra den demo­kra­tis­ke pro­ses­sen der hvor den er vik­tigst. Den mest sen­tra­le delen av demo­kra­tiet: val­gret­ten. Det er man­ge som føler nå at de bare er and­re­klas­ses inn­byg­ge­re.

Nor­ske poli­tik­ke­re utelar van­lig­vis ingen anled­ning til å si at Sval­bard og Lon­gye­ar­by­en er norsk (og det er ingen som tvi­ler på det­te, muli­gens med unn­tak av noen sovjetiske/russiske poli­tik­ke­re, men det er en helt annen sak som ikke har noen rele­vans i den­ne loka­le kon­teks­ten). Men plut­se­lig skal Lon­gye­ar­by­en ikke være norsk nok for at man kun­ne lære nok om norsk Sval­bard­po­li­tikk ved å bo her i fle­re år?

Jus­tis­mi­nis­ter Mehl sa at «Det er ingen som er utes­tengt fra de demo­kra­tis­ke pro­ses­se­ne, men du må bo tre år på fast­lan­det for å sit­te i lokals­ty­ret.» (Sval­bard­pos­ten).

Det er van­skel­ig å si hva er mer uro­vek­ken­de. Det at reg­je­ri­n­gen vel­ger å igno­re­re så man­ge inns­pill fra hørings­pro­ses­sen. Eller at Mehl hev­der at «ingen blir utes­tengt fra de demo­kra­tis­ke pro­ses­se­ne» mens det er akku­rat det som skjer – det er enten en uro­vek­ken­de man­gel på fors­tåel­se av rea­li­te­ten eller en lodd­rett usann­het. Det er bare vel­dig få ikke-nor­ske fast­bo­en­de som har minst 3 års botid på fast­lan­det bak seg. Og øns­ket å opp­nå det­te er vel ikke blitt stør­re blant dem som net­to­pp fikk vist lang­fin­ge­ren fra reg­je­ri­n­gen. Det kan hen­de at det er kraft­i­ge ord for situas­jo­nen og avgjø­rel­sen, men det er nok net­to­pp det som man­ge berør­te føler.

Hvil­ket and­re moder­ne, demo­kra­tis­ke land i Euro­pa har i nye­re his­to­rie valgt å fra­ta den loka­le val­gret­ten fra sine uten­lands­ke bor­ge­re som had­de aller­e­de hatt den­ne ret­ten, noen av dem i man­ge år? Den­ne avgjø­rel­sen frems­tår som poli­tisk uap­pe­tit­lig, nas­jo­na­lis­tisk og xen­o­fob. Med den­ne avgjø­rel­sen har den nor­ske reg­je­ri­n­gen valgt å bli med­lem i en liten klubb av øst­eu­ropei­s­ke reg­je­ri­n­ger hvor de nep­pe øns­ker å se seg selv som med­lem.