Da er jeg tilbake i Longyearbyen etter fem uker i Farmhamna. Tilbake til sivilisasjonen – javel, i ordets litt videre forstand. I tide for årets solfestival – faktisk nummer to for meg i år, for vi hadde jo allerede solfestival i Farmhamna den 16. februar 🙂
Min tid i Farmhamna var helt fantastisk. Mange flotte opplevelser i vakre omgivelser, mye tid utendørs. Lærerik. Sånt skal det være på en fangststasjon. En god tilværelse for en sjel sulten på livet i arktis og mye føde for kameraen.
Men nå er denne kapittelen historie. Jeg var litt lat med tanke på reisebloggen, det må jeg nok komme tilbake til. Men det får nå vente litt.
Farmhamna er ikke helt på verdens ytterste ytterkant, men beliggenheten kan nå neppe beskrives som sentral heller. Å komme dit og tilbake er ikke nødvendigvis selvgående, som disse bildene kanskje illustrerer:
Dønninger kan alltid gjøre livet vanskelig på vestkysten …
Så langt ser det ut som om det blir et godt isår på Svalbard, i den forstand at det er ganske mye is nå i forhold til det som vi har sett i de siste årene, som iskartet viser klart. Altfor ofte har det vært neppe noe is i det hele tatt i Svalbards farvann på denne årstiden.
… og drivis er ikke noe ukjent fenomen på Svalbard heller.
Også rundt omkring Farmhamna har det vært en god del is de siste ukene. Noen ganger var den lille halvøya faktisk helt avsperret av drivisen. Ikke nødvendigvis den helt tunge isbaksen, men nok til å holde en båt bort fra kysten.
Sånt har det vært nesten hele tiden i Farmhamna de siste ukene.
Kombinasjonen av dønninger på yttersiden av den lille halvøya og is på innersiden har gjort det litt spennende å få mannskapet utvekslet. Jeg skulle dra og Rico skulle få familien sin igjen. Vi fikk det jo gjort. Henningsen-gjengen fra Henningsen Transport og Guiding i Longyearbyen gjorde en fantastisk jobb med det lille men kraftige skipet Farm (ja, det finnes en sammenheng mellom båten og stedet, som navnet antyder) og spesielt med zodiac’en for å få folk og frakt inn og ut under krevende forhold.
Zodiac i drivisen.
Det var en liten gjeng ombord inkludert Kristina som skulle besøke fangststasjonen, men det skulle ikke bli takket dagens vanskelige forhold. De fikk faktisk litt rock’n’roll ombord på grunn av havets dønninger. Til syvende og sist var det bare å si seg fornøyd med at vi fikk hoveddelen av operasjonen gjort. Ingenting er garantert på slike steder!