Farmhamna er en fangststasjon på vestkysten av Spitsbergen, rett nord for Isfjorden. Landskapet her er en utstrakt kystslette. Farmhamna ligger litt værhardt til på denne eksponerte kyststripen, og det blåser gjerne en del her.
Det finnes mange bukter på denne kysten, noen av dem mer kjent, andre mindre så. De ligger mer eller mindre avskjermet bak holmer, stein og halvøyer. Det er noe vi gjerne drar nytte av når vi besøker dette området under seilbåtturene om sommeren. Også på denne tiden nå, i polarnatten, er det godt å ha litt ly og le. Det er ikke lett å komme hit på denne tiden av året, og det som finnes av transport går vanligvis for seg med båt. Området er ganske utilgjengelig over land.
Farmhamna.
Dette bildet gir et inntrykk hvordan Farmhamna ser ut på denne tiden, mot slutten av januar/begynnelsen av februar. Midt på dagen, med alt av dagslys som denne årstiden gir oss her.
Nordens lys!
Farmhamna midt på dagen.
Og her ser vi den ytre kysten av Farmhamna. Blikket går mot sør, og igjen er det midt på dagen. Det er skumring, det er to uker igjen til vi får se sola igjen for første gang etter polarnatten. Avhengig av været kan det godt bli noen dager senere. Eller til og med litt tidligere. Vi får se.
Uansett er det fortsatt omtrent to uker til vi kommer så langt. Men likevel har vi allerede flere timers skumring, når sola reiser bare noen få grader under horisonten og gir oss de vakreste varianter av gul, orange og rød som en kan bare tenke seg på himmelen i sør og likeså mange og vakre sorter blå i nord.
Og senere på dagen har vi en helt annen type lys, som du kan tenke deg. Mye svakere en sola, men uendelig vakkert.
Nordens lys!
Nordlys over Farmhamna.
Litt svak, men en vakker visning allerede den første kvelden jeg er her!
Kan godt hende det blir noen flere nordlysbilder her i løpet av de neste ukene … 🙂