spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home

Års-Arkiv: 2022 − Nyheter og Reiseblogg


Pels­skif­te hos fjell­re­ven er kon­trol­lert av tem­pe­ra­tur og snø­dek­ke

Fjell­re­ven skif­ter pel­sen to gan­ger i året, om våren og om høs­ten. Beg­ge vari­an­ter gjør det, både hvit­re­ven hvor pels­skif­tet invol­ve­rer en mar­kant vek­sel fra hvit vin­ter­pels til brun som­mer­pels og blå­re­ven som er brun året rundt.

Ved siden av iso­le­ring er kamuf­las­je en vik­tig fak­tor for pels­skif­te etter årst­ide­ne, i hvert fall for vis­se arter og popu­las­jo­ner. Men det forut­set­ter at pels­skif­te og snø­dek­ke går syn­kron.

fjellrev: blårev

Fjell­rev, versjon 1: blå­rev.

Så langt har forske­re antatt at pels­skif­tet er kon­trol­lert av dags­ly­sets leng­de. Men det kan være pro­ble­ma­ti­sk om den tra­dis­jo­nel­le kob­lin­gen mel­lom dags­lys og snø­dek­ke for­and­rer seg som føl­ge av kli­ma­en­drin­ger. Det­te kun­ne eks­em­pel­vis resul­te­re i at fjell­re­ven løper rundt på grønn­brun tun­dra i hvit vin­terd­rakt, noe som kan inne­bæ­re et stør­re risi­ko å bli offer for pre­dasjon, eller kanskje redu­sert suk­sess når reven selv går på jakt.

Fjellrev: hvitrev i sommerpels

Fjell­rev, versjon 2: hvit­rev i som­mer­pels.

Men nå har forske­re sam­let data som tyder på at vær­for­lø­pet, spe­sielt tem­pe­ra­tur og snø­dek­ke, er vik­ti­ge­re for pels­skif­tet enn dags­leng­de, som bio­log Lucie Lapor­te-Devyl­der og and­re auto­rer fra NINA skri­ver i en fag­pu­bli­kas­jon Lapor­te-Devyl­der har sett på bil­de­se­ri­er fra viltka­me­ra­er tatt over fle­re år i for­bin­delse med meteo­ro­lo­gis­ke data. Resul­ta­tet tyder på at både tem­pe­ra­tu­ren og snø­dek­ken er vik­ti­ge fak­to­rer som avg­jør når fjell­re­ven skif­ter pels. Det kan bety at fjell­re­ven er bed­re i stand å til­pas­se seg kli­ma­en­drin­ger enn tid­li­ge­re antatt.

Fjellrev: hvitrev i vinterpels

Fjell­rev, versjon 3: hvit­rev i vin­ter­pels.

Datae­ne kom­mer fra Snøhet­ta-områ­det på fast­lan­det. Det er ikke nød­ven­dig­vis sånt at kon­klus­jo­nene gjel­der like godt på Sval­bard. Der fin­nes det ingen havørn og der­med ingen risi­ko for pre­dasjon for voks­ne fjell­rev, i mot­set­ning til fast­lan­det.

Men på Sval­bard sli­ter fjell­re­ven for tiden med helt and­re pro­ble­mer med pel­sen: lus blir mer og mer utb­redt på Sval­bard. Så langt er det ingen som kan med sik­ker­het si hvor lusen kom­mer fra eller hvilken kon­sek­ven­ser dens utb­redelse kan få for reve­be­stan­den på Sval­bard.

Thai fører­kort gjel­der forelø­pig ikke på Sval­bard

Du tror kanskje at over­skrif­ten er en spøk, eller du tror: who cares … men da kjen­ner du Lon­gye­ar­by­en dår­lig hvis du tror det. Det er helt sant, og det er man­ge i Lon­gye­ar­by­en som bryr seg, eller ret­te­re sagt, som har et pro­blem. Muli­gens et stort pro­blem, til og med, avhen­gig av hva som kom­mer til å skje nå i saken.

Men hva skjed­de egent­lig? Tid­lig i okto­ber gjor­de Sys­sel­mes­ter opp­merksom på reg­le­ne som gjel­der for ser­ti­fi­kat på Sval­bard. Inter­nas­jo­na­le fører­kort gjel­der ikke på Sval­bard, men om du har fører­kort i lan­det du kom­mer fra så bør det hol­de med det. Bare en betin­gel­se: ser­ti­fi­ka­tet må sva­re til Wien-kon­vens­jon­sens reg­ler. Ald­ri hørt om Wien-kon­vens­jo­nen? Den er fra 1968 og den ord­ner mye i sam­men­heng med inter­nas­jo­nal vei­t­ra­fikk. Blant mye annet står det en del om hvor nøyak­tig et ser­ti­fi­kat bør se ut.

Longyearbyen, førerkort

Det er man­ge i Lon­gye­ar­by­en som regel­mes­sig tren­ger bilen, også i jobb­sam­men­heng.

Regel­ver­ket som gjel­der fører­kort på Sval­bard har vært på plass siden 2004 uten end­rin­ger, men det var ikke før nå at Thai­folk ble stan­set i en kon­troll og poli­ti­bet­jen­ten begy­n­te vel å lure på om det som han eller hun så var helt i tråd med det som står med liten skrift. Selv om Thai­land har signert og rati­fi­sert Wien-avta­len, ser thai­lands­ke ser­ti­fi­ka­ter litt anner­le­des ut. Det kan være en del av pro­b­le­met at det fin­nes bare pik­to­grammer for far­tøy­klas­se­ne på sli­ke ser­ti­fi­ka­ter men ikke bok­staver.

Og hva betyr det nå? Det betyr at Sys­sel­mes­te­ren har nå bedt Lon­gye­ar­by­ens Thai­be­fol­k­ning å la bilen ståen­de med mind­re de har et nor­sk eller annet godkjent ser­ti­fi­kat, noe som langt de fles­te ikke har. Men det fin­nes man­ge som tren­ger bilen hver dag, gje­r­ne i job­ben. Det fin­nes bedrif­ter hvor de fles­te ansat­te er Thai­len­de­re, som ISS Faci­li­ty Manage­ment, som blant annet leve­rer rent sen­ge­tøy til overn­at­ting­s­be­drif­te­ne, noe som er «litt van­ske­lig» uten trans­port. Hur­tig­ru­ten Sval­bard er et annet eks­em­pel. Det er 20 Thai­len­de­re som job­ber i bedrif­ten, og bare 2 av dem har nor­sk ser­ti­fi­kat. Men man­ge job­ber i logis­tikk. Det er bare to eks­emp­ler på bedrif­ter som plut­se­lig har et pro­blem, når en del av deres ansat­te ikke har lov å kjø­re bil.

Sta­tens vegve­sen har vars­let en for­kla­ring in løpet av den­ne uken.

Idrett­s­ut­veks­ling mel­lom Bar­ents­burg og Lon­gye­ar­by­en fort­satt i gang

Egent­lig bør det være en selvføl­ge, men det er jo en nyhet – og en gle­de­lig en – i dis­se dager når den rus­sis­ke kri­gen i og mot Ukrai­na fort­satt raser i all sin gru­som­het: idrett­s­utø­ve­re fra Lon­gye­ar­by­en tok turen til Bar­ents­burg på søn­dag med Sys­sel­mes­te­rens skip Polar­sys­sel for å del­ta i idrett­s­ut­veks­lin­gen, noe som har en man­geå­rig tra­dis­jon på Sval­bard. Utval­get fra Lon­gye­ar­by­en ble hil­set vel­kom­men på venn­lig måte og så still­te man opp i bad­min­ton, bord­ten­nis, sjakk, inne­ban­dy, vol­ley­ball og fot­ball.

Fotball, Barentsburg

Fot­ball­kamp i Bar­ents­burg (arkiv­bil­de fra 2019).

Hvis du vil lese alt om resul­ta­te­ne så er det bare å gå over til Sval­bard­pos­tens sider men det går i hvert fall ut på at Lon­gye­ar­by­en vant alle kon­kurran­ser, noe som i seg selv kom­mer som litt av en over­ras­kel­se.

Men det som helt klart er det vik­tigs­te er at man møt­tes på en frede­lig og hyg­ge­lig måte. Begi­ven­he­ten ble avs­lut­tet med ban­kett før utval­get reis­te til­ba­ke til Lon­gye­ar­by­en.

Dal­nie Zel­ent­sy: for­sking eller spio­ne­ring?

Inter­nas­jo­nal Sval­bard­po­li­tikk i dis­se tider er pre­get av spen­nin­ger med Russ­land. For tiden er det blant annet en rus­sisk søk­nad om till­atel­se for en «forsk­nings­tokt» i Sval­bards far­vann som tiltrek­ker opp­merksom­het i nor­ske sik­ker­he­ts­po­li­ti­s­ke kret­ser. Søk­na­den ble sendt inn til Uten­riks­de­par­te­men­tet i okto­ber av den rus­sis­ke ambassa­den på veg­ne av Mur­mansk marin­bio­lo­gis­ke insti­tutt, som øns­ker å dra på tokt fra 15. desem­ber 2022 til 10. janu­ar 2023. Insti­tuttet øns­ker å bru­ke sitt eget skip Dal­nie Zel­ent­sy som skal opp­hol­de seg i far­van­net rundt Sval­bard under store deler av peri­oden.

Professor Molchanov, Longyearbyen

Rus­sis­ke far­tøy ble ofte brukt av ves­t­li­ge sels­kap og for­sking­s­in­ti­tus­jo­ner i bed­re tider som nå lig­ger fle­re år til­ba­ke. Her ser vi MV Pro­fes­sor Mol­cha­nov i Advent­fjor­den – 2013, fle­re år etter sjar­ter­kon­trak­ten med ves­t­li­ge sels­ka­per innen crui­se­tu­risme gikk ut
(arkiv­bil­de, bare illu­s­tras­jon).

Sik­ker­he­t­seks­per­ter sa til NRK at det vil­le vært naivt å at tok­tet er bare ment å dri­ve uskyl­dig for­sking. Iføl­ge søk­na­den skal det sam­les bunn- og vann­prø­ver, men eks­per­te­ne peker ut at det er nep­pe bare det som vil skje under turen. De sier at insti­tuttet i Mur­mansk har ster­ke for­bin­del­ser til det rus­sis­ke mili­tæ­ret, blant annet gjen­nom en pro­gramm hvor man tre­ner hva­ler og seler til mili­tæ­re for­mal. Der­med må insti­tuttet ikke oppf­at­tes som en uskyl­dig for­skings­in­sti­tus­jon, men som et sivilt insti­tutt med et tyde­lig mili­tært aspekt, og det heter at den plan­lag­te tok­ten må for­ven­tes til å inklu­de­re mer enn bare ren vitenska­pe­lig for­sking. Det kan være alt fra sabo­ta­ge og spio­ne­ring til trans­port av mili­tært uts­tyr og per­so­nell, eks­em­pel­vis til Bar­ents­burg, som Dal­nie Zel­ent­sy skal besø­ke under turen. Det ute­lykker ikke at et vitenska­pe­lig pro­gramm fak­ti­sk fin­ner sted i til­legg. I tid­li­ge­re år ble ski­pet også brukt under ves­t­li­ge for­sking­s­pros­jek­ter på Sval­bard, eks­em­pel­vis i 2019 av UNIS.

I det sis­te ble rus­sis­ke «for­sking­s­skip» ved fle­re anled­nin­ger sett i nær­he­ten av vik­tig nor­sk infra­struk­tur, eks­em­pel­vis olje- og gass­in­stal­las­jo­ner, og eks­per­te­ne tror at det er nep­pe bare ren vitenska­pe­lig informas­jon som blir hen­tet inn under sli­ke anled­nin­ger. I til­legg kan det være et for­mål av sli­ke akti­vi­te­ter å bin­de nor­ske kapa­si­te­ter, eks­em­pel­vis kyst­vak­ten og sjø­forsva­ret.

Eks­per­te­ne kon­klu­de­rer med at nor­ske myn­di­ghe­ter bør avs­lå den rus­sis­ke søk­na­den så langt det lar seg gjø­re, i hvert fall innen­for 12 mil sonen.

Lon­gye­ar­by­en: strøm og var­me uten kull fra høst 2023

Det er én ting som er sik­ker: Lon­gye­ar­by­en tren­ger en ny ener­gi­kil­de. Det gam­le kull­kraft­ver­ket er net­topp det: a) gam­melt og b) et KULL­kraft­verk.

På ons­dag bek­ref­tet admi­ni­s­tras­jons­ut­val­get Lokals­ty­rets avg­jø­rel­se om å utfa­se kull i strøm- og var­me­pro­duks­jo­nen i Lon­gye­ar­by­en i 2023.

Men om du tror at Lon­gye­ar­by­en nes­te år vil få noe modernt og mil­jø­venn­lig tar du feil. For i førs­te omgang vil kull erstat­tes med die­sel. Fra en fos­sil ener­gi­bæ­rer til den nes­te. Reser­ve­kraft­ver­ket som bru­ker die­sel opp­gra­de­res slik at det kan står for Lon­gye­ar­by­ens for­sy­n­ing med strøm og var­me i noen år framo­ver. Men på sikt skal byen i Advent­fjor­den få en mer mil­jø­venn­lig løs­ning: tan­ken er at kli­ma­gas­s­ut­slip­pe­ne blir redu­sert med 70-80 % til og med 2030. Det­te skal opp­nås gjen­nom en miks av for­skjel­li­ge tekno­lo­gier som vil, etter alt man vet, inklu­de­re sol­pa­neler, vin­d­kraft og bat­te­ri­ba­sert lag­ring av strøm.

Kullkraftverkstation, Longyearbyen

Kull­kraft­ver­ket i Lon­gye­ar­by­en.
Dis­kus­jo­nen om en ny løs­ning er nes­ten så gam­mel som sel­ve kraft­ver­ket.

Men kli­ma­vern er ikke blant grun­nene for skif­tet fra kull til die­sel i 2023. Iføl­ge Sval­bard­pos­ten er for­sy­n­ings­sik­ker­het en vik­tig fak­tor. Strøm­brudd er noe man for­holds­vis ofte opp­le­ver i Lon­gye­ar­by­en. Det sis­te var på ons­dag etter­mid­dag. Strøm­men var bor­te i 1,5 timer, med litt on og off under­veis. I til­legg heter det at det vil­le kre­ve store fin­an­si­el­le og mate­ri­el­le res­sur­ser å hol­de kull­kraft­ver­ket gåen­de, og HMS situas­jo­nen på det gam­le kraft­ver­ket er ikke akep­ta­bel hel­ler.

Basert på pro­gno­ser av frem­tidi­ge ener­gi­pri­ser for­ven­ter man like­vel en prisø­k­ning i nær­he­ten av 14 % som føl­ge av omstil­lin­gen til die­sel. Det over­ras­ker ikke at det er man­ge i Lon­gye­ar­by­en som ser kri­ti­sk på avg­jø­rel­sen. Man­ge er stol­te av Lon­gye­ar­by­ens his­to­rie som en kull­gru­ve­by og mener at lokal­pro­du­sert kull vil på man­ge måter være en bred­re løs­ning enn importert die­sel.

Nor­ge og Russ­land blir eni­ge om fis­kek­vo­ter

Kon­tak­tene mel­lom Russ­land og de fles­te lan­de­ne i ves­ten er redu­sert til et mini­mum, men det fin­nes fort­satt noen kana­ler som er åpne og det er fort­satt mulig å opp­nå resul­ta­ter som kan over­ras­ke. Nor­ge og Russ­land er blitt eni­ge om fis­ke­rik­vo­ter for Bar­ents­ha­vet og Nor­ske­ha­vet, som Bar­ents­ob­ser­ver skri­ver.

Russisk fiskeriskip, Barentshav

Rus­sisk fis­ke­riskip i Bar­ents­ha­vet.

«Nor­we­gi­an-Rus­si­an Joint Fishe­ry Com­mis­si­on» har vært i bruk siden 1976. Kom­mis­jo­nen bestem­mer om kvo­ter for vik­ti­ge arter som tor­sk, lod­de, kvei­te og hyse samt kvo­te­nes for­de­ling på de to fis­ke­flå­te­ne, hvor hver flå­te van­lig­vis får noe i nær­he­ten av 50 % av den tota­le kvo­ten.

Kvo­ten på tor­sk ble igjen redu­sert ved 20 % som aller­de året før, basert på vitenska­pe­li­ge anbe­fa­lin­ger.

Nor­ge og Russ­land ble også eni­ge om å fort­set­te samar­bei­det i den vitenska­pe­li­ge over­vå­k­nin­gen av fis­ke­be­stan­de­ne og deres for­val­ting.

Som kon­sek­vens av den rus­sis­ke angreps­k­ri­gen mot Ukrai­na har Nor­ge stengt de fles­te hav­ne­ne til rus­sis­ke skip, som nå kan bare anlø­pe Trom­sø, Båtsfjord og Kirkenes. Russ­land har vars­let om å trek­ke seg fra samar­bei­det hvis Nor­ge kom­mer med ytter­li­ge inns­kren­k­nin­ger. Nor­ske fis­ke­re igjen kla­ger over hyp­pi­ge stengn­in­ger av store områ­der i den rus­sis­ke delen av far­van­net på grunn av mili­tæ­re øvel­ser som gje­r­ne kom­mer på kort var­sel.

Rus­sisk spio­na­ge og drone­flyv­nin­ger i Nor­ge inklu­dert Sval­bard

Putins hybrid krig mot ves­ten føles i Nor­ge samt lan­dets øyer lengst mot nord, Sval­bard. Fle­re gan­ger ble ukjen­te dro­ner obser­vert i nær­he­ten av vik­tig infra­struk­tur som anlegg rela­tert til olje- og gassin­dus­tri, fly­p­las­ser mm. I dag (tirs­dag, 25. okto­ber) ble en mann arres­tert i Trom­sø. Han skal under falsk iden­ti­tet ha job­bet for en rus­sisk etter­ret­ningst­je­nes­te, iføl­ge NRK.

Drone Svalbard

Dro­ner kan bli brukt for et bredt spekt­re av for­mål: alt fra ama­tør­fo­to­gra­fi, vitenska­pe­li­ge under­sø­kel­ser, SAR og pil­i­ti­ar­bei­de og til og med spio­nas­je, mili­tæ­re ope­ras­jo­ner og bom­be­ter­ror. Bil­det viser en demon­s­tras­jon av dro­ner brukt av Sys­sel­mes­te­ren på Sval­bard.

En annen man ble arres­tert for­di han er mis­tenkt for ille­ga­le drone­flyv­nin­ger på Sval­bard. Iføl­ge Bar­ents­ob­ser­ver skal han ha for­bin­del­ser til Putins kret­ser. Det fin­nes fle­re områ­der med drone­for­bud på Sval­bard. Blant dem er sik­ker­he­ts­so­ner rundt omk­ring alle fly­p­las­ser. I til­legg har Nor­ge lagt ned et omf­at­ten­de for­bud mot drone­fly­vin­g­er for rus­sis­ke stats­bor­ge­re som kon­sek­vens av den rus­sis­ke angreps­k­ri­gen mot Ukrai­na. En advo­kat skal ha kunng­jort på veg­ne av den mis­tenkte at et slikt for­bud er i strid med Sval­bard­trak­ta­tens lik­e­be­hand­lings­prinsipp, men det er tvil­somt at en dom­stol vil­le aksep­te­re det­te kra­vet.

Man ant­ar at rus­sis­ke akti­vi­te­ter av den­ne typen skal spre frukt og en følel­se av utryg­ghet blant befol­k­nin­gen.

Kull­drift i gruve 7 plan­lagt til og med 2025

Nor­sk kull­pro­duks­jon på Sval­bard er nå plan­lagt til og med 2025. Gruve­sels­ka­pet Store Nor­ske Spits­ber­gen Kul­kom­pa­ni (SNSK) med­de­ler at gruve 7 vil dri­ves i leng­re tid fre­mo­ver enn tid­li­ge­re plan­lagt.

Bak­grun­nen lig­ger i den poli­ti­s­ke utvik­lin­gen og dens ring­vir­k­nin­ger på pri­se­ne for kull på ver­dens­mar­ke­det.

Gruve 7

Gruve 7 lig­ger på et fjell i Advent­da­len uten­for Lon­gye­ar­by­en.

Så langt had­de man plan­lagt å avs­lut­te gru­ve­drif­ten i 2023, etter Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re (LL) had­de valgt å ikke for­len­ge kon­trak­ten med SNSK for leve­ring av kull til det loka­le ener­gi­ver­ket. LL sik­ter på en ny ener­giløs­ning.

Men etter­spør­se­len etter kull på ver­dens­mar­ke­det er høy og der­med også pri­se­ne, og SNSK kun­ne sik­re seg gode salgs­kon­trak­ter med kje­mi­kon­ser­net Cla­ri­ant i Tysk­land som gjel­der til og med 2025. Cla­ri­ant har i man­ge år vært den vik­tigs­te inter­nas­jo­na­le kun­den for nor­sk kull fra Sval­bard.

I 2021 – før den rus­sis­ke kri­gen i Ukrai­na begy­n­te – kun­ne SNSK alle­re­de gle­de seg over en omset­ning på 93 mil­lio­ner kro­ner, sam­men­li­gnet med 48 mil­lio­ner i 2020 – uten å øke kull­pro­duks­jo­nen.

Det er for tiden mel­lom 40 og 45 ansat­te om job­ber i gruve 7. SNSK plan­leg­ger å øke manns­ka­pet til 52 for å sik­re en års­pro­duks­jon av 125000 tonn kull.

Trust Arc­ti­cu­gol utest­engt fra Sval­bard Rei­se­livs­råd

Sty­ret i Sval­bard Rei­se­livs­råd har i dag (ons­dag, 12. okto­ber) bes­lut­tet å avs­lut­te med­lems­ka­pet til Trust Arc­ti­cu­gol.

Trust Arc­ti­cu­gol er et stats­eid rus­sisk sels­kap som eier Bar­ents­burg og Pyra­mi­den og dri­ver alt av akti­vi­te­ter der, inklu­dert turisme.

Trust Arcticugol

Trust Arc­ti­cu­gol: eks­lu­dert fra Sval­bard Rei­se­livs­råd og Visit Sval­bard.

En av kon­sek­vense­ne er akti­vi­te­ter til­budt av Garc­ti­ca, Trus­tens dat­ter­sels­kap i turisme, er ikke len­ger tilg­jen­ge­li­ge på Visit Sval­bard, som er en vik­tig platt­form hvor loka­le tur­ope­ra­tø­rer til­byr sine pro­duk­ter.

Grun­nen til dagens avg­jø­rel­se er den rus­sis­ke kri­gen mot Ukrai­na. Sty­re­le­der Ron­ny Strøm­nes sier at «Russ­lands invasjon av Ukrai­na ikke er noe vi pas­sivt kan sit­te og se på. Vi for­døm­mer brudd på inter­nas­jo­nal fol­ke­rett og men­nes­ke­ret­ti­ghe­ter, og eks­klus­jo­nen er et direk­te resul­tat av krig­fø­rin­gen som blir begått av den rus­sis­ke sta­ten». Strøm­nes påpe­ker at til­ta­ket er ret­tet mot den rus­sis­ke reg­je­rin­gen og ikke mot men­nes­ke­ne i Bar­ents­burg eller Pyra­mi­den. Uto­ver det sier han at «vi håper situas­jo­nen en gang i frem­tiden vil nor­ma­li­se­re seg slik at samar­bei­det kan gjenopp­tas».

Goa­rc­ti­ca publi­ser­te en video på sosia­le medi­er som hvi­ser hvor­dan lys­e­ne slås av på for­skjel­li­ge rom og loka­li­te­ter som bru­kes under sine akti­vi­te­ter i Bar­ents­burg.

Russ­land, Sval­bard, Nor­ge, Sval­bard­trak­ta­ten og sjø­ka­bler

Man kun­ne nes­ten oppf­at­te hele his­to­ri­en som komisk hvis det bare var mind­re alvor­lig og far­lig, til og med åpen krig i bak­grun­nen: på den ene siden er det et ganske lite land som regel­mes­sig sen­der kyst­vaktskip til noen ganske avsi­des­lig­gen­de strøk av far­van­net sitt for å vise flagg og utø­ve kon­troll.

Og på den and­re siden ser vi et stort land i nabos­ka­pet som pro­vo­se­rer den hele regio­nen og man­ge land uto­ver det med man­ge for­skjel­li­ge res­ka­per for poli­ti­sk tor­tur, blant annet net­trol­ling, cyber­an­grep og sabo­tas­je av vik­tig infra­struk­tur.

Leder­ne i det store lan­det mener åpen­bart at de har all ver­dens rett til å gjø­re som de vil, ellers erklæ­rer de seg bare uskyl­di­ge, helt etter behov eller smak.

Samt­idig hev­der det sam­me store lan­det at tils­tede­væ­rel­sen av kyst­vak­tens far­tøy­er eller i noen til­fel­ler stør­re far­tøy opp­le­ves som en uak­sep­ta­bel pro­vo­kas­jon og et brudd på grunn­leg­gen­de trak­ta­ter

Det­te er selvføl­ge­lig en vel­dig foren­klet og i en viss grad pole­misk fremstil­ling av hen­dels­e­ne. Men bare det at det er rime­lig å anta at leser­ne vil alle­re­de ha skjønt hvilke land det er snakk om sier jo ganske mye.

Kystvaktskip, Svalbard

Nor­sk Kyst­vaktskip på Sval­bard.

Så, hva har nå egent­lig skjedd? Nylig har igjen Mosk­va bes­kyldt Nor­ge for å ha brudd Sval­bard­trak­ta­ten gjen­nom mili­tær tils­tede­væ­rel­se på Sval­bard. Det er kyst­vak­tas regel­mes­si­ge tok­ter og en nor­sk fre­gatt hist og her som Russ­land føler seg irri­tert av. På den­ne bak­grun­nen kun­ne man nå hen­te Sval­bard­trak­ta­ten frem og lese hva som står skre­vet der, men Rus­ser­ne bryr seg åpen­bart nep­pe sær­lig om inter­nas­jo­na­le kon­trak­ter. Men uan­sett, det er jo fort­satt oss i ver­den som gjør net­topp det, for­hol­de seg til reg­ler og kon­trak­ter. Så her er Sval­bard­trak­ta­tens artikkel 9: » … for­plik­ter Nor­ge sig til ikke å opret­te eller til­la­te opret­tet nogen flå­te­ba­sis i de egner som er nevnt i artikkel 1 eller anleg­ge nogen bef­est­ning i de nevn­te egner som ald­ri må nyt­tes i krigs­øie­med.»

Kort og enkelt. Og det er ikke van­ske­lig å skjøn­ne at Nor­ge fullt ut for­hol­der seg til trak­ta­ten, noe som man også i Mosk­va kun­ne skjøn­ne om man bare vil­le. Alt uto­ver det­te er bare pro­vo­kas­jon.

Så er det en his­to­rie til, knyt­tet til kab­ler på hav­bun­nen. I først omgang kun­ne man kanskje ten­ke at dis­se to sake­ne ikke er knyt­tet til hve­r­and­re, men de er natur­lig to deler av en stør­re, over­ord­net his­to­rie i dagens for­hold mel­lom Russ­land på den ene siden og Nor­ge og and­re land på den and­re siden. Sjø­ka­bler er vel­dig vik­ti­ge deler av den moder­ne infra­struk­tu­ren innen kom­mu­ni­kas­jon og ener­gi. Det fin­nes kab­ler mel­lom Sval­bard og fast­lan­det som leve­rer sam­ban­det mel­lom øye­ne i nord og res­ten av ver­den, med alt fra dag­lig­dags bruk av inter­nett og tele­fon og til og med kom­mu­ni­kas­jon mel­lom orga­ni­sas­jo­ner som ESA og NASA og deres satel­li­ter, som del­vis går via anten­ner som står i nær­he­ten av Lon­gye­ar­by­en.

I janu­ar ble det brudd en av to kab­ler som lig­ger på hav­bun­nen vest for Spits­ber­gen (trykk her for å lese mer om det). Snart ble det klart at det var men­nes­ke­lig akti­vi­tet som sto bak kabel­brud­det, i mot­set­ning til even­tu­el­le natur­li­ge pro­ses­ser.

Nor­ske medi­er som NRK har nylig beret­tet om beve­gel­se­ne til en rus­sisk fisk­trå­ler. Det er Mel­kart-5 som krys­set van­no­ver­fla­ten over kab­le­ne i områ­det hvor kabe­len ble skadd mer enn 100 gan­ger i løpet av noen dager som lig­ger i et rele­vant tidsrom. Uto­ver det fin­nes det en impo­ne­ren­de lis­te av spen­nen­de beve­gel­ser av net­topp det­te ski­pet og en rela­tert lett­båt i nær­he­ten av nor­ske gass- og olje­platt­for­mer og rela­ter­te rør­led­nin­ger samt en bro i nær­he­ten av Kirkenes – ikke langt fra den rus­sis­ke gren­sen – som bru­kes regel­mes­sig under mili­tæ­re øvel­ser. I til­legg fin­nes det peri­oder hvor ski­pet ser ut til ikke å ha sendt posis­jo­ner i det hele tatt.

Russiske fiskeriskip, Svalbard

Rus­sis­ke fis­ke­riskip på Sval­bard.

Det er det som for tiden fin­nes av offent­lig informas­jon. Alt uto­ver det­tes er på nåvæ­ren­de tids­punkt spe­ku­las­jon.

Nor­ske myn­di­ghe­ter, blant and­re Sys­sel­mes­te­ren på Sval­bard, har fast­slatt at rele­van­te lover som er ment å bes­kyt­te infra­struk­tu­ren på hav­bun­nen er langt utda­tert og overho­det ikke til­strek­ke­lig til å gi myn­di­ghe­te­ne ver­k­tøye­ne de nå har behov for.

Frost: dron­ning uten land eller kri­mi­nell isbjørn?

Som om en isbjørn kun­ne være kri­mi­nell. Men det er nok dem som syn­es at det er net­topp det Frost er.

Iføl­ge Jon Aars, isbjørn­forsker ved Nor­sk Polar­in­sti­tutt, er det snakk om en nes­ten 17 år gam­mel hunnbjørn som ble bedø­vet og mer­ket for førs­te gang i 2009 i Wij­defjor­den. Forske­re kjen­ner Frost som N23992. Hun fikk tvil­lin­ger i 2011, 2012 og 2013 – den ras­ke føl­gen anty­der at unge­ne døde snart – og igjen i 2015 og 2017, og enkel­te unger i 2020 og i 2022. Frost ble fan­get og mer­ket gjen­tat­te gan­ger, som gjør at hun er en kjent ski­k­kel­se for forsk­nin­gen.

Isbjørn og hytte i Adventfjorden

Isbjørn og hyt­te i Advent­fjor­den.
Det er ukjent om det er Frost.

Dess­ver­re har Frost og hen­nes unger man­ge gan­ger vært i nær­kon­takt med boset­nin­ger, hyt­ter og folk, og noen gan­ger med tra­gisk utfall. I 2014 døde en av hen­nes unger i Bill­efjor­den under oms­ten­di­ghe­ter som ikke ble fulls­ten­dig kart­lagt (eller offent­ligfjort) men i tett tids­mes­sig sam­men­heng med en vitenska­pe­lig bedø­vel­se. Den and­re av unge­ne ble skutt i 2015 etter at den had­de vært inne i en teltleir i Tem­pel­fjor­den; en per­son fikk let­te ska­der i den­ne hen­delsen. Men det tris­te kli­mak­set av den­ne tra­gis­ke seri­en skjed­de den 28. august 2020 når en av Frosts unger drep­te Johan Jaco­bus „Job“ Koot­te på cam­ping­plas­sen i Lon­gye­ar­by­en. Bjør­nen ble skudd.

Frost fikk det popu­læ­re nav­net sitt i fil­men «Dron­ning uten land» av Asge­ir Hel­ge­stad, som fulg­te hen­ne gjen­nom fle­re år.

Isbjørnfamilie, Billefjorden

Isbjørn­fa­mi­lie i Bill­efjor­den, sep­tem­ber 2021.
Det er lite sann­syn­lig at det er Frost for­di hun had­de fått én unge i 2020.

Frost hol­der for det mes­te til i Isfjor­den, med en eller annen avs­tik­ker til Wij­defjor­den iblant. Man­ge gan­ger har hun vært i nær­he­ten av boset­nin­ge­ne Lon­gye­ar­by­en og Pyra­mi­den, noen gan­ger til og med nok inne i dis­se «bye­ne». Og det ser ut som om hun ble vant til å rai­de hyt­ter som hun øde­leg­ger mens hun leter etter noe spi­se­lig, slik som det skjed­de for bare noen uker siden med hyt­ta til Gre­en­dog, en lokal tur­ope­ra­tør i Advent­da­len spe­sia­li­siert på polar­hun­der. Sys­sel­mes­te­ren prø­ver van­lig­vis å skrem­me bjør­ner bort ved hjelp av knalls­kudd, heli­ko­pter eller snøs­ku­ter. Hjel­per det ikke så kan det bli aktu­elt med bedø­vel­se og en heli­ko­pter­tur til Sval­bards mer avsi­des­lig­gen­de strøk. Men det ser ut som om myn­di­ghe­te­ne så langt har valgt å ikke ta i bruk robus­te men ikke døde­li­ge virk­em­id­ler som gum­mi­ku­ler, pep­per­spray eller et «isbjørn­feng­sel» slik som man bru­ket i Chur­chill i Kana­da, hvor man hol­der «pro­blembjørn» i fan­gens­kap i en god stund uten mat slik at bjør­ne­ne lærer at det ikke er noe godt som kom­mer ut av nær­kon­takt med men­nes­ker, hyt­ter eller boset­nin­ger.

Noe som betyr at et døde­lig rif­le­s­kudd kan bli den sis­te «løs­nin­gen» selv om man kun­ne i det minds­te ha prøvd med and­re virk­em­id­ler. Lokals­ty­re­le­der Arild Olsen gikk nylig inn for å avli­ve Frost. Han mener at hun har utvi­klet en atferd som gjør at hun er blitt til en fare for men­nes­ke­ne. Men det er ikke Lokals­ty­ret som tar en sånn bes­lut­ning, det er bare Sys­sel­mes­te­ren som kan gjø­re det. Sys­sel­mes­ter Lars Fau­se sier at loven ikke åpner for pre­ven­tiv sky­ting at isbjørn og at det bare er til­latt for å bes­kyt­te liv og hel­se i en mer akutt fare­si­tuas­jon, i enkel­te til­fel­ler muli­gens også for å bes­kyt­te bety­de­li­ge mate­ri­el­le ver­dier.

Men Fau­se sa også at han har alle­re­de bes­temt seg hva som måt­te gjø­res i til­fel­le en isbjørn duk­ker opp eks­em­pel­vis i nær­he­ten av sko­le­vei­en.

St. Jonsfjor­den – Isfjor­den … og sesong­slutt

Det er mye vind dis­se dager, høs­ten har tatt grep. Så bra at vi har vær­mel­din­ger som ikke all­tid er så gode som man skul­le øns­ke men like­vel gir et godt plan­leg­gings­grunn­lag for å unn­gå uhyg­ge­lig trøb­bel. Det ble en mor­gen i St. Jonsfjor­den med grå­vær men like­vel flot­te og spen­nen­de opp­le­vel­ser og så seil­te vi søro­ver i For­landsun­det og inno­ver Isfjor­den. Her var det ikke fritt for holpe­fø­re, men i en grad som man kan (og må) tole­re­re sånn av og til på et seilskip på en ark­ti­sk sei­las.

Så had­de vi en dag til, som vi bruk­te i Bill­efjor­den, helt innerst i Isfjor­den. Også den­ne dagen var litt for­blåst, men ingen­ting som lå hin­drin­ger i vei­en med å nyte dagen fullt ut.

Og så var det tid å set­te kurs for Lon­gye­ar­by­en, hvor vi avs­lut­tet den­ne turen, som var en fan­tas­ti­sk en. Full av gode og spen­nen­de opp­le­vel­ser i den­ne kor­te, inten­se over­gangs­t­iden fra som­mer til vin­ter her i nord. Det var so man­ge vak­re opp­le­vel­ser som man nep­pe vil glem­me. Dagen i Lomfjor­den med sol, fot­tur, snø og isbjør­ner, eller ilands­tign­in­gen på Mof­fen med hval­ros­se­ne der, … og mye mer.

En stor takk til alle som har bid­ratt til vak­re og hyg­ge­li­ge opp­le­vel­ser på den­ne turen! Alle som var med, mine gode kol­le­ga­er Dani­el, Ire­ne og Mar­ty­na og selvføl­ge­lig først og fremst kap­tain Jona­than og beset­nin­gen på SV Anti­gua! Bra job­ba, alle sam­men, og jeg ser frem til fle­re turer sam­men med dere!

Det var nå seson­gens sis­te båt­tur på Sval­bard for meg i år. En lang, opp­le­vel­ses­rik, intens og vel­dig, vel­dig god serie av fan­tas­ti­s­ke turer på Anti­gua, Mean­der og Arc­ti­ca II er over for den­ne gan­gen. Jeg er tak­knem­lig for enhver dag av den­ne seson­gen!

Gal­le­ry – St. Jonsfjor­den til Isfjor­den – 19t. – 22. sep­tem­ber 2022

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

For­landsun­det – St. Jonsfjor­den – 19. sep­tem­ber 2022

Vi kom ned i For­landsun­det rett i tide før det ble uhyg­ge­lig på havet. I For­landsun­det fikk vi se kvit­nos og den store Dah­l­breen.
 
Det begy­n­te å blå­se også i St. Jonsfjor­den, men like­vel ble det en vak­ker liten fjell­tur med fan­tas­ti­sk uts­ikt over bree­ne.
 

Gal­le­ry – For­landsun­det – St. Jonsfjor­den – 19. sep­tem­ber 2022

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Lief­defjor­den – 18. sep­tem­ber 2022

Horn­bæk­pol­len er blant Spits­ber­gens vak­res­te ankrings­p­las­ser, spe­sielt når man våk­ner til sol på fjel­le­ne rundt omk­ring.

Den store Mona­co­breen vis­te seg fra sin bes­te side, med fan­tas­ti­sk lys og utro­lig mye breis i fjor­den. Det var noen abso­lutt ufor­glem­me­li­ge timer som vi had­de der.

Så ble det tid å kom­me seg søro­ver. Den nes­te høst­stor­men sto alle­re­de i kø.

Gal­le­ri – Lief­defjor­den – 18. sep­tem­ber 2022

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Mof­fen – Gråhu­ken – 17. sep­tem­ber 2022

Iføl­ge vær­mel­din­ga kun­ne vi satse på gode vær- og sjø­for­hold og så had­de vi satt kur­sen for Mof­fen, og vi kun­ne fak­ti­sk gå i land uten van­ske­li­ghe­ter. Hval­ros­se­ne der var helt klart ikke vant til den­ne typen besøk og øns­ket oss vel­kom­men med syn­lig begeist­ring.

De gode vær­for­hol­de­ne holdt uto­ver etter­mid­da­gen og der­med var også besø­ket til Rit­terhyt­ta på Gråhu­ken ikke noe pro­blem.

Gal­le­ri – Mof­fen – Gråhu­ken – 17. sep­tem­ber 2022

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Tilbake

Nyhetene er i fra 05.12.2022 klokken 00:19:28 (GMT+1)
css.php