Svalbard! Natur! Det å være på tur! Fantastisk …
Det er saken i et nøtteskall 🙂 absolutt det det dreier seg om her og nå for oss i og rundt omkring Longyearbyen. Resten får bare vente. I år har jeg allerede brukt altfor mye tid på dataen, det får ta et skritt tilbake nå, ellers kunne reisebloggen min allerede fått mye pålegg i det siste.
Men i dag tar vi en pause, og da er det å hale litt innpå.
Foredragsserien «Den arktiske onsdagen» var en god anledning å se nærmere på forskjellige historier og emner som er viktige for meg. Og det er både vakkert og viktig å kunne gjøre det på åstedet. Er det noen som husker foredraget om Martin Conway’s «First crossing of Spitsbergen» (slik var tittelen til Conway’s bok om ekspedisjonen) som jeg holdt i april (online, på tysk)?
Siste uke ble det anledning å følge et lite stykke i Conway sine fotspor. Conway og Garwood hadde til hensikt å finne en rute fra Adventfjorden sørover til Van Mijenfjorden (den gangen kjent som «Low Sound»). På grunn av en utpreget mangel av topografisk informasjon – det var jo nettopp grunnen for å legge ut på denne ekspedisjonen – valgte Conway en rute som i dagens lys syner ganske merkelig, og så ble det en ganske lang og krevende tur på 40 km.
Conway og Garwood følgte denne dalen i 1896 nedover til de kom frem til Reindalen, som kan skimtes i det fjerne. Dermed hadde de funnet en rute fra Adventfjord til Van Mijenfjord.
Det gjorde vi ikke, vi nøyde oss med Bolterdalen, men her finnes det alt som kan bidra til å gjøre en fottur i arktisk terreng morsomt, dvs mer eller mindre krevende: våtmark, elver og morener.
Belønningen venter i form av den vakre naturen, med alt fra fargerike blomster over dyrelivet – mange reinsdyr med en del kalver blant dem – og forstenet tre fra tertiærtiden.
Etter endt tur var det bare å ta bilen og kjøre hjem til Longyearbyen. Conway i sin tid kom tilbake til leiret i stygg regnvær. En av hans to hester hadde rømt; det stakkars dyret hadde åpenbart ikke til hensikt å fortsette med den slitsomme turen gjennom endeløs våt og tung snø. Ponnyen hadde løpt hele veien tilbake til Advent Point (i nærheten av dagens flyplass), og en av Conways norske ledsagere måtte gå samme hele veien for å hente dyret tilbake! Det var denne episode som gav Bolterdalen navnet sitt (engelsk: to bolter = å rømme).
Galleri – Bolterdalen
Noen inntrykk fra Longyearbyen og turen i Bolterdalen: