spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home

Års-Arkiv: 2020 − Nyheter og Reiseblogg


Corona-viruset enda ikke påvist på Svalbard, full stopp innen turisme

Etter en ganske heldig hjemtur fra Antarktis, den eneste kontinenten som ikke er direkte påvirket av Corona-viruset (men indirekte!), er jeg nå på plass igjen og vil fortsette med å skrive på disse sidene her. Ting fortsetter jo å skje i nord. Til å begynne hvor jeg liksom stoppet for flere uker siden: kullgruven Svea Nord ble offisielt stengt med en liten seremoni på stedet den 4. mars. Det betyr slutten på godt 100 år av gruvehistorie i Sveagruva.

Andre emner vil jeg komme tilbake til de neste dagene. Nå først og fremst det som verden er mest opptatt av for tiden: Corona-viruset. Det ble så langt heldigvis ikke påvist på Svalbard. Men det blir nok ikke mulig å holde øygruppen isolert i all fremtid og derfor er det nok bare et spørsmål om hvor mye tid det tar til viruset finner veien opp til 78 grader nord. Longyearbyen Sykehuset gjør alt for å være forberedt.

I mellomtiden prøver man selvfølgelig å holde viruset borte fra Svalbard i lengst mulig tid. Mars og april er vanligvis høysesong innen turisme, men for tiden er det ingen turister på Svalbard i det hele tatt. Alle som reiser opp fra fastlandet har plikt til 14 dager i karantene. Bedrifter og institusjoner kan i visse tilfeller søke unntak, men det vil bare bli gitt under strenge bestemmelser. Det er kun virksomheter som kan søke unntak; henvendelser rettes til Longyearbyen Lokalstyre hvis det gjelder Longyearbyen og til Sysselmannen i tilfelle det gjelder Svalbard ellers, inkludert de russiske bosetningene.

Snow mobiles Longyearbyen, Corona-virus

Snøskutere i Longyearbyen: stanset av Corona-viruset.

Den nåværende situasjonen vil klart ha alvorlige konsekvenser for nærlingslivet, spesielt innen turisme og serviceyrket. Mens hotellene og aktiviteter er vanligvis booked fullt i mars og april er det nå uvanlig taus i Longyearbyen. Mange bedrifter ser alvorlige risikoer foran seg og mange sesongarbeidere har allerede reist hjem, hvor de fleste vil kunne leve rimeligere, i påvente av bedre tider.

Dette gjelder nå til og med 13. april, men kan forlenges.

This is now in force until 13 April but may be extended. The future development remains to be seen, also with regards to the summer shipping season.

Spitsbergen, the Antarctic and the Corona virus

The winter season should be super busy at this time in Spitsbergen, but instead it is very silent now in Longyearbyen and Barentsburg. No tourists there at all. The only thing that you might hear is the tourism industry crying.

And on this blog and news site: also nothing at the time being.

The Antarctic is the only corona-free continent, but that does not mean that it does not affect us here in the south. We have now been to the Antarctic for a while and I am still far south with Ortelius. So I guess that I am currently the last one in the world who gets any news that seem to be changing by the minute and hence it would probably be silly to post any „news“ here.

Atlantic Ocean

But I did and do still write about our journey here in the south, in the blog on www.antarctic.eu. Also here, the Corona virus currently governs the world. No, not directly. We on Ortelius are all well, health-wise. But it sends us on a strange journey. Not as planned back to the Antarctic Peninsula, but up north and back home. Slowly and with quite a few extra twists and bends that we still need to find out about. Read more in my antarctic blog.

Svea Nord stenges

Svea Nord var den største kullgruven som noensinne ble drevet på Svalbard. Den tilhører gruvekomplekset rundt Sveagruva i Van Mijenfjorden, sammen med selve bosetningen, havnen på Kapp Amsterdam og gruven i Lunckefjellet.

Svea Nord ble åpnet i 2001. Med en fløtsmektighet opp til 6 m ble det mulig å produsere opp til 3 millioner tonn kull i året. Det er ikke veldig mye sett i et globalt perspektiv, men absolutt rekord på Svalbard. Her var det gode penger å tjene for gruveselskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani i flere gode år rundt 2008.

Kullgruve Svea Nord

Kullagene i Svea Nord var 4-6 m tjukke og driften med longwall-metoden resulterte periodevis i gode inntekter.

Men så gikk det nedover med prisene på verdensmarkedet og det ble krise i Svalbards kullgruver. Fra og med 2014 måtte mange gruvebuser ta avskjed og selskapet måtte gå inn for støtte fra eieren – regjeringen – for å kunne videreføre driften. Først gikk staten med på det men i 2015 ble det besluttet å sette gruvene i driftshvile, med mulighet til å gjenoppta driften i fremtiden. Men slik skulle det ikke bli. I 2017 det besluttet å avvikle gruvedriften i Svea-gruvene.

Lunckefjellet-gruven ble nedlagt allerede for et år siden. Denne gruven var driftsklar i 2013, men kom aldri inn i produktiv drift.

Svea Nord

En av mange hovedtunneller i Svea Nord. Gruveutstyr står klart til avtransport før gruven stenges i mars.

Nå skal Svea Nord stenges i mars etter mye materialer og redskaper er bragt ut av fjellet for senere utskipning.

Selve bosetningen Sveagruva skal også fjernes, bortsett fra noen kulturminner. Om noen år skal nesten ingenting minne om at det bodde mennesker her i mange år og at det var kullgruvedrift og industri her gjennom et århundre. Å stenge Svea Nord er et stort skritt i denne prosessen, som i sin helhet er veldig uvanlig i et Svalbard-perspektiv: nå fjernes en hel liten gruveby mens det var vanlig i mange år å la ting og tang liggende igjen hvor de falt, med mindre de var verdifulle nok slik at avtransport ville regne seg.

Svea Nord Kohle

Geolog Malte Jochmann og bergingeniør Kristin Løvø henter noen siste biter kull ut av Svea Nord i vitenskapets navn i desember 2019.

I desember 2019 fikk jeg den sjeldne anledningen til å besøke Svea Nord sammen med geologer. Mens de tok sine prøver tok jeg mine bilder så langt det var mulig. Du kan se noen av resultatene på denne siden om Svea Nord. I denne sammenhengen ble også flere andre sider skapet for å gjøre gruvebyen Sveagruva, havneanlegget på Kapp Amsterdam og gruven i Lunckefjellet digitalt tilgjengelig mens hele komplekset blir stengt og ryddet opp. Det finnes også en side med en oversikt om hele Svea-området.

To omkommet i skredulykke på Fridtjovbreen

To personer, begge fra Tyskland, er omkommet i et skredulykke på Fridtjovbreen sør for Barentsburg. Begge var med et guided turfølge med Arctic Travel Company i Barentsburg. Alt som legen fra Longyearbyen kunne gjøre da han kom til ulykkelsestedet var å erklære dem omkommet.

c5f_Fridtjovbreen_15April13_049

Sysselmannen har tatt de vanlige skritt å varsle de pårørende og lokalstyret i Longyearbyen har etablert et kriseteam for å hjelpe personer i Barentsburg og Longyearbyen etter behov.

Isbjørnen veide bare 62 kg

Isbjørnen som døde under transporten i helikopteret i slutten av januar veide bare 62 kg. Dette er et av de første resultatene etter obduksjonen. Det betyr at det må ha vært enten et ungdyr eller en veldig mager og utsultet bjørn.

Til og med en toårig ungbjørn skulle ha vært betydelig tyngre enn 62 kg og sammen med mora. En enårig bjørn uten mora har neppe en sjanse til å overleve alene.

Også en voksen bjørn på 62 kg kan antas å ha dårlige overlevelsessjanser.

Men dette er for tiden spekulativ. Forskjellige vevsprøver skal nå analyseres for finne ut hvordan bjørnen døde, men det vil ta flere uker til resultatene foreligger.

Ung isbjørn

Ung isbjørn sammen med mora. Den lille bjørnen var omtrent 20 måneder gammel og veide sikkert godt over 60 kg da bildet ble tatt.

Det finnes også nye opplysninger om bjørnene som besøkte Longyearbyen til slutten av desember: DNA-analyser av forskjellige prøver viste at det var faktisk minst to forskjellige individuer som besøkte byen i romjula.

Svalbardtraktaten feirer 100 årsdag

Svalbardtraktaten ble signert i Versailles for 100 år siden, den 09. februar 1920. Traktaten sikrer Norge suvereniteten over «Spitsbergen øygruppen», men definerer også noen begrensninger. Les mer om selve traktaten her på spitsbergen-svalbard.no.

Spitzbergenvertrag: Wedel Jarlsberg, Paris 1920

Den norske ambassadøren i Paris, Fredrik Wedel Jarlsberg,
signerer Svalbardtraktaten 09. februar 1920 i Versailles.

Traktaten ble drøftet i forhandlinger over flere måneder i Versailles i 1919. Fredrik Wedel Jarlsberg ledet denne prosessen på vegne av Norge; men traktaten var et resultat av mange års politisk arbeid som ble gjort av mange personer inkludert Fridtjof Nansen.

Den originale teksten bruker ordet «Svalbard» ikke i det hele tatt, så det er kanskje mer historisk korrekt å kalle traktaten for Spitsbergentraktaten.

Før traktaten kunne tre i kraft måtte mange og delvis overlappende krav på store områder av gruvedriftsbedrifter fra forskjellige land sorteres. Det var ikke før 1925 at traktaten kunne overføres til nasjonal lov som trådte i kraft den 14. august. På denne dagen kunne altså det norske flagget heises på Skjæringa i Longyearbyen og det er denne datoen som mange i dag ser på som Svalbards nasjonaldag.

Traktaten gjelder fortsatt uten endringer. Det er uenighet angående maritime økonomiske rettigheter innenfor den økonomiske sonen (200 mil), men utenfor territorialfarvannet (12 mil sonen). Denne soneringen ble innført mye senere enn 1920 og den ble derfor ikke behandlet i traktaten. Norges syn på saken er at Norge har eksklusive rettigheter i dette området, noe som andre regjeringer sier seg uenig i. Dette inkluderer Latvia, som tiltrådte traktaten som det siste landet i juni 2016 (noen måneder etter Nord-Korea) og Russland. Den russiske utenriksministeren Lavrov har nylig uttalt misnøye med det han oppfatter som urettferdige begrensninger av russiske aktiviteter på Spitsbergen med tanke på fiskerirettigheter, bruk av helikopter og utvidelser av verneområder. Den russiske regjeringen forventer bilaterale forhandlinger i disse sakene. Den Norske regjeringen ser derimot ingen behov for forhandlinger.

Svalbardtraktaten: Medlemsland

Medlemsland i Svalbardtraktaten.

100-årsjubileet feires i dag i Longyearbyen, forskjellige steder i Norge og i andre land gjennom foredrag og arrangementer.

Isbjørnen døde i helikopteret

Isbjørnen som ble bedøvet og fløyet ut i går kveld døde under transporten i helikopteret, som Sysselmannen opplyser.

Dødsårsaken er så langt ukjent og skal snart kartlegges gjennom en obduksjon.

Betäubter Eisbär

En bedøvet isbjørn skal transporteres til Nordaustlandet (arkivbilde, 2016).

Det heter at det er snakk om en binne som var ikke merket.

Det er klart at en bedøvelse er ikke helt uten risiko, spesielt hvis vekt og helsetilstand til «pasienten» er stort sett ukjent. Utover dette er alt spekulasjon til resultatet til obduksjonen foreligger.

Isbjørn ved Longyearbyen bedøvet og fløyet ut til Kinnvika

Igjen ble en isbjørn sett i Longyearbyen-området. Det var på torsdag (30.01.) kveld at bjørnen ble sett på Hotellneset, ikke langt fra flyplassen.

Bedøvet isbjørn

En bedøvet isbjørn forberedes til transport til Kinnvika (arkivbilde 2016).

Sysselmannen jaget bjørnen med helikopteret over Adventfjorden til Hiorthhamn. Senere ble den bedøvet og fløyet ut til KinnvikaNordaustlandet, omtrent 200 km nord for Longyearbyen. Det er lite sannsynlig at denne bjørnen dukker opp igjen veldig snart, selv om distansen og terrenget byr ikke på uoverkommelige hindringer for en isbjørn. Men sannsynligheten at denne bjørnen har både orientering og motivasjon til å vende direkte tilbake til Longyearbyen er liten.

Siste gang at en isbjørn ble bedøvet i Longyearbyen-området og fløyet ut var i april 2016. Det var denne bjørnen som dukket opp i Longyearbyen i slutten av desember og som ble avlivet på nyttårsdagen.

Sysselmannen opplyser på Facebook at Polarinstituttets eksperter var til stede under hele operasjonen.

Nye regler for ferdsel i Nasjonalparkene Sør Spitsbergen og Nord Spitsbergen

Det finnes en del nye regler innenfor Sør Spitsbergen Nasjonalpark og Nord Spitsbergen Nasjonalpark, som dekker store deler av Spitsbergens vestkyst: „Forskriften om nasjonalparkene Sør- Spitsbergen, Forlandet og Nordvest-Spitsbergen, om naturreservatene Nordaust-Svalbard og Søraust-Svalbard, og om naturreservatene for fugl på Svalbard“ ble vedtatt av Statsrådet den 20. desember 2019.

Liefdefjord fuglereservat: Andøyane

Nytt fuglereservat Liefdefjorden: Andøyane (avbildet), Stasjonsøyane, Måkeøyane og Lernerøyane er nå vernet. Her kan ærfugl eller andre arter ha sine reir bak hver drivvedtømme, så det har aldri vært en god idé å gå i land her i hekkesesongen. Nå er øyene fredet i sesongen.

Dette inkluderer flere viktige endringer først og fremst for skipsbasert turisme som ekspedisjonsledere sammen med guider må sette seg inn i nå. Det samme gjelder alle som ferdes individuelt i disse områdene, som f.eks. private seilbåter.

De viktigste endringene er

  • Det finnes et nytt fuglereservat „Liefdefjorden“ som innbefatter Andøyane, Stasjonsøyane, Måkeøyane og Lernerøyane. Som i fuglereservatene ellers gjelder det et ferdselsforbud på og rundt disse øyene som inkluderer farvannet inntil 300 m ut fra kysten. Dette gjelder på saisonbasis f.o.m. 15. mai og t.o.m. 15. august.
    Det er den viktigste endringen for skipsbasert turisme og den eneste som i praksis innebærer relevante begrensninger ved steder som ofte ble besøkt.
  • Fuglereservatet Blomstrandhamna på nordsiden av Blomstrandhalvøya utvides og inkluderer nå også Indre Breøya.
  • Det er nå et helårig ferdselsforbud i et område rundt Trollkjeldene som ligger flere kilometer fra kysten sør for Bockfjorden. Området er inntegnet på et kart og definert av et sett koordinater. Trollkjeldene er ikke blant lokalitetene som ble mye besøkt.
    Jotunkjeldene som ligger ved kysten og som ble mye besøkt er ikke inkludert i ferdselsforbudet, her er det fortsatt lov å ferdes aktsomt.
  • Nye stedsspesifikke retningslinjer kreves ved flere lokaliteter som inkluderer Ytre Norskøya, Sallyhamna og Smeerenburg nordvest på Spitsbergen, Signehamna og Fjortende Julibukta i Krossfjorden, Fuglehuken på Prins Karls Forland, Ahlstrandhalvøya i Van Keulenfjorden, Gnålodden og Gåshamna som begge ligger i Hornsundet.
  • Utrolig nok ble noen regler faktisk forenklet: ikke-motoriserte fartøy som kajakker får nå lov til å passere langs land innenfor grensene for fuglereservatet ved Prins Heinrichøya og Mietheholmen i Kongsfjorden. Det samme gjelder også Boheman naturreservat for fugl vest for Bohemanneset i Isfjorden. Her får padlere nå passere mellom øyene og land og slipper en lang tur ut på fjorden. Dette gjelder bare båter uten motor.
  • Toalett- og gråvann må ikke slippes ut innen 500 meter ut fra kysten. Dette gjaldt så langt bare i naturreservatene, men det ble nå utvidet til å gjelde også i nasjonalparkene.
  • Motorisert ferdsel er ikke tillatt i naturreservatene (slik har det alltid vært) og i fuglereservatene (det samme gjelder her, men det ble nå presisert). Men det finnes en viktig unntakelse: det er lov å bruke snøskuter i fuglereservatet Kapp Linné til 14. mai.
Trollkjeldene, Bockfjorden

Trollkjeldene i Bockfjorden: her må man fra nå av holde mer avstand. Jotunkjeldene som ligger nærmere kysten og ofte blir besøkt ble ikke regulert.

Ellers gjelder de samme reglene som før, inkludert at det er lov til trålfiske i dybder større enn 100 meter.

Det finnes flere endringer som først og fremst gjelder formuleringer uten at det følger endringer i praksis. Eksempelvis heter fuglereservatene nå offisielt „naturreservater for fugler“ for a presisere at de er naturreservater med særregler.

Det var ikke alt

Fremtiden vil bringe flere endringer: for tiden er nye „Forvaltnings- og verneplaner for Sentral-Spitsbergen“ under utarbeiding. Her kan det komme endringer i viktige områder som Isfjorden, Adventdalen og Van Mijenfjorden. Blant foreslagene er et omfattende tungoljeforbud og en begrensning på størrelse av skip som får lov til å seile i disse farvannene. Men denne prosessen er for tiden i en tidlig fase.

Bot for støy ved fuglefjell

En turoperatør har fått en bot på 30.000 kroner fra Sysselmannen for forstyrrelse av hekkende fugler på Ossian Sarsfjellet i Kongsfjorden. Turoperatørens skip hadde ankret opp i nærheten av fuglekolonien slik at bråket fra ankerkjettingen forårsaket fortyrrelse blant fuglene, mest polarlomvier og krykkjer.

Ossian Sarsfjellet

Polarlomvier og krykkjer (bakerst, med unger) på Ossian Sarsfjellet.

Forstyrrelser av hekkende fugler kan ha alvorlige økologiske konsekvenser. Egg eller unger kan falle ut av reiret som gjerne befinner seg på smale nubber på bratte fjellvegger, og ismåka benytter gjerne anledningen til å plyndre forlatte reirer.

Isbjørn tilbake til Bolterdalen

Isbjørnen som Sysselmannen skremte bort mot Tverrdalen kom tilbake til Bolterdalen. Det er veldig sannsynlig at det dreier seg om den samme bjørnen som et turfølge med 4 hundesleder hadde et næropplevelse med på onsdag. Etter dette møtet rykket Sysselmannen ut med helikopteret for å skremme bjørnen bort sørover til Tverrdalen. Tanken var at dyret ville, etter en hvil, forhåpentligvis fortsette sørover mot Reindalen.

Men slik ble det altså ikke. På torsdag var det Tommy Jordbrudal sammen med en kollega som møtte bjørnen på Scott Turnerbreen innerst i Bolterdalen. Tommy driver et firma som tilbyr hundesledeturer i området og var ute for å undersøke forholdene på breen som er et populært turmål med hundesleder.
Det finnes en isgrotte her, og Bolterdalen er et skuterfritt område, noe som betyr at turfolk kan ferdes i naturen uten støy fra motorisert trafikk. Det er kun fastboende som har lov til å bruke skuter der til og med slutten av februar, men i hovedsesongen, i mars og april, er hele området skuterfritt

Men det er åpenbart ikke isbjørnfritt. Tommy og andremannen stod plutselig overfor bjørnen som var bare noen få meter borte og hold på med å undersøke skuteren. Til og med et varselskudd med en kraftig revolver gjorde ikke noe inntrykk på dyret.

Bolterdalen

Bolterdalen (sett fra Soleietoppen): ikke noe isbjørnfritt område.
Scott Turnerbreen sees til venstre.

Tommy sier at han har drevet med turer i Bolterdalen i 12 år uten å ha sett noe tegn til isbjørn der før denne torsdagen som han sikkert ikke vil glemme så snart. Nå måtte Sysselmannen ut igjen med helikopteret.

Denne forfatteren håper at han ikke må skrive igjen om hendelser hvor mennesker eller dyr kommer til skade.

Regjeringen vurderer krav om sertifisering av guider på Svalbard

Diskusjonen om sertifisering av guider på Svalbard og i polare strøk ellers er ikke ny, men nå har regjeringen satt saken i sving: på regjeringens hjemmeside heter det at man vil ha sertifiserte guider på Svalbard.

Så langt er «guide» et yrke som er åpent for alle som ønsker å prøve seg. Det har i praksis fungert bra i mange år når turisme på Svalbard var av begrenset omfang og preget av entusiaster som hadde bygd opp relevant erfaring og kompetanse gjennom et livstil preget av opphold i naturen. Disse klarte stort sett bra å ta vare på et begrenset antall turister i Svalbardnaturen, vinter og sommer, med ski, hundeslede eller snøskuter, båt, skip eller til fots.

Men mye har skjedd de siste årene. Det er mange nye spillere på markedet som ønsker å være med i bransjen på Svalbard, hvor det er nå snakk om en god del penger som mange vil gerne ha en del av. Det er nå snakk om et market med store omsetninger og ikke lenger en nisje for entusiaster med stor idealisme og mye innsats. Slike folk finnes selvfølgelig fortsatt, men de preger ikke lenger det totale bildet.

Med et marked som vokser, øker selvfølgelig også behovet for guider, og det er ikke få som sier at de ikke er alltid fornøyd med det de ser når de opplever guidede turer ute i feltet.

Touristen mit Guides: Motorschlitten, Colesdalen

Turistfølge med guide i Colesdalen:
så langt er det fritt fram for alle som ønsker å prøve seg som guide.

Det er ikke bare irriterende, men har også konsekvenser for sikkerheten. Svalbardguider håndterer våpen, båter, snøskuter, hundesleder osv., de har med arktiske værforhold å gjøre, må regne med å møte isbjørn i feltet til enhver tid og har stort ansvar for sikkerheten av folkene de er ute med. Utover dette er guiden et nøkkelelement med tanke på natur- og kulturminnevern: det er fullt mulig å besøke kulturminner, vandre i naturen og oppleve dyrelivet på en sikker måte uten å ødelegge eller forstyrre, men det er også fort gjort å tråkke på sårbare kulturminner eller vegetasjon eller å forstyrre dyr. Det er ofte guiden som utgjør forskjellen i denne delikate balansen. Kvalifiserte guider er da absolutt et alternativ sammenlignet med å stenge lokaliteter eller til og med store områder, noe som ble diskutert for ikke mye mer enn 10 år siden.

Sånn sett virker det nesten forunderlig at adgang til å være guide ikke allerede har blitt begrenset med minimumskrav til kvalifikasjon og sertifisering. Til og med Visit Svalbard har nå uttalt seg positivt til dette, med forventninger til å være involvert i prosessen fra starten. Alle vet at en eventuell ulykke hvor mangel på kompetanse spiller en rolle kan få store konsekvenser for hele bransjen. Det er noe som lokale guider har forstått for lenge siden, som Svalbard Guide Association sier.

I tillegg oppfatter erfarne guider det selvfølgelig som irriterende når nye kollegaer som åpenbart mangler relevante kvalifikasjoner kommer inn, noe som også kan legge uønsket press på arbeidsforholdene i bransjen. Det er nok mange som har vært med en stund som kunne tenke seg mer anerkjennelse, noe som innskrenket adgang til guidejobben gjennom sertifisering kunne bidra til.

Men Svalbards isbreer vil nok minke litt mer før saken eventuelt er i boks: så langt har regjeringen bare uttalt å ville «nå vurdere å innføre krav om sertifisering av guider». Behovet er man nok klar over til og med på høyt politisk nivå i Oslo, men til man kommer så langt er det mange praktiske spørsmål som man må finne svar på: hva slags krav man setter, hvem står for kvalifisering og sertifisering og hvor og når dette skal skje.

Møte med isbjørn i Bolterdalen

Igjen ble en isbjørn sett i nærheten av Longyearbyen. Denne gangen var det et turfølge med 4 hundespann som faktisk kom veldig tett på en isbjørn i Bolterdalen. Gruppen var på vei tilbake fra Scott Turnerbreen til hundegården til Green Dog og turen nærmet seg slutten da bjørnen plutselig sto på brinken rett ved siden av ruten. Bjørnen kom og sniffet på hundene mens turistene i den første sleden, en kvinne og hennes 11 år gammel datter, fulgte med. Guiden, Marcel Starinsky fra Slovakia, skjønte at det var ikke tid til å få våpenet klar, tok fatt i et stykke tau som ellers brukes som bremse til sleden og slo mot bjørnens snute. Den trakk seg da litt tilbake, gikk forbi de andre sledene for så å forsvinne i mørket.

Ifølge guidene, som senere fortalte om opplevelsen til Svalbardposten, varte hendelsen kanskje i ett minutt.

Deretter returnerte gruppen til hundegården og guidene og turistene tok seg tid til å fordøye opplevelsen. Ifølge Starinsky og kollega Daniel Stilling Germer fra Danmark var alle rolige under hendelsen selv om alle selvfølgelig kjente en del adrenalin gjennom årene, og bjørnen viste ingen tegn til aggresjon.

Det skulle vært spennende å høre mora og den 11 år gamle jenta som satte i den første sleden fortelle den samme historien. De har i alle fall noe å fortelle om.

Polarnatt

På tur i mørke og snø.
Det kan fort bli veldig vanskelig å se hva som er i nærheten.

Senere dukket isbjørnen opp igjen i nærheten av hundegården, men ble snart drevet bort med Sysselmannens helikopter innover Bolterdalen og mot Reindalen.

Det er vanskelig å si om det var det samme dyret som var på Longyearbreen for noen dager siden. Sporene på Longyearbreen gikk vestover til Kapp Laila i Colesbukta, mens bjørnen i Bolterdalen antas å ha kommet fra øst, gjennom Adventdalen.

Isbjørnspor på Longyearbreen

Isbjørnspor har blitt funnet på Longyearbreen i nærheten av Longyearbyen ifølge Svalbardposten. Det har vært en del vind og snø siden og det betyr at sporene på Longyearbeen mest sannsynlig er av yngre dato, og det betyr igjen at det nok en gang har vært en isbjørn i nærheten av Longyearbyen og den kan fortsatt være i området.

Både Sysselmannen og sunn fornuft oppfordrer oss til å være obs og forsiktig.

Isbjørnspor

Isbjørnspor (arkivbilde fra lysere årstider).

Som man kunne forvente har diskusjonen rundt isbjørnen som ble skutt i Hanaskogdalen, 10 km nord for Longyearbyen, utviklet seg ganske kontroversielt. Sysselmannen bekrefter at man var nødt til å skyte bjørnen for å garantere den offentlige sikkerheten i byen spesielt i mørketiden fordi dyret hadde ved flere anledninger besøkt byen. Blant dem som har andre meninger er den russiske isbjørnspesialisten Nikita Ovsyanikov som har veldig mye erfaring med isbjørn fra Russlands arktiske områder.

I et leserinnlegg til Svalbardposten bruker Ovsyanikov flere ganger ordet «mord» og han påstår at Sysselmannen ikke har prøvd alle muligheter som finnes for å skremme bjørnen bort. Ovsyanikov nevner spesielt pepperspray som så langt man vet i praksis ikke blir brukt av Sysselmannen i slike tilfeller, noe som blir gjort andre steder med suksess. Her finnes det kanskje muligheter som kan utvide Sysselmannens handingsrom i slike tilfeller uten å drepe bjørnen. Ifølge Ovsyanikov kan det også være en mulighet for enkeltpersoner, i hvert fall ut fra den relative sikkerheten som en hytte kan gi eller i noen tilfeller også et telt. Noe som krever nok ferdigheter og nerver som ikke alle har til rådighet.

Men så langt er pepperspray uansett ikke lovlig i Norge.

For 100 år siden: Svalbards største gruveulykke

Svalbards største gruveulykke noensinne skjedde for nøyaktig 100 år siden, den 3. januar 1920, i Longyearbyen, som den gang het Longyear City. Amerikaneren John Munro Longyear hadde grunnlagt gruvebyen Longyear City og den første gruven, gruve 1, i 1906. Senere ble gruve 1 til gruve 1a, fordi gruve 1b ble åpet i 1939 ved Sverdrupbyen, Longyearbyens sørligste del. Gruve 1a er i dag kjent som Amerikanergruve.

Gruve 1 (Amerikanergruva), Longyearbyen

Gruve 1a, kjent som Amerikanergruve, ovenfor kirken i Longyearbyen.
Her døde 26 gruvearbeidere i en kullstøveksplosjon i 1920.

Tidlig den 3. januar 1920 skjedde en kraftig eksplosjon i Amerikanergruva. 26 gruvearbeidere døde i eksplosjonen, som senere viste seg å ha vært en kullstøveksplosjon forårsaket av en sprengning i gruva. Kun 8 arbeidere overlevde, 2 av dem skadet. Eksplosjonen var so kraftig at en gruvehest skal ha blitt blåst tvers over Longyeardalen!

Ulykken var selvfølgelig en katastrofe for den lille gruvebyen, som den gangen var fullstendig isolert i polarnatten. Mørke og dårlig vær gjorde redningsarbeidene veldig vanskelig. Gruve 1a ble nedlagt etter ulykken, som er den første gruveulykken som noensinne skjedde på Svalbard (det var 21 som døde i Esthergruven i Ny-Ålesund den 5. november 1962).

Bergarbeiter-Denkmal, Longyearbyen

Minnesmerke til bergarbeiderne som døde i Store Norske sine gruver på Svalbard siden 1916. Gruve 1 sees øverst til høyre.

I 2016 ble en minnesmerke byggd ved siden av veien under Amerikanergruva for å mine gruvearbeiderne som døde under arbeidet for Store Norske på Svalbard siden 1916. I dag holder Store Norske i samarbeid med Sysselmannen og Svalbard Kirke en seremoni for de som døde i gruve 1 for 100 år siden.

Tilbake

Nyhetene er i fra 03.08.2020 klokken 14:15:10 (GMT+1)
css.php