Sys­sel­man­nen har for­len­get ved­ta­ket om karan­tene­plikt på Sval­bard til og med 18. mai med muli­ghet til for­len­gel­se om nød­ven­dig. Det betyr at alle som rei­ser til Sval­bard må hol­de seg i karan­te­ne i 14 dager etter ankomst, uan­sett hvor­dan de rei­ser og hvor på Sval­bard de ankom­mer.

Hel­se­ve­se­net og bereds­kaps­ve­se­net kan raskt stø­te på gren­ser i til­fel­le et Covid-19-utbrudd på Sval­bard. Der­for øns­ker myn­di­ghe­te­ne å gå frem med stor for­sik­ti­ghet når man åpner sam­fun­net og nærings­li­vet opp igjen. For tiden job­bes med pla­ner for å begyn­ne med å åpne på sko­len og hvor­dan og i hvil­ken grad 17. mai fei­rin­gen even­tuelt vil la seg gjen­nom­fø­re. Det er også en grunn for at 18. mai ble valgt for dagens for­len­gel­se av karan­tene­plik­ten.

Gjel­der hele Sval­bard: Coro­na-karan­te­ne (foto­mon­tas­je).

Samt­idig gjob­bes det med pla­ner for å få liv igjen i sam­fun­net og nærings­li­vet. Sys­sel­man­nen leg­ger vekt på at det vil bli en tids­kre­ven­de pro­sess som kan inklu­de­re til­ba­kes­lag. Samt­idig frem­he­ves vik­ti­ghe­ten med å hol­de avstand og van­li­ge hygie­ne­reg­ler. I til­leg frarå­der Sys­sel­man­nen alle å rei­se til Sval­bard med mind­re det­te er nød­ven­dig.

Covid-19 er så langt ikke påvist på Sval­bard.

Sval­bard er for tiden prak­tisk stengt for turis­ter, selv om nor­ske turis­ter kan i teo­ri­en fort­satt rei­se til Lon­gye­ar­by­en, men da gjel­der det 14 dagers karan­tene­plikt. Situas­jo­nen går hardt over det loka­le nærings­li­vet. Arbei­ds­le­di­ghe­ten øker fort­satt og mind­re bedrift­er med polar­hun­der har frem­met opprop til kro­ne­rul­le­ring, noe som i det minds­te del­vis har vært suk­sessfullt så langt.

Ingen vet når turis­tene vil begyn­ne å ven­de til­ba­ke til Sval­bard, men lokals­ty­re­le­der Arild Olsen sa nå til Sval­bard­pos­ten at han satser på at man kan set­te i gang igjen i juli: «Det må even­tuelt være begren­set og man må for­hol­de seg til at det kun vil være nor­ske turis­ter, men det bur­de ikke være et urea­lis­tisk mål.»

Turis­ter i Lon­gye­ar­by­en: det er for tiden ingen som vet når de vil kom­me til­ba­ke.

Det er klart at det å åpne avsi­des­lig­gen­de plas­ser med begren­set hel­se­ve­sen kre­ver begrens­nin­ger, men fores­la­get med å begren­se turis­me med bak­grunn i nas­jo­na­li­tet kan være en utford­ring med tan­ke på Sval­bard­trak­ta­ten. Men uan­sett er det nok mye som må skje før turis­tene kan kom­me til­ba­ke.

Koro­na-kri­sen går hardt over nærings­li­vet i Lon­gye­ar­by­en: turis­me og store deler av ser­vice­n­ærin­gen har stort sett kol­lap­set. Arbei­dle­di­ghe­ten har nådd et nivå tid­li­ge­re ukjent lokalt og man­ge har tapt alle sine inn­tek­ter.

Men kri­sen går vide­re og det er også ande­re brans­jer som blir ram­met nå. Iføl­ge Sval­bard­pos­ten har gru­ve­sels­ka­pet Store Nor­ske Spits­ber­gen Kul­kom­pa­ni AS redu­sert pro­duks­jo­nen i gruve 7 for­di etter­spør­se­len for indus­tri­kull har gått ned på det internas­jo­na­le mark­edet. Store Nor­ske har flyt­tet 8 mann til Sveagru­va hvor de skal del­ta i oppryd­ding­s­ar­bei­det etter kull­gru­ve­ne i Svea ble stengt for godt.

Gru­ve­drift på Sval­bard er også ram­met av Koro­na-kri­sen
(archiv­bil­de fra Svea Nord).

En annen brans­je som taper inn­tek­ter nå er sate­litt­brans­jen: Svalsat (Kong­sberg Satel­li­te Ser­vices på Sval­bard) dri­ver et stort ann­legg på Pla­tå­ber­get ved Lon­gye­ar­by­en og til­byr ser­vicer for a kon­trol­lere sate­lit­ter og for å opp­las­te og ned­las­te data. Blant kun­de­ne for Svalsat var sels­ka­pet One­web som had­de et stort pros­jekt å leve­re sate­litt-basert, raskt inter­nett til hele Ark­tis nord for 60 gra­der nord. Hele 648 sate­lit­ter var plan­lagt som infra­struk­tur for å dri­ve det­te pros­jek­tet. 74 sate­lit­ter ble skutt opp siden august i fjor. Men nå gikk One­web kon­kurs iføl­ge hjem­mesi­den Highn­orth­news.

Svalsat i nær­he­ten av Lon­gye­ar­by­en blir også ram­met av Koro­na-kri­sen.

Fremt­iden til One­web, det ark­tis­ke inter­nett-pros­jek­tet og de store inves­te­rin­ge­ne som ble aller­e­de gjort er usik­ker.

Svalsat har har ikke man­ge direk­te ansat­te i Lon­gye­ar­by­en, men er en vik­tig kun­de til man­ge loka­le bedrift­er. Svalsat har fle­re store kun­der, blant dem orga­ni­sas­jo­ner som ESA og NASA.

Sel­ve koro­na-virus­et har så langt ikke kom­met til Lon­gye­ar­by­en, i hvert fall ikke så langt vi vet. Sys­sel­man­nen har på fre­d­ag (17. april) for­len­get ved­tak om hjem­me­ka­ran­te­ne til 01. mai, med muli­ghet til vide­re for­len­gel­se om det trengs.

Kri­sen leg­ger stort press på sam­funn og øko­no­mi ver­den rundt. I Lon­gye­ar­by­en er det man­ge folk og bedrift­er som er avhen­gig av turis­me, og arbei­ds­le­di­ghet har økt kraft­ig de sis­te ukene til et nivå som har tid­li­ge­re vært helt ukjent på Sval­bard.

Alle har regel­mes­si­ge utgif­ter som de må tak­le, men noen har høye­re utgif­ter enn and­re og det­te gjel­der blant annet bedrift­er med polar­hun­der. Hun­der tren­ger mat og stell uan­sett om det er turis­ter eller ikke. Reg­je­ri­n­gens støt­te inklu­de­rer så langt støt­te til dek­ning av utgif­ter til og med mai, men årets vin­ter­se­song er nå snart over uten å ha skjedd øko­no­misk i det hele tatt. Nes­te vin­ter­se­song vil ikke begyn­ne før desem­ber eller tid­lig i 2021 – det vil si, hvis den kom­mer. Mar­tin Munck i Green Dog Sval­bard sier til Sval­bard­pos­ten at han målet for 2021 er å tje­ne 60 % av inn­tek­te­ne som et van­lig år fører med.

På tur med polar­hun­der ved Lon­gye­ar­by­en. En vak­ker opp­le­vel­se!
Men så skal hun­de­ne få sin vel­fort­jent mat etter turen.

Noen mind­re bedrift­er har aller­e­de appel­lert offent­lig: Sval­bard Hus­ky har et opprop til en kro­ne­rul­le­ring på hjem­mesi­den, og Sval­bard Vill­marks­enter skrev på Face­book at done­rin­ger «øre­mer­ket hun­de­mat» vil kom­me godt med. Beg­ge er loka­le fami­lie­be­drift­er.

Green Dog Sval­bard har for tiden 275 hun­der og Mar­tin Munck kal­ku­le­rer med 100.000 kro­ner for hun­de­mat per måned. Han sa til Sval­bard­pos­ten at det er helt uak­tuelt å avli­ve hun­der på grunn av kri­sen og at han syn­es at slike ryk­ter er vel­dig irri­ter­en­de.

Sel­ve Coro­na-virus­et er ennå ikke kom­met til Sval­bard, men har aller­e­de ram­met øko­no­mien hardt. Arbei­ds­le­di­ghet, tid­li­ge­re et lokalt nes­ten ukjent fen­omen, har økt dras­tisk i mars. Turis­men og store deler av ser­vice­n­ærin­gen har kol­lap­set, og fle­re hundre arbei­dsta­ke­re har mis­tet job­ben. Fram til 9. mars had­de 9 per­soner mel­dt seg uten jobb, men det­te tal­let har økt til 261 til 24. mars og det øker fort­satt. Det er fak­tisk den kraft­igs­te stign­in­gen i hele Nor­ge. Antall arbei­ds­le­di­ge antas fak­tisk å være enda høye­re for­di tred­je­lands­bor­ge­re, som kom­mer fra land uten­for EØS, ikke kan regis­tre­re seg som arbei­ds­le­dig, og de går der­for hel­ler ikke inn i sta­tis­tik­ken. Det fin­nes en del tred­je­lands­bor­ge­re som bor i Lon­gye­ar­by­en.

På grunn av Sval­bards spe­si­el­le sta­tus med Sval­bard­trak­ta­ten, som nylig fyl­te 100 år, gjel­der ikke loven om sosia­le tje­nes­ter på øygrup­pen. Der­for er det ikke bare på grunn av den øko­no­mis­ke situas­jo­nen at arbei­ds­le­di­ghe­ten er liten i Lon­gye­ar­by­en. Til tross for kri­sen i gru­ve­drif­ten kan Lon­gye­ar­by­en bete­g­nes som en by med en høy grad av vel­stand, og tapet av job­ber i indus­trien ble mer eller mind­re kom­pen­sert av øknin­gen innen turis­me og forsk­ning, selv om det er snakk om arbei­ds­plas­ser med en anner­le­des struk­tur som ikke alle vil si seg fornøyd med. Men det kom­mer i til­legg at folk som ikke har råd til å bo og leve på skikke­lig og lov­lig måte på Sval­bard får ingen offent­lig støt­te og kan bli bort­vist. Det har skjedd 5 per­soner siden 2017, men 4 av dis­se måt­te for­la­te Sval­bard før 2020 så det har ingen­ting med dagens kri­se å gjø­re. Den­ne man­ge­len på offent­li­ge sosia­le sys­temer er pri­sen som bor­ge­re fra and­re land på en måte beta­ler for å få bo og job­be på Sval­bard uten å måt­te søke om opp­holds- eller arbei­dstil­l­atel­se.

Med and­re ord så har man enten jobb eller and­re inn­tek­ter hvis man bor i Lon­gye­ar­by­en, eller så blir man ikke len­ge, og der­for har det hel­ler ikke vært noen nevn­ever­dig arbei­ds­le­di­ghet tid­li­ge­re. Bor­ge­re fra and­re land som var i øko­no­mis­ke van­skel­i­ghe­ter, måt­te hen­ven­de seg til sosia­le sys­temer i sine hjem­land. Og selv om lan­det skul­le støt­te sine stats­bor­ge­re som bor langt bor­te, så er støt­ten nep­pe høy nok for å kun­ne leve i Lon­gye­ar­by­en.

Selv om reg­je­ri­n­gen prin­si­pi­elt ikke øns­ker å ta ans­var for ikke-nor­ske bor­ge­re som bor i Lon­gye­ar­by­en, så er det nå en akutt kri­se­si­tuas­jon hvor man­ge behø­ver hjelp her og nå. Lon­gye­ar­by­ens befol­k­ning er vel­dig internas­jo­n­alt sam­men­satt. Her bor og job­ber men­nes­ker fra man­ge land, for eks­em­pel fle­re hundre fra Thai­land som van­lig­vis ofte har job­ber innen ser­vice­n­æring som ren­hold og gas­tro­no­mi. Man­ge vil ikke kun­ne for­ven­te støt­te fra sine hjem­land, og man­ge har hel­ler ikke noe hjem de kan dra til­ba­ke til uten­for Lon­gye­ar­by­en, bort­sett fra at det nok nep­pe vil være mulig å kom­me seg til land som lig­ger langt bor­te, i dis­se tide­ne.

Lon­gye­ar­by­en under Coro­na-kri­sen: mør­ke tider,
selv om mid­natt­so­len begyn­ner snart å skin­ne.

Man ant­ar at det er omt­rent 300 men­nes­ker som nå sit­ter i Lon­gye­ar­by­en uten inn­tek­ter, og som van­lig­vis ikk kan for­ven­te støt­te fra nor­ske sosia­le sys­temer. Men Lon­gye­ar­by­en lokals­ty­re har gått inn for at også tred­je­lands­bor­ge­re kan søke om tids­be­gren­set støt­te under vis­se beting­el­ser. Det er aller­e­de snakk om at bedrift­er i Lon­gye­ar­by­en skal skaf­fe sosi­al for­sik­ring for sine ansat­te i fremt­iden, men først og fremst må den aktu­el­le situas­jo­nen hånd­te­res, og som ellers i ver­den er det ingen i Lon­gye­ar­by­en som vet når og hvor­dan man en gang vil ven­de til­ba­ke til et nor­malt liv. Det har aller­e­de vært pri­va­te sam­lin­ger for å støt­te fami­lier som har behov. Det gjel­der først og fremst dem som flyt­tet dit for mind­re enn 6 måne­der siden for­di de får støt­te i bare 20 dager fra det offent­li­ge. De som har bodd i Lon­gye­ar­by­en i mer enn et halvt år, får støt­te til og med 20. juni fra reg­je­ri­n­gens kri­se­pak­ke.

Lon­gye­ar­by­en lokals­ty­re (LL) har søkt reg­je­ri­n­gen om 178,5 mil­lio­ner kro­ner for å støt­te den loka­le øko­no­mien. Det er snakk om offent­li­ge oppd­rag som raskt kan utfø­res av loka­le bedrift­er, kutt i geby­rer som kre­ves fra pri­va­te hus­hold­nin­ger som vann, strøm og fjernv­ar­me, som kos­ter vel­dig mye i Lon­gye­ar­by­en, og kom­pen­sas­jon for tap som LL for­ven­ter i fremt­iden. Bare kan­sel­le­ringer av store overs­jøis­ke crui­seskip vil kos­te det offent­li­ge mer enn 20 mil­lio­ner kro­ner i hav­ne­ge­byr.

I hele 111 måne­der, siden novem­ber 2010, har gjen­noms­nitts­tem­pe­ra­tu­ren (per måned) i Lon­gye­ar­by­en vært over nor­ma­len. Iføl­ge Ketil Isak­sen, senior­for­sker i Norsk Meteo­ro­lo­gisk Insti­tutt, ble den­ne serie brutt nå i mars, som had­de en gjen­noms­nitts­tem­pe­ra­tur på -16,2 gra­der. Det­te er 0,5 gra­der under nor­ma­len.

En kald mars måned: fersk is i Advent­fjor­den ved Lon­gye­ar­by­en.

En halv grad er kan­skje ikke vel­dig mye, men lik­e­vel ant­ar Isak­sen at den kal­de vin­te­ren kom­mer per­ma­fros­ten til gode: det tyn­ne snø­dek­ket gjør at tem­pe­ra­tu­ren i bak­ken syn­ker for tiden bety­de­lig, noe som skul­le ha betyd­ning i fle­re måne­der framo­ver.

Refer­an­se­pe­ri­oden for den lang­fris­ti­ge gjen­noms­nitts­ver­dien er 1960-1990. Så snart det nåvæ­ren­de året er his­to­rie får vi en ny refer­an­se­pe­ri­ode: 1990-2020. Den vil brin­ge mye høye­re gjen­noms­nitts­tem­pe­ra­tur­er på grunn av oppv­ar­min­gen som har nå vært tyde­lig i fle­re årtier. Der­med vil vi også se fle­re måne­der igjen med tem­pe­ra­tur­er under den lang­fris­ti­ge nor­ma­len. Men det vil da ha å gjø­re med den nye sta­tis­tik­ken. Sel­ve tem­pe­ra­turø­knin­gen i Ark­tis vil fort­set­te, etter alt å døm­me. Målin­ger på Sval­bard luft­havn viser at tem­pe­ra­tu­ren i gjen­noms­nitt har ste­get med 5,6 gra­der siden 1961, sier Isak­sen.

Iskart, 01. april 2020. Ingen april­spøk, men mye is.
© Norks Meteo­ro­lo­gisk Insti­tutt.

Men i mel­lomt­iden er det ver­dt å ta en titt på iskar­tet som viser at det er godt med is nå på Sval­bard. Det er fas­tis i man­ge fjor­der og mye dri­vis som når helt sør til Bjørnøya.