Det er ikke noe godt år for turis­ter og rei­se­livs­brans­jen og det blir det nok hel­ler ikke selv om det er i teo­ri­en mulig igjen å dri­ve med skips­ba­sert turis­me på Sval­bard og reg­je­ri­n­gen plan­leg­ger å åpne grens­e­ne igjen i juli for europei­s­ke turis­ter. Men beting­el­se­ne er strik­te og gjør det i praks­is umu­lig å set­te i gang igjen med mind­re skip.

Med Arc­ti­ca II i dri­vi­sen i Sval­bards far­vann: det skul­le vi gjer­ne hatt i August. Men slik blir det ikke på grunn av koro­na-kri­sen.

Der­for ble vi nå nødt til å kan­sel­le­re også turen i august med Arc­ti­ca II på grunn av koro­na. Del­ta­ker­ne vil bli kon­tak­tet sna­re­st av Geo­gra­phi­sche Rei­se­ge­sell­schaft.

Reg­je­ri­n­gen i Oslo vil slip­pe turis­ter fra europei­s­ke land (Schen­gen- og EØS-områ­det) fra 15. juli. Men det er ikke bare fritt fram: iføl­ge en pres­se­mel­ding føl­ger fle­re beting­el­ser med. Reg­je­ri­n­gen vil føl­ge nøye med og bare turis­ter fra land uten et for høyt smit­teni­vå kan rei­se inn uten å være karan­tene­plikt­ig. Også for turis­ter fra land eller regio­ner som «ikke kan gi til­strek­ke­lig doku­men­tas­jon på smit­tesi­tuas­jo­nen, vil det gjel­de reg­ler om inn­rei­se­ka­ran­te­ne … etter 15. juli.»

Fol­ke­hels­e­insti­tutts kart som så langt viser bare Nor­den vil inklu­de­re Euro­pa f.o.m. 10. juli og opp­da­te­res minst hver 14. dag.

Fol­ke­hels­e­insti­tutts kart vil avgjø­re hvem som får rei­se inn fra 15 juli uten karan­te­ne. Euro­pa inklu­de­res i kar­tet fra 10. juli.

Så langt er det bare turis­ter fra skan­di­na­vis­ke land som oppf­yl­ler kra­ve­ne som får rei­se inn. Rei­sen­de fra and­re land må ha spe­si­el­le grunn for å bli slup­pet inn i Nor­ge, eks­em­pelsvis nære slekt­nin­ger i Nor­ge, jobb eller eien­dom. Her gjel­der egne reg­ler.

Isbjør­nen som ble bedø­vet for å bli frak­tet til Nord­aus­t­lan­det i janu­ar døde under trans­por­ten i heli­ko­pter­et. Sene­re ble det klart at bjør­nen, en liten bin­ne med bare 62 kg vekt, døde av sjokk som føl­ge av stress og bedø­vel­sen. Før „immo­bi­li­se­rin­gen“ had­de bin­na blitt skremt bort fra Lon­gye­ar­by­en og tvers over Advent­fjor­den i over 2 timer.

Nå har Mat­til­syn­et uttalt seg kri­tisk om hen­dels­en. Mat­til­syn­et har blant annet ans­var for bedø­vel­se av vill­dyr og er der­med invol­vert i opp­ar­bei­del­sen. En omfat­ten­de artik­kel om den­ne kri­tik­ken er tilg­jen­ge­lig på Sval­bard­pos­ten sine netts­i­der, hvor det fin­nes også et svar på kri­tik­ken fra Sys­sel­man­nen og Norsk Polar­in­sti­tutt (NP). Det er Jon Aars, isbjørn­for­sker hos NP, og Mor­ten Wede­ge, mil­jø­verns­jef hos Sys­sel­man­nen, som har skre­vet sva­ret. Aars var ikke invol­vert i hen­dels­en i janu­ar.

Mat­til­syn­et har reist fle­re kri­tikk­punk­ter og nev­ner blant annet man­gel på rele­vant kom­pe­tan­se. Det blir kri­ti­sert at „Det fore­lig­ger ikke kunn­s­kaps­ba­sert fang­st­pro­se­dy­re om isbjørn“, noe som Aars sier seg uenig i.

Det lig­ger i sakens natur at det er umu­lig å måle vek­ten på en isbjørn før bedø­vel­sen, men lik­e­vel kri­ti­se­rer Mat­til­syn­et at det ble ikke lagt til­strek­ke­lig vekt på bjør­nens fysis­ke para­me­ter før bedø­vel­sen ble gjen­nom­ført. Det er noe som kan ha bidratt til det tra­gis­ke utfal­let for­di bjør­nen vei­de bare 62 kg og der­med er det godt mulig at den fikk for mye av medi­ka­mentet. Uto­ver det ble bjør­nen ikke til­strek­ke­lig over­våket etter bedø­vel­sen, og det var ver­ken dyr­le­ge­me­dis­insk nøduts­tyr eller rela­tert kom­pe­tan­se til stede. Jon Aars sier at iføl­ge erfa­rin­gen NP har med man­ge tusen bedø­vel­ser i fle­re tiår så skul­le det­te hel­ler ikke være nød­ven­dig. Men det kan syne rime­lig å anta at bedø­vel­ser i viten­ska­pe­lig sam­men­h­eng som skjer i dags­lys, med mind­re, bed­re egne­te heli­ko­pte­re og hvor man ha et valg å la bjør­nen dra sin vei gir ingen godt grunn­lag sam­men­li­gnet med slike hen­del­ser hvor det må hand­les raskt under beting­el­ser som ikke er som man skul­le øns­ke seg.

Men det­te ble, så langt det går fram av bid­ra­get i Sval­bard­pos­ten, ikke fulgt opp vide­re fra Mat­til­syn­et. Seks­jons­sjef i Mat­til­syn­et regi­on nord, Hil­de Haug, sier at de leg­ger vekt på at slike hen­del­ser gjen­tar seg ikke. Skul­le noe slikt lik­e­vel skje igjen, vil hun hel­ler ikke ute­luk­ke bruk av virk­emid­ler som ved­tak om end­ring av ruti­ner med frist og oppføl­ging. Men det er forelø­pig ikke aktuelt.

Ung isbjørn sam­men med mora. Den lil­le bjør­nen var omt­rent 20 måne­der gam­mel og vei­de med stor sik­ker­het over 60 kg da bil­det ble tatt.

Uto­ver det­te utta­ler to vete­rinæ­rer seg om saken i Sval­bard­pos­tens artik­kel. De er de to som har skre­vet ut medi­ka­mentet til NP. Det­te har ikke skjedd i direk­te sam­men­h­eng med hen­dels­en i janu­ar. Tver­ti­mot har NP en gans­ke stor behold­ning på lage­ret i Lon­gye­ar­by­en i sam­men­h­eng med forsking­s­ar­bei­der på isbjørn hvor beho­vet er van­skel­ig å planl­eg­ge. I teo­ri­en er vete­rinæ­ren fort­satt ans­var­lig for bruk av medi­ka­mentet, men i praks­is over­la­tes bru­ken til „med­hjel­pe­re“, noe som også er lov­lig så len­ge det­te skjer ans­var­lig. I det­te til­fel­le ble ingen av de to vete­rinæ­re­ne kon­tak­tet under operas­jo­nen i janu­ar, før isbjør­nen døde. En av de to sier til og med at han ville ikke ha gitt til­l­atel­sen til å bru­ke mid­de­let i det­te til­fel­let.

Men det er fak­tisk ikke kjent hvem av dis­se to har skre­vet ut medi­ka­mentet som ble fak­tisk brukt den 30. janu­ar. Beg­ge to ant­ar og set­ter pris på at det var ikke av leve­rin­gen som de had­de hen­holds­vis skre­vet ut.

Det kom­mer i til­legg at medi­ka­mentet kan ha vært utgått på dato, noe som kan føre til ster­ke­re bivir­knin­ger. Men det er lite sann­syn­lig iføl­ge NP, og selv om det skul­le ha skjedd går man der ut ifra at det ville ikke ført til en økning av risi­koen for bjør­nen.

Man må også ta med at, fra Sys­sel­man­nens syns­punkt, ville umid­del­bar avli­ving stå frem som mest sann­syn­lig alter­na­tiv hvis bedø­vel­sen skul­le vise seg å være umu­lig.

I pres­se­mel­din­ger under og etter hen­dels­en lå Sys­sel­man­nen vekt på at „isbjørn­fag­lig kom­pe­tan­se“ fra NP var hele tiden til stede og invol­vert i hen­dels­en, uten å for­kla­re det­te nær­me­re. Men det er nok ikke van­lig å invol­vere vete­rinæ­rer direk­te, og beg­ge vete­rinæ­rer som kan ha skre­vet ut medi­ka­mentet sa at de ble ikke kon­tak­tet. Selv om det er van­skel­ig eller umu­lig å fly per­so­nell opp til Lon­gye­ar­by­en i tide under en slik operas­jon skul­le det vært mulig å få inn råd­giv­ning på tele­fon, noe som kun­ne ha bidratt til et anner­le­des for­løp.

Det står klart frem at slike operas­jo­ner fore­går under meget kom­pl­ek­se beting­el­ser, både juri­disk og prak­tisk. Bes­lut­nin­ger må tas under press og med dår­lig tid. Men lik­e­vel bør man kun­ne mene at å bedø­ve et stort dyr som en isbjørn rett etter å ha satt det ut for stort fysisk stress i over 2 timer uten å være kjent med dens vekt og uten å ha vete­rinær eller vete­rinær­me­dis­insk nøduts­tyr på plass kan ikke bes­kri­ves som fors­var­lig omgang med en strengt ver­net dyre­art.

Land­ba­sert turis­me på Sval­bard ble aller­e­de gjenåp­net for turis­ter fra fast­landsn­or­ge den 1. juni, og rei­sen­de fra Nor­den unn­tatt Sveri­ge skal snart (15. juni) føl­ge.

Men så langt er fler­d­ag­s­crui­se ikke til­latt på grunn av de sær­li­ge utfor­drin­ge­ne som crui­seskip byr på med tan­ke på hygie­ne og koro­na-smit­tefa­ren. Nå har reg­je­ri­n­gen begynt å åpne for den­ne typen akti­vi­te­ter igjen. Iføl­ge en pres­se­mel­ding fra Jus­tis- og bereds­kaps­de­par­te­mentet vil crui­seskip med en kapa­si­tet på opp til 500 pas­sas­je­rer nå få lov til å sei­le i Sval­bards far­vann igjen. Men det er fle­re beting­el­ser som føl­ger med: det er ikke lov til å bru­ke mer en 50 % av pas­sas­jer­ka­pa­si­te­tet, noe som betyr at det mak­si­ma­le antal­let pas­sas­je­rer på et skip kan ikke overs­ti­ge 250. Og det er bare pas­sas­je­rer fra land hvor­f­ra det kan rei­ses fritt til Nor­ge inklu­dert Sval­bard som får lov, dvs Nor­ge og snart Dan­mark, Island og Fin­land.

Kyst­crui­se på Sval­bard skal nå være mulig igjen under vis­se beting­el­ser.

Som alle tur­ope­ra­tø­rer som dri­ver med land­ba­sert turis­me må også skipeie­re pre­sen­te­re – og få godkjent – en hygie­ne- og hel­se­plan for sine skip før de kan set­te i gang. Sval­bard Rei­se­liv har i sam­ar­beid med Sys­sel­man­nen utar­bei­ded ret­ningslin­jer som tje­ner som grunn­lag. Man kan gå ut ifra at ikke alle mind­re båter vil være i stan­de til å fyl­le opp kra­ve­ne med tan­ke på minds­te­av­stand osv.

Skip må være for­be­redt på å sei­le direk­te til Trom­sø isteden­for Lon­gye­ar­by­en i til­fel­le det opps­tår en mistan­ke om Covid-19 smit­te ombord.

Pas­sas­je­rer fra and­re land enn de nevnt oven­for får bare ven­te. Iføl­ge tid­li­ge­re pres­se­mel­din­ger vil Reg­je­ri­n­gen utta­le seg til og med 20. juli om even­tu­el­le åpnin­ger for turis­ter fra «nær­lig­gen­de europei­s­ke land».

Pas­sen­gers from count­ries other than the abo­ve-men­tio­ned Scan­di­na­vi­an ones will need some more pati­ence. The Nor­we­gi­an govern­ment has announ­ced to come with infor­ma­ti­on regar­ding a pos­si­ble re-ope­ning of Spits­ber­gen for citi­zens and resi­dents from «neigh­bou­ring» Euro­pean count­ries until 20 July.

Saken med isbjør­nen som ble skutt på Phippsøya i slut­ten av juli 2018 av en med­ar­bei­der av det tyske crui­seski­pet Bre­men til­trakk stor opp­merksom­het i media ver­den rundt.

Fle­re med­ar­bei­de­re had­de gått i land på Phippsøya, som er en del av Sjuøya­ne lengst mot nord på Sval­bard, for å sjek­ke stedet før turis­tene skul­le gå i land. Hen­dels­en end­te med en mann som fikk let­te ska­der på hodet og bjør­nen som ble skutt. Det var ingen turis­ter på øya under hen­dels­en.

Isbjørn på Phippsøya, en van­lig ilands­tig­nigns­plass, i mid­ten av juli 2018. Det var mest sann­syn­lig den sam­me bjør­nen som ble skutt bare litt sene­re.

Nå er det snart to år sene­re og man kan lure på hva som har skjedd i mel­lomt­iden. Men som Sval­bard­pos­ten har bragt i erfa­ring, lig­ger saken fort­satt på bor­det hos Sys­sel­man­nen. Det ble hen­dels­en opp­rin­ne­lig kart­lagt innen noen få måne­der for så bli sendt vide­re til Arbei­dstil­syn­et på fast­lan­det. Der­fra gikk saken til­ba­ke til Sys­sel­man­nen i slut­ten av 2019. Og der lig­ger den fort­satt. Det sies at de store kapa­si­te­te­ne som ble invol­vert i hånd­te­rin­gen av koro­na-kri­sen har bidratt til den lan­ge bear­bei­del­sest­i­den.

Mens vi fort­satt ven­ter på rap­por­ten og bekref­tet informas­jon, er det lik­e­vel lov til å spe­ku­le­re litt om noen fak­to­rer som kan ha bidratt til det tra­gis­ke utfal­let: det er fullt mylig å ikke se en isbjørn i nær­he­ten i de ujev­ne ter­ren­get på stedet på Phippsøya selv om man er opp­merksom. Og på den­ne tiden lå det en skrott på stran­da. I en peri­ode had­de bjør­nen man­ge gan­ger return­ert til skrot­ten for å ete. Skrot­ten lå i det områ­det som blir gjer­ne brukt under ilands­tign­in­ger i nær­he­ten av hyt­ta på Phippsøya, men den var van­skel­ig å se på avstand.

Hvis det skjer at man går i land helt i nær­he­ten av skrot­ten så er det ikke over­ras­ken­de om en isbjørn som måt­te være i områ­det, vent­ende på at sul­ten skul­le mel­de seg igjen, reage­rer raskt og aggres­sivt.

Som sagt er det­te spe­ku­la­tivt, basert på kunn­s­kap til stedet og fle­re obser­ve­rin­ger av isbjørn der, inklu­dert én i mid­ten av juli 2018 som var mest sann­sy­sn­lig den sam­me bjør­nen som ble skutt litt sene­re. Og uto­ver det­te er det nå bare å ven­te på rap­por­ten som Sys­sel­man­nen hol­der på med å skri­ve.

En rap­port er nå tilg­jen­ge­lig som bes­kri­ver skre­du­lykken på Fri­dt­jov­breen i febru­ar da to per­soner omkom. Rap­por­ten er skre­vet av en grup­pe med del­ta­ge­re fra Arc­tic Safe­ty Cent­re (UNIS), skred­grup­pen i Lon­gye­ar­by­en Røde Kors og loka­le obser­va­tø­rer i snøs­kred­vars­lin­gen (varsom.no). Rap­por­ten er tig­jen­ge­lig på var­som sine netts­i­der (trykk her for å åpne rap­por­ten). Sys­sel­man­nen eller and­re av sta­tens etater var ikke invol­vert i den­ne rap­por­ten og det drei­er seg ikke om en juri­disk eva­lue­ring, men rap­por­ten bes­kri­ver hen­dels­en og drar kon­klus­jo­ner som skal gjø­re det mulig å øke sik­ker­he­ten på lignen­de turer i fremt­iden.

Den 20. febru­ar lå en grup­pe på 7, inklu­dert 2 gui­der fra det rus­sis­ke Arc­tic Tra­vel Com­pa­ny Gru­mant, ut fra Barents­burg. Turens mål var bre­fron­ten til Fri­dt­jov­breen i Van Mijenfjor­den, 30 km sør for Barents­burg. Gui­de­ne valg­te å gjø­re en avs­tik­ker til en smel­tevanns­ka­nal på Fri­dt­jov­breen rett sør for Mar­cus­senf­jel­let. Smel­tevanns­ka­na­len dan­ner en bre­hu­le som skul­le besøkes. Inn­gann­gen lig­ger tett inn på brat­t­hen­gen på sørøst­siden av Mar­cus­senf­jel­let. En for­senk­ning mel­lom inn­gan­gen til smel­tevanns­ka­na­len og fjel­let skul­le tje­ne som par­ke­rings­plass. Så snart de førs­te tre sku­ter­ne var blitt stop­pet på stedet løs­te skre­det seg fra et områ­de på 13.000 kva­drat­me­ter. Rundt 10.000 kubikkme­ter snø gikk av og begra­vet 2 per­soner full­sten­dig og 2 per­soner del­vis. De 3 and­re ble ikke tatt av skre­det.

Ulykkes­s­tedet på Fri­dt­jov­breen.
Kart­grunn­lag © Norsk Polar­in­sti­tutt.
Bear­bei­ded av landkarten-erstellung.de og forfat­te­ren.

De to som ble full­sten­dig begravd døde. Iføl­ge en offi­si­ell pres­se­mel­ding (Sys­sel­man­nen) drei­er det seg om Sascha Brandt (39) and Mag­da­le­na Kata­ri­na Zakrzew­ski (40), beg­ge fra Tysk­land.

En av de to lå under en halv meter snø og ble gravd ut etter 20 minut­ter. Den and­re var begra­vet av 2 meter snø og ble gravd ut etter en time. Gui­de­ne og del­ta­ker­ne bruk­te søke­stang og spa­de i red­nin­gen.

Ingen i grup­pen had­de sender/mottaker for kame­rat­red­ning.

Sys­sel­man­nen ble ikke vars­let direk­te. Den enes­te satel­lit­te­le­fo­nen som grup­pen had­de ble begravd i snøen med en av sku­ter­ne. Det er ikke mobil­de­k­ning i områ­det. En av gui­der­ne had­de en InReach på krop­pen og bruk­te den til å sen­de en beskjed til Barents­burg, hvor­f­ra Sys­sel­man­nen ble vars­let. Det tok mer tid enn van­lig før red­nings­manns­ka­pet kom til stedet for­di heli­ko­pe­ter­et kun­ne ikke lan­de på Fri­dt­jov­breen på grunn av dår­li­ge vær­for­hold. Heli­ko­pter­et måt­te lan­de i lave­re ter­reng i nær­he­ten av breen og red­nings­manns­ka­pet ble frak­tet til ulykkes­s­tedet med sku­ter som kom fra Barents­burg. Det gikk to timer fra tele­fo­nen til Sys­sel­man­nen til red­nings­styr­kene var på stedet. Legen som var med kun­ne bare erklæ­re to per­soner døde.

Vak­kert, men ikke ufar­lig: fjell på Fri­dt­jov­breen.

Lite ned­bør, men litt snø­fall av og til, gener­elt lave men varie­ren­de tem­pe­ra­tur­er og en del vind had­de pre­get været tid­li­ge­re den­ne vin­ter­se­son­gen, noe som had­de ført til usta­bi­le for­hold i snøla­get i Nor­dens­ki­öld Land. I det aktu­el­le områ­det ble fle­re lag av korn­s­nø med sva­ke bin­dings­ka­pa­si­te­ter fun­net under 30 cm nysnø. Varsom.no’s skred­fare­vur­de­ring var på fare­grad 2 før og på ulykkes­da­gen.

Rap­por­ten kon­klu­de­rer at «På bak­grunn av det­te frems­tår det som mest sann­syn­lig at grup­pa har fjer­nut­løst skre­det da de kjør­te inn­un­der fjells­i­den og inn i utløp­som­rå­det.»

Uto­ver det­te gir rap­por­ten fle­re lærings­punk­ter. Det begyn­ner med kon­tin­uer­li­ge vur­de­rin­ger av ter­reng, vær og skred­fa­re. Uto­ver det­te anbe­fa­ler forfat­ter­ne at «Også ved ferd­sel på scoo­ter nede i dale­ne bør alle del­ta­ge­re være uts­tyrt med kame­rat­red­nings­uts­tyr (sender/mottaker, spa­de og søke­stang), og ha opp­læring i hvor­dan man bru­ker det­te.» I til­legg gjør rap­por­ten anbe­fa­lin­ger om kom­mu­ni­kas­jons­uts­tyr som går ut på å gjø­re seg uav­hen­gig av mobil­de­k­ning og at kon­takt bør direk­te tas med red­nings­res­sur­sene, dvs. Sys­sel­man­nen.

Rap­por­ten påpe­ker at den van­li­ge ruten fra Barents­burg til bre­fron­ten til Fri­dt­jov­breen går i enkelt ter­reng (KAST ter­reng­klas­se 1) men at turen til bre­hu­len rett Mar­cus­senf­jel­let er et avvik fra den­ne vur­de­rin­gen. Her er det hel­ler snakk om KAST ter­reng­klas­se 3 (kom­pl­ekst).

Som sagt ble den­ne rap­por­ten skre­vet av skre­deks­per­ter med lokal bak­grunn og ikke av Sys­sel­man­nen og den inne­hol­der ingen juri­disk eva­lue­ring av hen­dels­en. Det er Sys­sel­man­nen som er ans­var­lig for den­ne typen eva­lue­ring og det ble så langt ingen rap­port offent­liggjort fra Sys­sel­man­nen eller and­re etater.