spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home

Års-Arkiv: 2020 − Nyheter og Reiseblogg


Svalbard med Arctica II i august: kansellert pga korona

Det er ikke noe godt år for turister og reiselivsbransjen og det blir det nok heller ikke selv om det er i teorien mulig igjen å drive med skipsbasert turisme på Svalbard og regjeringen planlegger å åpne grensene igjen i juli for europeiske turister. Men betingelsene er strikte og gjør det i praksis umulig å sette i gang igjen med mindre skip.

Svalbard med SY Arctica II: kansellert pga korona

Med Arctica II i drivisen i Svalbards farvann: det skulle vi gjerne hatt i August. Men slik blir det ikke på grunn av korona-krisen.

Derfor ble vi nå nødt til å kansellere også turen i august med Arctica II på grunn av korona. Deltakerne vil bli kontaktet snarest av Geographische Reisegesellschaft.

Norge åpner for europeiske turister fra 15. juli

Regjeringen i Oslo vil slippe turister fra europeiske land (Schengen- og EØS-området) fra 15. juli. Men det er ikke bare fritt fram: ifølge en pressemelding følger flere betingelser med. Regjeringen vil følge nøye med og bare turister fra land uten et for høyt smittenivå kan reise inn uten å være karantenepliktig. Også for turister fra land eller regioner som «ikke kan gi tilstrekkelig dokumentasjon på smittesituasjonen, vil det gjelde regler om innreisekarantene … etter 15. juli.»

Folkehelseinstitutts kart som så langt viser bare Norden vil inkludere Europa f.o.m. 10. juli og oppdateres minst hver 14. dag.

Corona-Kart Folkehelseinstitutt

Folkehelseinstitutts kart vil avgjøre hvem som får reise inn fra 15 juli uten karantene. Europa inkluderes i kartet fra 10. juli.

Så langt er det bare turister fra skandinaviske land som oppfyller kravene som får reise inn. Reisende fra andre land må ha spesielle grunn for å bli sluppet inn i Norge, eksempelsvis nære slektninger i Norge, jobb eller eiendom. Her gjelder egne regler.

Dødelig isbjørnbedøvelse blir kritisert av Mattilsynet

Isbjørnen som ble bedøvet for å bli fraktet til Nordaustlandet i januar døde under transporten i helikopteret. Senere ble det klart at bjørnen, en liten binne med bare 62 kg vekt, døde av sjokk som følge av stress og bedøvelsen. Før „immobiliseringen“ hadde binna blitt skremt bort fra Longyearbyen og tvers over Adventfjorden i over 2 timer.

Nå har Mattilsynet uttalt seg kritisk om hendelsen. Mattilsynet har blant annet ansvar for bedøvelse av villdyr og er dermed involvert i opparbeidelsen. En omfattende artikkel om denne kritikken er tilgjengelig på Svalbardposten sine nettsider, hvor det finnes også et svar på kritikken fra Sysselmannen og Norsk Polarinstitutt (NP). Det er Jon Aars, isbjørnforsker hos NP, og Morten Wedege, miljøvernsjef hos Sysselmannen, som har skrevet svaret. Aars var ikke involvert i hendelsen i januar.

Mattilsynet har reist flere kritikkpunkter og nevner blant annet mangel på relevant kompetanse. Det blir kritisert at „Det foreligger ikke kunnskapsbasert fangstprosedyre om isbjørn“, noe som Aars sier seg uenig i.

Det ligger i sakens natur at det er umulig å måle vekten på en isbjørn før bedøvelsen, men likevel kritiserer Mattilsynet at det ble ikke lagt tilstrekkelig vekt på bjørnens fysiske parameter før bedøvelsen ble gjennomført. Det er noe som kan ha bidratt til det tragiske utfallet fordi bjørnen veide bare 62 kg og dermed er det godt mulig at den fikk for mye av medikamentet. Utover det ble bjørnen ikke tilstrekkelig overvåket etter bedøvelsen, og det var verken dyrlegemedisinsk nødutstyr eller relatert kompetanse til stede. Jon Aars sier at ifølge erfaringen NP har med mange tusen bedøvelser i flere tiår så skulle dette heller ikke være nødvendig. Men det kan syne rimelig å anta at bedøvelser i vitenskapelig sammenheng som skjer i dagslys, med mindre, bedre egnete helikoptere og hvor man ha et valg å la bjørnen dra sin vei gir ingen godt grunnlag sammenlignet med slike hendelser hvor det må handles raskt under betingelser som ikke er som man skulle ønske seg.

Men dette ble, så langt det går fram av bidraget i Svalbardposten, ikke fulgt opp videre fra Mattilsynet. Seksjonssjef i Mattilsynet region nord, Hilde Haug, sier at de legger vekt på at slike hendelser gjentar seg ikke. Skulle noe slikt likevel skje igjen, vil hun heller ikke utelukke bruk av virkemidler som vedtak om endring av rutiner med frist og oppfølging. Men det er foreløpig ikke aktuelt.

Ung isbjørn

Ung isbjørn sammen med mora. Den lille bjørnen var omtrent 20 måneder gammel og veide med stor sikkerhet over 60 kg da bildet ble tatt.

Utover dette uttaler to veterinærer seg om saken i Svalbardpostens artikkel. De er de to som har skrevet ut medikamentet til NP. Dette har ikke skjedd i direkte sammenheng med hendelsen i januar. Tvertimot har NP en ganske stor beholdning på lageret i Longyearbyen i sammenheng med forskingsarbeider på isbjørn hvor behovet er vanskelig å planlegge. I teorien er veterinæren fortsatt ansvarlig for bruk av medikamentet, men i praksis overlates bruken til „medhjelpere“, noe som også er lovlig så lenge dette skjer ansvarlig. I dette tilfelle ble ingen av de to veterinærene kontaktet under operasjonen i januar, før isbjørnen døde. En av de to sier til og med at han ville ikke ha gitt tillatelsen til å bruke middelet i dette tilfellet.

Men det er faktisk ikke kjent hvem av disse to har skrevet ut medikamentet som ble faktisk brukt den 30. januar. Begge to antar og setter pris på at det var ikke av leveringen som de hadde henholdsvis skrevet ut.

Det kommer i tillegg at medikamentet kan ha vært utgått på dato, noe som kan føre til sterkere bivirkninger. Men det er lite sannsynlig ifølge NP, og selv om det skulle ha skjedd går man der ut ifra at det ville ikke ført til en økning av risikoen for bjørnen.

Man må også ta med at, fra Sysselmannens synspunkt, ville umiddelbar avliving stå frem som mest sannsynlig alternativ hvis bedøvelsen skulle vise seg å være umulig.

I pressemeldinger under og etter hendelsen lå Sysselmannen vekt på at „isbjørnfaglig kompetanse“ fra NP var hele tiden til stede og involvert i hendelsen, uten å forklare dette nærmere. Men det er nok ikke vanlig å involvere veterinærer direkte, og begge veterinærer som kan ha skrevet ut medikamentet sa at de ble ikke kontaktet. Selv om det er vanskelig eller umulig å fly personell opp til Longyearbyen i tide under en slik operasjon skulle det vært mulig å få inn rådgivning på telefon, noe som kunne ha bidratt til et annerledes forløp.

Det står klart frem at slike operasjoner foregår under meget komplekse betingelser, både juridisk og praktisk. Beslutninger må tas under press og med dårlig tid. Men likevel bør man kunne mene at å bedøve et stort dyr som en isbjørn rett etter å ha satt det ut for stort fysisk stress i over 2 timer uten å være kjent med dens vekt og uten å ha veterinær eller veterinærmedisinsk nødutstyr på plass kan ikke beskrives som forsvarlig omgang med en strengt vernet dyreart.

Regjeringen åpner for kystcruise på Svalbard

Landbasert turisme på Svalbard ble allerede gjenåpnet for turister fra fastlandsnorge den 1. juni, og reisende fra Norden unntatt Sverige skal snart (15. juni) følge.

Men så langt er flerdagscruise ikke tillatt på grunn av de særlige utfordringene som cruiseskip byr på med tanke på hygiene og korona-smittefaren. Nå har regjeringen begynt å åpne for denne typen aktiviteter igjen. Ifølge en pressemelding fra Justis- og beredskapsdepartementet vil cruiseskip med en kapasitet på opp til 500 passasjerer nå få lov til å seile i Svalbards farvann igjen. Men det er flere betingelser som følger med: det er ikke lov til å bruke mer en 50 % av passasjerkapasitetet, noe som betyr at det maksimale antallet passasjerer på et skip kan ikke overstige 250. Og det er bare passasjerer fra land hvorfra det kan reises fritt til Norge inkludert Svalbard som får lov, dvs Norge og snart Danmark, Island og Finland.

Hurtigruten Svalbard

Kystcruise på Svalbard skal nå være mulig igjen under visse betingelser.

Som alle turoperatører som driver med landbasert turisme må også skipeiere presentere – og få godkjent – en hygiene- og helseplan for sine skip før de kan sette i gang. Svalbard Reiseliv har i samarbeid med Sysselmannen utarbeided retningslinjer som tjener som grunnlag. Man kan gå ut ifra at ikke alle mindre båter vil være i stande til å fylle opp kravene med tanke på mindsteavstand osv.

Skip må være forberedt på å seile direkte til Tromsø istedenfor Longyearbyen i tilfelle det oppstår en mistanke om Covid-19 smitte ombord.

Passasjerer fra andre land enn de nevnt ovenfor får bare vente. Ifølge tidligere pressemeldinger vil Regjeringen uttale seg til og med 20. juli om eventuelle åpninger for turister fra «nærliggende europeiske land».

Passengers from countries other than the above-mentioned Scandinavian ones will need some more patience. The Norwegian government has announced to come with information regarding a possible re-opening of Spitsbergen for citizens and residents from «neighbouring» European countries until 20 July.

Isbjørn skutt på Phippsøya i 2018: ikke ferdig undersøkt

Saken med isbjørnen som ble skutt på Phippsøya i slutten av juli 2018 av en medarbeider av det tyske cruiseskipet Bremen tiltrakk stor oppmerksomhet i media verden rundt.

Flere medarbeidere hadde gått i land på Phippsøya, som er en del av Sjuøyane lengst mot nord på Svalbard, for å sjekke stedet før turistene skulle gå i land. Hendelsen endte med en mann som fikk lette skader på hodet og bjørnen som ble skutt. Det var ingen turister på øya under hendelsen.

Isbjørn skutt på Phippsøya, Svalbard

Isbjørn på Phippsøya, en vanlig ilandstignignsplass, i midten av juli 2018. Det var mest sannsynlig den samme bjørnen som ble skutt bare litt senere.

Nå er det snart to år senere og man kan lure på hva som har skjedd i mellomtiden. Men som Svalbardposten har bragt i erfaring, ligger saken fortsatt på bordet hos Sysselmannen. Det ble hendelsen opprinnelig kartlagt innen noen få måneder for så bli sendt videre til Arbeidstilsynet på fastlandet. Derfra gikk saken tilbake til Sysselmannen i slutten av 2019. Og der ligger den fortsatt. Det sies at de store kapasitetene som ble involvert i håndteringen av korona-krisen har bidratt til den lange bearbeidelsestiden.

Mens vi fortsatt venter på rapporten og bekreftet informasjon, er det likevel lov til å spekulere litt om noen faktorer som kan ha bidratt til det tragiske utfallet: det er fullt mylig å ikke se en isbjørn i nærheten i de ujevne terrenget på stedet på Phippsøya selv om man er oppmerksom. Og på denne tiden lå det en skrott på stranda. I en periode hadde bjørnen mange ganger returnert til skrotten for å ete. Skrotten lå i det området som blir gjerne brukt under ilandstigninger i nærheten av hytta på Phippsøya, men den var vanskelig å se på avstand.

Hvis det skjer at man går i land helt i nærheten av skrotten så er det ikke overraskende om en isbjørn som måtte være i området, ventende på at sulten skulle melde seg igjen, reagerer raskt og aggressivt.

Som sagt er dette spekulativt, basert på kunnskap til stedet og flere observeringer av isbjørn der, inkludert én i midten av juli 2018 som var mest sannsysnlig den samme bjørnen som ble skutt litt senere. Og utover dette er det nå bare å vente på rapporten som Sysselmannen holder på med å skrive.

Skredulykke på Fridtjovbreen in februar: ny rapport

En rapport er nå tilgjengelig som beskriver skredulykken på Fridtjovbreen i februar da to personer omkom. Rapporten er skrevet av en gruppe med deltagere fra Arctic Safety Centre (UNIS), skredgruppen i Longyearbyen Røde Kors og lokale observatører i snøskredvarslingen (varsom.no). Rapporten er tigjengelig på varsom sine nettsider (trykk her for å åpne rapporten). Sysselmannen eller andre av statens etater var ikke involvert i denne rapporten og det dreier seg ikke om en juridisk evaluering, men rapporten beskriver hendelsen og drar konklusjoner som skal gjøre det mulig å øke sikkerheten på lignende turer i fremtiden.

Den 20. februar lå en gruppe på 7, inkludert 2 guider fra det russiske Arctic Travel Company Grumant, ut fra Barentsburg. Turens mål var brefronten til Fridtjovbreen i Van Mijenfjorden, 30 km sør for Barentsburg. Guidene valgte å gjøre en avstikker til en smeltevannskanal på Fridtjovbreen rett sør for Marcussenfjellet. Smeltevannskanalen danner en brehule som skulle besøkes. Innganngen ligger tett inn på bratthengen på sørøstsiden av Marcussenfjellet. En forsenkning mellom inngangen til smeltevannskanalen og fjellet skulle tjene som parkeringsplass. Så snart de første tre skuterne var blitt stoppet på stedet løste skredet seg fra et område på 13.000 kvadratmeter. Rundt 10.000 kubikkmeter snø gikk av og begravet 2 personer fullstendig og 2 personer delvis. De 3 andre ble ikke tatt av skredet.

Skredulykken på Fridtjovbreen, februar 2020: kart

Ulykkesstedet på Fridtjovbreen.
Kartgrunnlag © Norsk Polarinstitutt.
Bearbeided av landkarten-erstellung.de og forfatteren.

De to som ble fullstendig begravd døde. Ifølge en offisiell pressemelding (Sysselmannen) dreier det seg om Sascha Brandt (39) and Magdalena Katarina Zakrzewski (40), begge fra Tyskland.

En av de to lå under en halv meter snø og ble gravd ut etter 20 minutter. Den andre var begravet av 2 meter snø og ble gravd ut etter en time. Guidene og deltakerne brukte søkestang og spade i redningen.

Ingen i gruppen hadde sender/mottaker for kameratredning.

Sysselmannen ble ikke varslet direkte. Den eneste satellittelefonen som gruppen hadde ble begravd i snøen med en av skuterne. Det er ikke mobildekning i området. En av guiderne hadde en InReach på kroppen og brukte den til å sende en beskjed til Barentsburg, hvorfra Sysselmannen ble varslet. Det tok mer tid enn vanlig før redningsmannskapet kom til stedet fordi helikopeteret kunne ikke lande på Fridtjovbreen på grunn av dårlige værforhold. Helikopteret måtte lande i lavere terreng i nærheten av breen og redningsmannskapet ble fraktet til ulykkesstedet med skuter som kom fra Barentsburg. Det gikk to timer fra telefonen til Sysselmannen til redningsstyrkene var på stedet. Legen som var med kunne bare erklære to personer døde.

Skredulykke på Fridtjovbreen, februar 2020

Vakkert, men ikke ufarlig: fjell på Fridtjovbreen.

Lite nedbør, men litt snøfall av og til, generelt lave men varierende temperaturer og en del vind hadde preget været tidligere denne vintersesongen, noe som hadde ført til ustabile forhold i snølaget i Nordenskiöld Land. I det aktuelle området ble flere lag av kornsnø med svake bindingskapasiteter funnet under 30 cm nysnø. Varsom.no’s skredfarevurdering var på faregrad 2 før og på ulykkesdagen.

Rapporten konkluderer at «På bakgrunn av dette fremstår det som mest sannsynlig at gruppa har fjernutløst skredet da de kjørte innunder fjellsiden og inn i utløpsområdet.»

Utover dette gir rapporten flere læringspunkter. Det begynner med kontinuerlige vurderinger av terreng, vær og skredfare. Utover dette anbefaler forfatterne at «Også ved ferdsel på scooter nede i dalene bør alle deltagere være utstyrt med kameratredningsutstyr (sender/mottaker, spade og søkestang), og ha opplæring i hvordan man bruker dette.» I tillegg gjør rapporten anbefalinger om kommunikasjonsutstyr som går ut på å gjøre seg uavhengig av mobildekning og at kontakt bør direkte tas med redningsressursene, dvs. Sysselmannen.

Rapporten påpeker at den vanlige ruten fra Barentsburg til brefronten til Fridtjovbreen går i enkelt terreng (KAST terrengklasse 1) men at turen til brehulen rett Marcussenfjellet er et avvik fra denne vurderingen. Her er det heller snakk om KAST terrengklasse 3 (komplekst).

Som sagt ble denne rapporten skrevet av skredeksperter med lokal bakgrunn og ikke av Sysselmannen og den inneholder ingen juridisk evaluering av hendelsen. Det er Sysselmannen som er ansvarlig for denne typen evaluering og det ble så langt ingen rapport offentliggjort fra Sysselmannen eller andre etater.

Svalbard med seilskipet Antigua i juli avlyst

Det er nå neppe en overraskelse men nå er det offisielt: Svalbardturen med SV Antigua i juli er avlyst på grunn av Corona-krisen og innskrenkninger som følger med. Deltakerne vil bli kontaktet snarest.

Antigua, Svalbard: avlyst pga korona-krisen

SV Antigua på Svalbard: ikke til og med juli 2020. I det minste.

Jeg må nå bare inrømme at det er også litt emosjonalt. Tanken på alt som går tapt, det hele «arctic soul food» som Peter, skipperen på Arctica II, sa det, er trist. Min første tur denne sommersesongens skulle være gående nå, i denne uken. Det er fortsatt mye is og snø så tidlig på sesongen, og det er fantastisk flott. Men i realiteten er Antigua fortsatt langt borte fra Svalbard og man får tvile på om hun kommer opp i det hele tatt i år, i likhet med mange andre skip. Vi får se hva resten av sommeren bringer.

For noen få uker siden skulle vi ha seilt opp fra fastlandet og til Svalbard. Vi skulle ha passert Bjørnøya på denne turen og kanskje sett den som aldri før i senere år, med tett drivis rundt hele øya. Det skulle vært både spennende og flott! Men nei, sånt skulle det altså ikke bli. Trist. Her tenker og skriver jeg sikkert på vegne av hele gjengen som skulle ha vært med, passasjerer og mannskap.

Iskart Svalbard, tidlig mai

Iskart av Svalbards sørlige strøk tidlig i mai: is rundt Sørkappøya, Bjørnøya og i Storfjorden. Bellsund er fortsatt islagt. Det skulle vært fint å seile der …
Iskart © Norsk Meteorologisk Institutt.

Utover det gode, arktiske livet i Svalbards villmark som skjer ikke i store perioder i år, har det jo også med økonomi å gjøre, og dette går så klart hardt over en liten bedrift. I denne sammenhengen er det sikkert lov til å nevne at Svalbard-nettbutikken har åpen hele tiden, med den berømte Svalbard-bibelen, den mindre berømte men like fine fotoboka med luftbilder fra mange steder på hele Svalbard, eller, med Svalbard-drivved-bilderrammene eller skjærefjølene, et ekte stykke Svalbard som du kan ha på stueveggen eller på frokostbordet, for å nevne bare noen få eksempler av mye fint som du kan kjøpe der.

Nå har altså reiselivet på Svalbard begynt å starte opp igjen, men det går langsomt. Det er heller ingen overraskelse fordi så langt er det bare folk fra det norske fastlandet som får reise til Svalbard. 15. juni vil døren åpnes for Danmark, og regjeringen har lovd å uttale seg om «nærliggende europeiske land» til og med 20. Juli. Vi får se.

Men vi kan uansett ikke forvente kystcruise over flere dager til å bli tillatt i en god stund fremover.

Arbeidsledighet fortsatt høy i Longyearbyen

Arbeidsledigheten har nådd et nivå tidligere helt ukjent i Longyearbyen under Corona-krisen og den er fortsatt høy: det er for tiden 344 personer som har registrert seg arbeidsledig (helt eller delvis), som Svalbardposten har fått vite hos NAV.

Corona-virus, Svalbard

Mye farligere enn isbjørn: Corona-viruset.
Dreper og koster jobb i hele verden (fotomontasje).

Det er bare 6 mindre enn uka før, til tross for at reiselivet har begynt å motta bookinger og satt i gang med å forberede for de første turistene som er forventet å komm fra fastlandsnorge f.o.m. 1. juni.

Arbeidsledigheten skaper store problemer for mange. Tredjelandsborgere fra land utenfor EU/EØS har ikke krav på sosial bistand fra norsk side og stønadsordningen som regjeringen likevel har innført utløper 20. juni. Tredjelandsborgere kan deretter ikke forvente hjelp fra det offentlig utover finansiell støtt ved reisen tilbake til hjemlandet.

På grunn av Svalbardtraktatens regler kan borgere fra alle medlemsland (og andre, i praksis) fritt oppholde seg og jobbe på Svalbard, men til gjengjeld finnes det ingen sozial bistand til utenlandske fastboende.

Tilskudd til hjemreise istenfor stønad; reiselivet starter opp igjen

Arbeidsledigheten har økt drastisk i Longyearbyen under Coronakrisen og mange har havnet i en vanskelig situasjon. På grunn av Svalbardtraktatens betingelser har utenlandske arbeidstakere ikke anledning å søke om offentlig støtte hvis de mister jobben. I utgangspunktet må de holde seg gående på egen maskin eller søke om hjelp i sine hjemland.

Uansett har regjeringen og Longyearbyen Lokalstyre åpnet for kontantstøtte for å hjelpe folk som eller havner i en akutt nødsituasjon. Men programmet løpet ut mot slutten av juni og regjeringen har ingen planer om forlengelse. Tvertimot heter det i en pressemelding fra justis- og beredskapsminister Monica Mæland at man vil gi tredjelandsborgere et tilskudd til reisekostnadene til hjemreisen. Tredjelandsborgere er personer fra land utenfor EU/EØS.

Turister, Longyearbyen

Turister og lokale nyter været iLongyearbyen:
mange satser på at det blir sånt fra og med 01. juni.

Politikkere, bedrifter og mange enkeltpersoner i Longyearbyen håper at det blir ikke mang som ser seg nødt til å takke ja til tilbudet fra regjeringen. Fra og med 1. juni blir karanteneplikten opphevet for turister fra det norske fastlandet. Dermed har bookinger begynt å strømme inn og representanter fra reiselivsbransjen i Longyearbyen sier seg fornøyd med utviklingen ifølge Svalbardposten. De første ansatte er tilbake på arbeidsplassen, men flertallet sitter fortsatt hjemme uten jobb og noen har allerede dratt fra Svalbard. Men for mange som kommer fra land langt borte som Thailand er det ikke lett å komme seg hjem nå, bortsett fra spørsmålet om de faktisk har et hjem å vende tilbae til i landet de opprinnelig kommer fra.

Man får være spent på den videre utviklingen med Coronapandemien. Så langt er Covid-19 ikke påvist på Svalbard.

Trinnvis oppheving av karanteneplikten

Karanteneplikten på Svalbard vil bli opphevet i flere trinn for fastboende, deres nærstående familiemedlemmer og yrkesreisende inkludert forskning og til syvende og sist fritidsreisende, dvs. turister, ifølge Sysselmannen. Her er foreskriften.

Karenteneplikten for fastboende, nærstående familiemedlemmer, yrkesreisende og vitenskapsfolk ble allerede opphevet på fredag kveld.

Corona-karantene, Svalbard

Skal nå oppheves i flere trinn:
Corona-karantenen (fotomontasje).

Fritidsreisende, det vil si turister, fra Norge får lov til å reise til Svalbard uten karanteneplikt f.o.m. 1. juni.

Deretter vurderes karanteneplikten opphevet for fritidsreisende fra Norden f.o.m. 15. juni.

Resten av verden får vente lengre. Justis- og beredskapsminister Monica Mæland sa i en pressekonferanse at man vurderer å oppheve karanteneplikten fra «nærliggende europeiske land» f.o.m. 20. juli, men utviklingen vurderes fortløpende til en eventuell besluttning vil bli tatt.

Godkjente hygiene- og helseplaner forutsettes for alle organiserte turopplegg.

Sysselmannen legger vekt på at det er ikke snakk om en rask og full åpning, men om en forsiktig tilnærming til en ny normalitet. Man vurderer muligheten å begrense det totale antallet turister på Svalbard med tanke på kapasiteten til beredskapstjenestene.

Kystcruise over flere dager er så langt unntatt fra åpningen. Denne typen turoppleeg byr på særlige utfordringer og det vil ta «ytterligere tid på å vurdere når det kan åpnes for denne aktiviteten», som Mæland sa.

Første telling av hvithval på Svalbard

Marinbiologer har for første gang gjort en systematisk telling av hvitval, også kjent som beluga, på Svalbard. Resultatet ble offentligjort i februar og kan leses på plattformen Researchgate.

Vitenskapsfolkene rundt biologen Christian Lydersen gjorde flytellinger langs kystlinjen av nesten hele Svalbard. I tillegg ble de store fjordene på Spitsbergens vestkyst inkludert og noen transekter ut mot åpent hav for å få mestmulig fullstendig data.

Hvithval, Svalbard

Hvithval i Dicksonfjorden. Det er veldig vanskelig å telle store flokker. Det er så klart bare et dyr i bildet, men hvor mange var det ellers innen 5 km rundt omkring?
Etthundre, tohundre, …?

Resultatet kan overraske: 22 flokker med 265 individuer totalt ble sett. Basert på det, leverer statistikken en populasjon av 549 dyr som samlet resultat. Med 95 % sannsynlighet ligger det totale antallet mellom 436 og 723.

Selvfølgelig finnes det fortsatt usikkerhet og mulighet for feil. Ingen kan utelukke at flere dyr enn antatt viste seg ikke under tellingen som ble gjort i 2018. Men selv om man korrigerer resultatet og øker antallet litt forblir populasjonen forbausende lav. Så langt hadde det bare vært grove anslag basert på mer eller mindre tilfeldige observasjoner. Migrasjonsmønsteret kan ha ført til for høye estimasjoner fordi det ser ut som om enkelte flokker gjerne sirkulerer i lengre tidsperioder i begrensete områder slik at en stedfast observatør på kysten kan tro at det er flere forskjellige flokker som trekker gjennom.

I tillegg kommer at man ikke vet om det er en forbindelse mellom hvithval på Svalbard og på Frans Josefs Land. I tilfelle det dreier seg om en felles populasjon som med isbjørn og hvalross må bildet nok tegnes på nytt. Men de få data som finnes basert på merking av hvithvaler på Svalbard tyder ikke på det.

Gjenåpning av Svalbard for turister: hittil ingen dato

Det var nok ingen som sa at det skulle bli lett å åpne Svalbard igjen for turister. Det er fortsatt behov for forhandlinger mellom bransjen og myndighetene. Bedrifter jobber med å få helseplaner tilpasset sine turer på plass, og myndigheterne på alle nivåer har uansett mye å gjøre. Det hadde vært forhåpninger i bransjen å få en åpningsdato på fredag eller mandag (11. mai), men en sånn dato foreligger ikke i skrivende stund. Noen turoperatører håper å kunne sette i gang med de første turene allerede den 1. juni.

Corona-karantene, Svalbard

Gjelder hele Svalbard og er kommet for å bli en stund:
Corona-karantenen (fotomontasje).

Det er nok spesielt tilreisende fra utlandet som må regne med karanteneplikt en god stund framover, som Dagbladet har fått vite. Ifølge dette vil alle som kommer fra andre land og reiser til Norge fortsatt bli pålagt en karanteneplikt som reduseres fra 14 til 10 dager, noe som er også forventet å gjelde på Svalbard. Dette vil gjelde basert på oppholdssted og ikke nasjonalitet, noe som betyr at denne fremgangsmåten er i tråd med Svalbardtraktaten. Dermed vil det i første omgang stort sett bli norske turister som kan reise til Svalbard.

Det vil kreves godkjente planer for å sikre helse og hygiene for å kunne gjennomføre turer.

Sånt ser situasjonen ut per dags dato. Man venter spent på utviklingen og offisielle bekreftelser.

Begrenset åpning av reiselivet?

Representanter for reiselivsbransjen, Sysselmannen og andre myndigheter har hatt flere møter i løpet av denne uken for å vurdere planer for å åpne igjen for reiselivsbransjen på Svalbard, en næring som mange er avhengig av.

Det står sentralt å utarbeide en plan som innebærer hygieneregler og andre praktiske tiltak som gjør det praktisk mulig å kjøre turer på en sikker og smittevernfaglig forsvarlig måte. For tiden holder bransjen, representert blant annet av Svalbard Reiseliv og AECO, på med å utarbeide en sånn plan.

Sysselmannen Kjerstin Askholt legger vekt på at det er ikke snakk om en rask og fullstendig åpning av turisme, men at det vil heller dreie seg om en gradvis og forsiktig åpning hvor offentlig helse står som første prioritet og hvor det tas hensyn til de begrensete kapasitetene til helse- og beredskapstjenestene på Svalbard.

Samtidig ønsker alle en dato for å kunne planlegge eventuelle aktiviteter.

Sykehus, Longyearbyen

Sykehuset i Longyearbyen: kapasiteten er ikke ubegrenset og det neste større sykehuset er langt unna.

Det er uklart hva slags aktiviteter åpningen vil gjelde i første omgang. Det er nærliggende at det kan være begrenset på aktiviteter som involverer bare et begrenset antall personer og som prioriterer nærområdet av infrastrukturen. Sysselmannen har heller ikke uttalt seg om man tenker på begrensninger med utgangspunkt i nasjonalitet, noe som kunne by på utfordringer med tanke på Svalbardtraktaten.

Så langt gjelder en 14 dagers karanteneplikt for alle tilreisende til og med 18. mai, med mulighet til forlengelse hvis myndighetene vurderer det som nødvendig.

Ingen nye UNIS-studenter i år

Som UNIS meddeler vil det ikke bli nye studenter i år på grunn av Korona-krisen. Det er så langt ikke påvist tilfeller av Covid-19 på Svalbard og dette gir vitenskapere og studenter som er allerede i Longyearbyen muligheter til å videreføre arbeidet med vitenskap og utdanning, men det forutsetter at Longyearbyen holdes korona-fri.

UNIS, Longyearbyen

Gjestforsker Maarten Loonen, Ny-Ålesund-gåsemannen fra Nederlande,
hos UNIS.

Derfor har UNIS bestemt at det vil ikke bli nye studenter i år, med få unntak for master- og doktorgradsstudenter som vil få lov til å komme under strikte regler for å gjennomføre feltarbeide.

Karanteneplikt forlenget til 18. mai

Sysselmannen har forlenget vedtaket om karanteneplikt på Svalbard til og med 18. mai med mulighet til forlengelse om nødvendig. Det betyr at alle som reiser til Svalbard må holde seg i karantene i 14 dager etter ankomst, uansett hvordan de reiser og hvor på Svalbard de ankommer.

Helsevesenet og beredskapsvesenet kan raskt støte på grenser i tilfelle et Covid-19-utbrudd på Svalbard. Derfor ønsker myndighetene å gå frem med stor forsiktighet når man åpner samfunnet og næringslivet opp igjen. For tiden jobbes med planer for å begynne med å åpne på skolen og hvordan og i hvilken grad 17. mai feiringen eventuelt vil la seg gjennomføre. Det er også en grunn for at 18. mai ble valgt for dagens forlengelse av karanteneplikten.

Corona-karantene, Svalbard

Gjelder hele Svalbard: Corona-karantene (fotomontasje).

Samtidig gjobbes det med planer for å få liv igjen i samfunnet og næringslivet. Sysselmannen legger vekt på at det vil bli en tidskrevende prosess som kan inkludere tilbakeslag. Samtidig fremheves viktigheten med å holde avstand og vanlige hygieneregler. I tilleg fraråder Sysselmannen alle å reise til Svalbard med mindre dette er nødvendig.

Covid-19 er så langt ikke påvist på Svalbard.

Tilbake

Nyhetene er i fra 04.07.2020 klokken 04:28:30 (GMT+1)
css.php