spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home

Års-Arkiv: 2019 − Nyheter og Reiseblogg


Lance ute av isen, Ousland-Horn-ekspedisjon over

Eventyrerne Børge Ousland og Mike Horn kom tilbake til Longyearbyen med forskingsskipet Lance på lørdag og dermed tok ekspedisjonen deres tvers over polhavet slutt. Den begynnte med turen ombord Horns seilbåt Pangaea til 85 grader nord ut fra Beringstredet, hvor Horn og Ousland satte i gang over isen i september. Nordpolområdet ble passert i oktober. Selve krysningen tok 87 dager, ikke medregnet passasjene på Pangaea og Lance.

Hentingen fra iskanten viste seg å være vanskeligere enn forventet. Det var det kraftige forskingsskipet Lance som måtte et godt stykke inn i drivisen og bruke helikopteret for å hente teamet det siste stykket. Deretter satte til og med Lance fast i isen i omtrent 3 uker før skipet kom seg ut. Ankomst til Longyearbyen, opprinnelig forventet omtrent 10. desember, var på lørdag (28. desember). Av 22 personer ombord var da bare 19 igjen, 3 ble hentet med helikopter. Her spilte medisinske grunner en rolle.

Tilsynelatende gammeldagse, men likevevel effektive metoder ble brukt for å få Lance litt raskere ut av isen igjen: mye manuelt arbeide med å sage og å bære is. Til og med dynamitt ble bestilt med helikopteret som kom for å hente folk ut, men transporten ble nektet på grunn av sikkerhetsvurderinger. Til syvende og sist var det nok den sørgående havstrømmen som var avgjørende i å få Lance hjem før nyttårsaften, etter en jul fast i isen.

Lance i isen

Lance i isen. Bilde © Etienne Claret.

Ekspedisjonen og ikke minst den vanskelige hentingen fikk mye oppmerksomhet i media, både lokalt og internasjonalt. I Longyearbyen har Svalbardposten tatt saken opp gjentatte ganger.

Isbjørnen tilbake i Longyearbyen

Isbjørnen som var i Longyearbyen tidlig på torsdag kom tilbake tidlig på lørdag. På torsdag ble den jaget ut av byen av Sysselmannen med helikopteret. Den gangen ble den jaget sør- og vestover, mot Fardalen og Colesdalen. Også denne gangen var Sysselmannen raskt ute med helikopteret og jaget bjørnen sørover. Denne gangen er planen å jage bjørnen enda lengre bort, så langt som til Van Mijenfjorden som ligger 4 mil sør for Longyearbyen.

Isbjørn, Longyearbyen sentrum

Isbjørn i Longyearbyen (torsdag). Bilde © Sysselmannen på Svalbard.

Denne distansen, mellom Van Mijenfjorden og Longyearbyen, er ingen stor forhindring for en isbjørn i tilfelle han (hun?) bestemmer seg for å vende tilbake. Sysselmannen ber folk i Longyearbyen å være oppmerksom, spesielt om natten og tidlig om morgenen (det er mørkt døgnet rundt, men i denne tiden er det lite trafikk slik at risikoen for at en isbjørn kan nærme seg uten at folk blir oppmerksom på den, øker).

Det ble også vurdert å bedøve bjørnen og fly den ut til et sted lenger bort på Svalbard som Nordaustlandet, men Sysselmannen mangler for tiden faglige kapasiteter i Longyearbyen for å gjennomføre en slik operasjon grunnet juleferien.

Isbjørn i Longyearbyen

Svalbard er isbjørnland, det har alltid vært sånn og vi har sett en tydelig tilbakevending siden arten ble totalfredet av Norge i 1973. Det har blitt mer og mer vanlig å se isbjørn også på vestkysten og i nærheten av bosetningene på Svalbard de siste årene. Også i 2019 har det vært isbjørner i nærheten av eller til og med i Barentsburg, Pyramiden, Ny-Ålesund og Longyearbyen – med andre ord, alle bosetningene på Svalbard (stasjonene kommer i tillegg).

Longyearbyen har nå fått julebesøk tidlig på torsdag morgen. En isbjørn ble sett rundt halv 7 i sentrale deler av byen. Den spaserte langs butikker, restauranter og bolighus.

Isbjørn, Longyearbyen sentrum

Isbjørn i Longyearbyen, torsdag kl. halv 7 tidlig.
Bilde © Marie Lørup Stenshøj.

Sysselmannen var raskt til stede og brukte helikopter for å skremme bjørnen mot Longyearbreen. Etaten valgte å følge bjørnen opp Longyearbreen, gjennom Fardalen og inn i Colesdalen for å være sikker at den er langt nok borte fra byen for å kunne utelukke umiddelbar fare.

Hendelsen viser at det er viktig å ta isbjørnfaren alvorlig. Dette gjelder alltid og overalt på Svalbard, men enda mer i mørketiden og tidlig på dagen når det er lite trafikk som blir oppmerksom på bamser i området før den eventuelt kommer inn i selve byen.

Mørketid på Svalbard: kultur, isbjørn, storm og eventyr på isen

På Svalbard begynner mørketiden så tidlig som sent i oktober og forrige søndag ble adventstiden åpnet med det tradisjonelle juletoget. Barna kaster brev med sine juleønsker inn i postkassen under gruve 3 (julenissegruva) ved Nybyen og så tennes juletreet i sentrum.

juletre Longyearbyen

Juletreet i Longyearbyen.

Det er mye kulturelt som skjer i mørketiden. Litterære lesninger på forskjellige og delvis litt spesielle steder i Longyearbyen under kunstpausen er bare et av mange eksempler av det som foregår på denne årstiden.

Kunstpause: Litteratur i Longyearbyen

Lesning i den gamle taubanesentralen i Longyearbyen under kunstpausen:
Elke Morgner leser utdrag av “Isens og mørkets redsler” skrevet av Christoph Ransmayr på tysk og norsk.

Den polske forskingsstasjonen i Hornsund ble plaget av en veldig nærgående isbjørn. Bamsen oppførte seg ganske aggressivt og så prøvde besetningen på stasjonen å skremme den bort, men uten hell. Bjørnen gikk til og med til angrep på en hund som måtte avlives senere av veterinæren som kom sammen med Sysselmannen fra Longyearbyen. Det er ingen overraskelse at folkene på stasjonen opplevde hendelsen som skremmende og dramatisk, og de hadde skytevåpen klar til bruk.

Det samme lavtrykket som også bragde mye dårlig vær til fastlandet opplevdes som en skikkelig vinterstorm i Longyearbyen på torsdag (05.12.). Vinden fikk hus til å riste og skredvarslinger ble sendt ut. Heldigvis gikk været over uten nevneverdige hendelser.

Ekspedisjonen til Børge Ousland og Mike Horn fikk mye oppmerksomhet i norske og internasjonale medier. Etter en lang og krevende ekspedisjon over drivisen i polhavet ble de to møtt av Aleksander Gamme og Bengt Rotmo. Nå er laget på tur sørover for å møte forskingsspiket Lance et sted ikke langt fra iskanten. Seilbåten som slapp Ousland og Horn ut i drivisen nord for Russland er tilsynelatende ikke en del av hentingsekspedisjonen. Ekspedisjonen setter pris på at det er ikke snakk om redning. I verste fall er Sysselmannens helikoptre i Longyearbyen nok innenfor rekkevide.

Mørketiden er en tid med mye aktivitet i skrivestuen hos spitsbergen-svalbard.no. Som hvert år hadde jeg en liten tur med offentlige foredrag for en uke siden – det var gøy, takk til alle som kom!

Så er det mange som spør hvorfor Svalbard-guideboka finnes ikke som ebook. Det er jo faktisk en idé som jeg har gått med i flere år, men det er ikke så lett. Bortsett fra en del tektniske spørsmål – jeg skal ikke plage leseren med flere detaljer her – må en ha et amerikansk skattenummer hvis en vil selge på de store internettplattformene, noe som er nok uungåelig i denne bransjen. I teorien bør det være lett å søke om et slikt nummer, og faktisk også å få det. Men i praksis ble søknaden min nå avslått for andre gang, til tross for at jeg hadde blandet inn en advokat spesialisert på slike søknader for å få det gjort. Det er jo også en måte å brenne en del tid, penger og motivasjon. Og sånt går tiden.

Mørketiden er en god tid for å fremstille noen panoramabilder og -sider med litt av materialet som jeg har samlet de siste årene. Det er bare så mye at det tar sin tid. Hvis du har lyst å reise litt rundt på Svalbard så kan du lett og uten kostnader sette i gang med disse linkene:

  • Andréeneset på Kvitøya. Stedet ble berømt etter restene til Andrée-ekspedisjonen ble funnet her i 1930. I 2018 fikk jeg endelig bilder i panoramaformat tatt på stedet. Det er jo ikke så ofte en kommer seg dit og så er det ikke heller uvanlig at en eller flere isbjørner rusler rundt der slik at man ikke kan gå i land …
  • Bratliekollen og Irgensfjellet på Blomstrandhalvøya. Fantastisk utsikt over Kongsfjorden!
  • Seligerbreen (ved siden av Monacobreen) i Liefdefjorden. Nytt land “takket være” klimaendringer og minkende isbreer.
  • Hamburgbukta på vestkysten, sør for Magdalenefjorden. En fin liten bukt som ble brukt av hvalfangere på 1600-tallet.
  • Kvedfjordbukta ligger sør for Hamburgbukta. Et vakkert stykke land som ikke får mye besøk.
  • Dunøyane og Isøyane er småøyer, men samtidig perler av arktisk natur på vestkysten, nord for Hornsund.
  • Diesetsletta er en vidstrakt kystslette nord for Kongfjorden. Man skal være litt heldig med været for å komme seg til slike steder.
  • Den som er interessert i Svalbards historie bør i alle fall ta en tur til Finneset sør for Barentsburg. Det var her den første radiostasjonen på Svalbard ble opprettet på samme sted som en av to hvalfangststasjoner på denne tiden.
  • Og litt mer historisk, denne gangen fra andre verdenskrigens mørke dager: det tyske flyvraket på Kapp Borthen.
  • Lyst på en ganske lang tur på Operafjellet til syvende og sist?
Panorama Isøyane

Panorama (skjermbilde) fra Nordre Isøya, på vestkysten nord for Hornsund. Det ekte panoramabildet som du kan snu rundt i finner du ved å klikke her.

Og selvfølgelig holder jeg alltid på med å oppdatere Svabard-guideboka eller gjobbe litt med andre prosjekter. Det er bare ikke nok tid for å få ting gjort på denne kanten, dessverre.

Snart har vi forresten nye skjærefjøler fra Longyearbyen og årets samling av Svalbard drivved bilderammer på lageret til nettbutikken! Det er en lang tur fra Svalbard til nettbutikkens lager og logistikkavdeling for alt som finner ikke plass i ryggsekken … de nye bilderrammene vil snart være tilgjengelige i nettbutikken.

Longyearbyen skjærefjøl

Hva gjør storkobben i Longyearbyen? 🙂

Kabelvåg, Svolvær & Laukvik

Vi brukte foremiddagen å utforske Kabelvåg som var jo et viktig handelssted i gamle dager. I dag er det nok litt stillere enn det pleide å være i tidligere århundre, men det er en nydelig liten by. Og det finnes et spennende saltvannakvarium og et likeså spennende historisk museum. Væreierens rikdommer ved siden av fiskernes fattigkom. En sterk kontrast.

Galleri – Kabelvåg, Svolvær & Laukvik

Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.

Fotturen til Svolvær ble litt våt. De som tok turen dit med skipet hadde litt bedre tid for å besøke Lofotens største by før vi tok bussen til nordlyssenteret i Laukvik.

Trollfjorden – Skrova

Alle kjenner nok den vakre og verdensberømte Trollfjorden. Landskapet er utrolig imponerende selv om den er delvis gjemt bak skyene.

Senere besøkte vi Skrova. Vakker havn. Vakkert landskape. Vakre turmuligheter. Nydelig grillmat senere. Været – ikke helt så nydelig. Men senere fikk vi til og med se noen nordlys. Nydelig.

Galleri – Trollfjord – Skrova

Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.

Skarberget & Tranøy

Vi er nå i Tysfjorden, ikke langt fra Lofoten – dit skal vi jo også snart. I tilfelle bedre vær kunne vi se Lofoten herifra.

Det finnes jo mange vakre turmuligheter her. Vi drar til Skarberget. Med tanke på været skal det litt motivasjon til for å komme i gang, men … det er alltid flott å være underveis, med snø og frisk vind! Utsikten er kanskje ikke helt hva som den kunne være …

Galleri – Skarberget & Tranøy

Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.

Senere besøker vi Tranøy. En gang til en imponerende manøver av Mario for å komme langs kaia i denne bittelille havna.

Her er det kunstparken Tranøy som frister. Hvem bryr seg om kulde, mørke og regn hvis man kan dra på tur og lete etter kunst i terrenget 🙂

Ja, været. Det kunne nok være bedre. Kanskje i morgen.

Skrolsvik & Harstad

Rett etter frokosten går vi langs den lille kaia i Skrolsvik på Senja. Det skifter fort fra sol til snøbyger og tilbake. Her finnes det mange muligheter, alt fra en liten spasertur til krevende toppturer. Noen av oss tar en tur mot fjellet – ikke hele veien opp, det ville nok bli for langt, men langt nok for en fin utsikt over Skrolsvik og sørspissen av Senja. Ellers er det anledning til en lett spasertur til kysten sør for Skrolsvik. I midten av det vakre kystlandskapet bygget tyskerne noen svære forsvarsanlegg under krigen.

Eierne til Gammelbutikken er så vennlige å åpne for oss. Huset ble byggd i 1870 og her var det butikk fra 1925 til 1992. I dag er det en slags museum; veldig hyggelig, veldig historisk. Og man kan fortsatt kjøpe nydelige ting og tang her ☺

Galleri – Skrolsvik og Harstad

Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.

Så fortsetter vi til Harstad. Her tar vi bussen til Trondenes. Også her byggde tyskerne noen veldig svære forsvarsanlegg under krigen. Helt vanvittig! Trondenes historiske museum og kirken er dessverre stengt i dag.

Skjervøy, Nord-Lenangen

Det var med gode håp at vi forlot Finnkroken med en nordøstlig kurs veldig tidlig i dag – gode håp om a finne spekkhoggere som ble sett i området rundt Skjervøya i det siste. Men slik skulle det ikke bli, været hadde andre planer. Det er ikke noe vits i å lete etter hval hvis det blåser med styrke 6-7. Her var det bare å snu. Vi satte heller noen seil, noe som var mye gøy i snødriften …

Galleri – Tromsø – Finnkroken

Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.

… og så kom vi til Nord-Lenangen noen timer senere, en liten by i en vakker liten fjord. Fin snø, fint lys, fin vintersteming og mye plass for en liten tur.

Senere drev vi med noen mentale og foto-tekniske forberedelser for flere nordlysobservasjoner som vi håper vi får kanskje se de neste dagene (hvis du har lyst å lese litt om nordlys og hvordan det fotograferes så finner du en del informasjon og bilder på Rolf sin side om nordlys).

Og så fortsatte vi turen sørover, forbi Tromsø og mot Senja.

Tromsø-Finnkroken

En nydelig vinterdag i Tromsø – været er kalt og klart, rolig og stille.

Sent på ettermiddagen kommer gruppen ombord SV Antigua. Det føles som sent på natten, men det er faktisk bare sent på ettermiddagen. Sola forsvinner bak horisonten rett etter kl. 3, og en time senere begynner det å bli mørkt.

Senere blir lyset slått på igjen. Nordlys. Full fart! Vi nyter spektakelet en stund i havna, med den store broa og den berømte ishavskathedralen i foregrunnen, og senere mens vi seiler nordover.

Etter to timers seilas går vi langs kaia i Finnkroken på Reinøya. En liten kveldstur og anledning til å sette stativet opp på fast grunn – nordlyset holder fortsatt på med å danse på himmelen.

Galleri – Tromsø – Finnkroken

Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.

Til vår stor overraskelse blir vi møtt av veldig hyggelige folk. Jo Martin er en av en dusin mennesker som bor her (er det virkelig så mange?). Han eier en gammel handelspost fra 1802. Mye står som det var i gamle dager og på denne måten blir stedet nesten til en riktig tidsmaskin. Samtidig er det anledning til en spasertur i skogen. Stien er markert med fakkler og på denne måten er det lett å finne frem til en lavvo som er faktisk oppvarmet med bål under nordlyset. Så vakkert! En veldig flott begynnelse til denne ukesturen fra Tromsø til Bodø!

Tromsø – 26. oktober 2019

Nå begynner polarnatten i Longyearbyen, årets siste soloppgang og solnedgang er faktisk i dag. Men her i Tromsø har vi jo en del dagslys igjen, så vi begynner snart å seile i dette området, mellom Tromsø – eller litt lenger mot nord, til og med – og Bodø. Nordens lys, nordlys, vakre landskap og steder og spekkhoggere, det er det som står på ønskelisten for den neste uken.

Men det er jo en dag til vi setter i gang. I dag må jeg få noen ting gjort – blant annet er det årets samling av nye Spitsbergen drivved bilderrammer og nye Svalbard skjærefjøl som skal på tur sørover – og utover dette vil jeg møte noen venner og på kvelden er det litt av en show på nattehimmelen!

Galeri – Tromsø – 26. oktober 2019

Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.

Svalbardrein: så mange finnes det

Svalbardreinen har opplevd litt av hvert i århundrene som har gått siden Spitsbergen ble oppdaget i 1596. Arten vandret inn for flere årtusen siden fra den russiske Arktis og har siden utviklet seg til en egen underart. Denne underarten (Rangifer tarandus platyrhynchus) finnes bare på Svalbard. Arten ble overbeskattet gjennom århundrer til den ble totalfredet i 1925, straks etter Svalbardtraktaten trådte i kraft

Svalbardrein: bukker, Straumsland

Svalbardrein: to kraftige bukker i Straumslandet, lengst øst på hovedøya Spitsbergen.

Svalbardreinen kan vandre over store avstander og den kan krysse isbreer, fjordis og til og med drivisen. Ellers ville den da ikke kunne ha kommet til Svalbard etter istiden. Men egentlig liker de å bli i ett og samme området så lenge de trives. Derfor kan det ta lang tid før de vandrer tilbake til de avsidesliggende områder de forsvant til etter mange år med altfor intens jakt.

I tillegg finnes det store fluktuasjoner i bestanden: i dårlige år, når kraftig regn om vinteren skaper et isdekke på tundraen, blir vegetasjonen så vanskelig tilgjengelig at mange reinsdyr sulter ihjel når spekkreservene er brukt opp mot våren. Andre dør i ulykker når de faller på bratte, islagte skråninger. Vinteren 2018-2019 var nok en vanskelig en for reinsdyrene, i hvert fall rundt omkring Longyearbyen: kraftig regn i desember førte til mye is i terrenget, og mange reinsdyr falt ned fra bratte skråninger, og andre hadde problemer med tilgang til mat i månedene som fulgte.

Død Svalbardrein

Død Svalbardrein under Operafjellet øst for Longyearbyen:
dødsårsaken er ikke kjent, men det er sannsynlig at den enten styrtet ned eller sultet ihjel.

På den andre siden kan bestanden også ta seg ganske raskt opp igjen i gode år. I 2017 konstaterte man at den lokale populasjonen i Adventdalen hadde tatt seg kraftig opp etter gode forhold.

I tillegg til kortvarige værfluktuasjoner er det klimaendringer som har en sterk innflytelse på tundraøkologien og dermed reinsdyret. Dagens klimaendringer bringer med nedbør, også regn, om vinteren. På den andre siden kan et varmere klima også føre til mer vegetasjon, noe som reinsdyr også kan nyte godt av.

Og så holder populasjonen fortsatt på med å ta seg opp igjen etter overbeskattelsen i mange år til og med 1925, inkludert re-okkupering av gamle områder i avsidesliggende strøk.

Det er, med andre ord, mange gode grunn for å følge nøye med hva som skjer med Svalbardreinen i dag. Tidligere tellinger var ufullstendige, de gjaldt bare visse områder og de ble gjennomført stort sett bare episodisk, når anledningen var til stede. Nå har en gruppe vitenskapsfolk gjennomført en mer systematisk telling av reinsdyr på hele Svalbard. Så langt som mulig ble hele områder undersøkt, og hvis nødvendig ble det tatt stikkprøver. Resultatet har gruppen med Mathilde Le Moullec i spissen nå offentliggjort i The Journal of Wildlife Management.

Svalbardrein i Krossfjorden

Uvanlig stor gruppe av Svalbardrein i Krossfjorden, et område hvor det ikke fantes rein gjennom store deler av 1900-tallet.

Og hvor mange Svalbardrein finnes det? Svaret er 22.000, ifølge Le Moullec (22.435, med et 95% konfidensintervall fra 21.452 til 23.425). Det er ganske nøyaktig dobbelt så mange som ble anslått i 2009. Det høyere tallet kan godt skyldes mer nøyaktige tellemetoder, men også med den fortsatt pågående prosessen av bestandsøkning etter at jaktforbudet ble innført i 1925, samt innvandring til “nye” gamle områder. For eksempel finnes det nå reinsdyr igjen på Kong Karls Land, noe som ikke var tilfelle i 1959.

Det finnes store forskjeller på tettheten mellom områdene. Under gunstige forhold kan det være opp til ti dyr – eller, lokalt, til og med flere under spesielt gode betingelser – per kvadratkilometer mens ett eneste dyr trenger det samme området eller enda mer for å finne nok å spise i karrige strøk som Nordaustlandets polarørkenlandskap.

Resultatet til den nye undersøkelsen ble publisert den 4. oktober: Mathilde Le Moullec et al (2019), A Century of Conservation: The Ongoing Recovery of Svalbard Reindeer. In: The Journal of Wildlife Management, Vol. 83, 1676-1686.

15.000 kroner i bot for forstyrrelse av isbjørn

En mann fra Longyearbyen fikk 15.000 kroner i bot for å ha forstyrret isbjørn. Hendelsen skjedde den 10. mars 2018 under en privat snøskutertur i Tempelfjorden. Han skal ha nærmet seg fire isbjørner inntil 70 meter slik at dyrene ble forstyrret og trakk seg unna.

Henselsen ble sett av turfolk på Fjordnibba, et fjell på sørsiden av Tempelfjorden. Mannen ble snart stoppet av Sysselmannens feltinspektører. En annen mann som skal også ha vært involvert ble aldri identifisert.

Med hensyn til den økte skutertrafikken har Sysselmannen varslet om skarpe reaksjoner på slike hendelser. Boten ble ilagt mannen av statsadvokaten i Troms og Finnmark og ble straks akseptert, meddelte Sysselmannen.

Hendelsen førte til diskusjoner i sosiale medier i Longyearbyen. Bare noen dager senere innførte Sysselmannen et vidtgående ferdselsforbud for motorisert trafikk på isen blant annet i Tempelfjorden, et område som tidligere hadde vært et populært turmål for både fastboende og turister.

Isbjørn, Tempelfjorden

Isbjørn i Tempelfjorden: Sysselmannen prioriterer verneforskriftene høyt.

I Svalbardmiljøloven (kapittel IV § 30) står det at “Det er forbudt å lokke til seg, forfølge eller ved annen aktiv handling oppsøke isbjørn slik at den blir forstyrret eller det kan oppstå fare for mennesker eller isbjørn.”

Berging av Northguider utsatt til 2020

Bergingen av vraket til reketråleren Northguider har vist seg å være mer vanskelig enn antatt og dermed må en ny plan på plass. Samtidig holder polarnatten på med å nærmere seg med store skritt. Som resultat er det ikke uforventet at forsikringsselskapet Gard og bergingsfirmaet Smit Salvage har bestemt at operasjonen skal utsettes til 2020, som Kystverket medeler.

Northguider

Reketråleren Northguider ved Sparreneset i Hinlopenstretet i august 2019.

Det betyr at ingenting kommer til å skje med vraket i Hinlopenstretet før til sommeren i 2020 – det vil si ingenting bortsett fra det som naturens krefter som vær, is og strøm kommer til å gjøre med Northguider. Om det er da fortsatt noe å berge etter vinteren er noe som baren tiden vil vise.

Fjerning av Northguider tar enda mer tid

Fjerningen av vraket til Northguider, reketråleren som gikk på grunn i Hinlopenstretet nord på Svalbard i fjord, blir enda mer forsinket. Operasjonen har vist seg å være enda vanskeligere enn man hadde tenkt, fordi skroget er enda mer skadet enn antatt, og dermed kan ikke operasjonen gjennomføres som planlagt.

Northguider ligger fortsatt på steiner nesten i fjæra ved Sparreneset sør for Murchisonfjorden. Rederiet er pålegget å fjerne vraket innen utgangen av 2019. Men det blir mer og mer tvilsomt om det er mulig i det hele tatt fordi polarnatten er ikke langt unna.

Northguider

Northguider på grunn ved Sparreneset Hinlopen i august 2019.

Det var ikke før august at fartøyene til selskapet Smit Salvage kom til stedet, noe som ble møtt med offentlig kritikk. Deretter har vanskelige is- og værforhold ført til forsinkelser slik at det var ikke før nå i oktober at man klarte å sette vraket i en mer opprettet posisjon. Da viste det seg at skroget er lang mer skadet enn forventet. Det er en overflate på 5×12 meter som er rammet og dermed er det umulig å følge den opprinnelige fremgangsmåten for å fjerne vraket.

Nå må kystvakta, kystverket, rederiet Opilio AS, forsikringsselskapet og bergingsselskapet Smit Salvage komme opp med en ny plan. Men man kan tvile på om det blir mulig å få vraket fjernet i det hele tatt. Å utsette operasjonen til neste år ble allerede nevnt som en mulighet fra offisiell side. Men om Northguider fortsatt vil ligge tilgjengelig etter mange måneder med mye is og vær er et åpent spørsmål.

Tilbake

Nyhetene er i fra 27.09.2020 klokken 16:55:57 (GMT+1)
css.php