spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home

Års-Arkiv: 2019 − Reiseblogg


Recher­chefjord – Bar­ents­burg – Lon­gye­ar­by­en – 20./21. august 2019

20./21. august 2019 – Etter en sen ankomst i Recher­chefjor­den og noen timer pau­se drar vi ut igjen, på opp­dagel­se­stur i det vak­re lands­ka­pet. En vand­re­grup­pe tar fatt i steg­je­rn og drar opp på Renard­breen. Tund­ra­ens ven­ner går en tur langs kys­ten og over det grøn­ne slet­telan­det, avrun­det med en tur med lett­bå­ten inn i lagu­nen til Recher­che­breen. Her dri­ver mind­re og stør­re stykker bre med tide­vann­strøm­men.

Sene­re tar vi fatt i den ste etap­pen nordover langs ves­t­kys­ten, opp til isfjor­den.

Det er humpe­fø­re ste sjø­mi­le­ne inn i fjor­den, men snart går vi langs kaia i Bar­ents­burg. Vårt førs­te møte med sivil­as­jo­nen etter den­ne lan­gen turen fei­res med en øl i „Red Bear“, Bar­ents­burgs berøm­te pub i bryg­ge­riet. Den gui­de­de bytu­ren føl­ger nes­te dag, da er også sola til­ba­ke igjen 😉

Gal­le­ri – Recher­chefjord, Bar­ents­burg, Lon­gye­ar­by­en – 20./21. august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Den ste sei­la­sen fore­går med sol­skinn og gode for­hold på fjor­den, langs Cole­s­buk­ta, Grum­ant­by­en og Fuglef­jel­la. Snart er vi til­ba­ke i Lon­gye­ar­by­en, og den­ne spen­nen­de turen med over 1400 sjø­mil og man­ge høy­de­punk­ter har nådd frem til målet. En gui­ded tur gjen­nom de elds­te dele­ne av Lon­gye­ar­by­en med noen for­tel­lin­ger om hto­ri­en samt en hyg­ge­lig kveld ombord avrun­der det hele.

Takk til dere som var med på SY Arc­ti­ca II for en utro­lig flott og hyg­ge­lig opp­le­vel­se!

Hyt­tevi­ka – 19 august 2019

Storm­buk­ta var ikke noe god plass i dag. Kom­bi­nasjo­nen av lav­vann og vind gjør helt klart at man bør hol­de seg unna det områ­det under sli­ke for­hold.

Men alt lå til­ret­te for en tur til Hyt­tevi­ka. For en plass! Utro­lig vak­kert ves­t­kyst­lands­kap med variert ter­reng, grønn tun­dra og den flot­te fangsthyt­ta hvor Wan­ny Wold­stad over­vin­tret fle­re gan­ger på 1930-tal­let.

Og en hel fjell­revfami­lie, full av lek og nysgjer­ri­ghet.

Gal­le­ri – Hyt­tevi­ka – 19 august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Så bra at de unge reve­ne ikke ennå vet noe om vin­te­ren som vil set­te inn snart.

Nå sei­ler vi mot sol­ned­gan­gen som ikke helt blir en sol­ned­gang i natt, med kurs mot Bellsun­det.

Storfjord-Sør­kap­pøya – 18. august 2019

I dag har vi den lan­ge sei­la­sen i Storfjor­den søro­ver mot Sør­kapp og til ves­t­kys­ten på agen­da­en. Været skul­le bli per­fekt iføl­ge vær­me­din­gen. Og slikt ble det. Bed­re blir det rett og slett ikke! Blikkstil­le på havet, blå him­mel, sol­skinn. Skip­pe­ren kun­ne slap­pe av (se bil­de). Noen finnhva­ler duk­ket opp her og der.

Spits­ber­gens Sør­kapp har et dår­lig ryk­te for man­ge sjø­mil på åpent hav under røf­fe for­hold, men i dag åpner kap­pen en dør for oss. Været er fak­ti­sk så bra at vi kan benyt­te den sjeld­ne anled­nin­gen til å hop­pe i land på Sør­kap­pøya, rett sør for Sval­bards hove­døy Spits­ber­gen.

Sett fra avstand ser Sør­kap­pøya bare flat og kje­de­lig ut, men hvis du kom­mer nær­me­re inn på den så ser du en utro­lig rik­dom av for­skjel­li­ge struk­tu­rer. Geo­me­tris­ke møns­ter av gam­le strand­vol­ler og lagu­ner og sedi­m­ent­lag som står skjeivt og er ful­le av fos­si­ler. Kvelds­so­la kas­ter et fan­tas­ti­sk vak­kert lys over hele den­ne skjønn­he­ten, den står rett over hor­i­son­ten. I mor­gen blir det fak­ti­sk den førs­te sol­ned­gan­gen på den­ne bred­de­gra­den. Da er det slutt med mid­natt­sol. I Lon­gye­ar­by­en, len­ger nord, er det fort­satt fle­re dager igjen til sola fors­vin­ner bak hor­i­son­ten for førs­te gang etter fire måne­der.

Gal­le­ri – Storfjord-Sør­kap­pøya – 18. august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Sent på nat­ten impo­ne­rer skip­pe­ren Peter med å navi­ge­re Arc­ti­ca II gjen­nom Mesun­det som lig­ger nord for Sør­kap­pøya, noe som spa­rer man­ge sjø­mil og gir oss en flott opp­le­vel­se med tran­ge pas­sas­jer gjen­nom man­ge hol­mer og stein, mens sola står rett over Sør­kapp-lan­dets fjell­top­per.

Tjuvfjord – 17 August 2019

Her i Tjuvfjor­den kan vi nyte den spen­nen­de følel­sen av å være rik­ti­ge opp­dagel­ses­rei­sen­de. Det er ikke vel­dig man­ge men­nes­ker som har vært her før oss, og helt sik­kert ikke man­ge turis­ter. Men områ­det ble gje­r­ne brukt av fangst­menn tid­li­ge­re på 1900-tal­let.

Etter hvert fant vi en til­strek­ke­lig bes­kyt­tet ilands­tignings­plass og snart gikk vi over den vids­trak­te, gol­de kyst­s­let­ta mot pla­tåf­jel­le­ne som strek­ker seg over­alt her rundt nes­ten hele Tjuvfjor­den og ellers på Edgeøya. Det er man­ge spor etter reins­dyr og isbjørn på slet­ta, men ingen etter men­nes­ker, sett bort ifra fra våre egne spor. Fra et av fjel­le­ne had­de vi en utro­lig flott uts­ikt over hele Tjuvfjor­den.

Den store Tjuvfjor­d­la­gu­nen skul­le bli det nes­te målet, men her var hele kyst­lin­jen inne­sper­ret bak en bel­te av tett dri­vis. Et flott syn. Vi fulg­te dri­vis­kan­ten noen timer søro­ver, til vi var i nær­he­ten av Zieg­lerøya. Et klas­sisk fangs­tom­rå­de for fangst­folk som var ute etter isbjørn på 1900-tal­let og tid­li­ge­re. Det står fort­satt en hyt­te på Andréet­an­gen, rett bak Zieg­ler- og Delit­schøya, som ble bygd av Hen­ry Rudi, kjent som „isbjørn­kon­gen“.

Gal­le­ri – Tjuvfjord – 17 August 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

På kvel­den kun­ne vi nyte uts­ik­ten på den mek­ti­ge Kval­pyn­ten igjen i nyde­lig kvelds­lys – isbjør­nen fra i går spa­ser­te fort­satt rundt i sam­me områ­de – og sene­re kas­tet vi anke­ret i Habe­nicht­buk­ta. I mor­gen skal vi søro­ver og rundt Sør­kap­pet. Vær­mel­din­gen ser loven­de ut.

Edgeøya – 16 August 2019

Dagen som ga Lon­gye­ar­by­en et tykt lag snø i mid­ten av august, for førs­te på 30 år, begy­n­te hel­ler ikke med sol­skinn her på Edgeøya. Men vi er da i Ark­tis.

Isteden­for en tur på Edgeøya ble det isbjørn-kik­king. Det var ikke mind­re enn tre som spa­ser­te rundt på stran­da.

Sene­re fikk vi gått en tur på Edgeøya, ikke langt fra Habe­nicht­buk­ta. Vak­re høst­far­ger og nyde­lig sol­skinn!

Gal­le­ri – Edgeøya – 16 August 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

På kvel­den run­det vi Kval­pyn­ten, et mek­tig kapp som stik­ker ut på sør­ve­st­siden av Edgeøya, og seil­te inn i Tjuvfjor­den.

Free­man­sun­det – 15 August 2019

Dage­ne er lan­ge og tiden går så fort. Da hen­der det at blog­gen må ven­te litt. Og det var litt av en dag i går i Free­man­sun­det!

Uts­trak­te slet­ter på Bar­entsøya, med alt som gjør høst­tund­ra­en vak­ker og spen­nen­de. Fle­re tusen krykkjer og en nysgjer­rig fjell­rev.

Gal­le­ri – Free­man­sun­det – 15 August 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Og åtte isbjørn.

Is – 14 august 2019

Basert på den vær- og vin­din­formas­jo­nen vi had­de til rådi­ghet, skul­le det bli isfø­re for oss i dag. I mor­ges sat­te vi kur­sen østo­ver, sør for Nord­aus­t­land, og litt sene­re støt­te vi på dri­vis­kan­ten.

Her var det mas­se­vis av både isfjell som kom­mer fra Nord­aus­t­lan­dets vel­di­ge isbre­er, og havis i alle slags far­ger, for­mer og stør­rel­ser. Fan­tas­ti­s­ke inn­trykk! Man­ge liv­li­ge Grøn­landsh­va­ler duk­ket opp en gang for så å fors­vin­ne igjen alt­for raskt.

Gal­le­ri – Is – 14 august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Hin­lo­penstre­tet – 13 August 2019

Nord­re Hin­lo­penstre­tet var ikke noe godt sted å være i dag, det blås­te som fan­den så det var bare å røm­me søro­ver. Førs­te plas­sen ble Alkef­jel­let for oss, den­ne store kolo­nien med hund­re­tus­en­vis av polar­lom­vier. Abso­lutt utro­lig, rett og slett!

Gal­le­ri – Hin­lo­penstre­tet – 13 August 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Anled­nin­gen til en liten tur kom på Von Otterøya. Dei­lig vær igjen, og der­med dei­lig uts­ikt.

Skipper Peter working hard, fully concentrated during a difficult passage

Skip­per Peter working hard, ful­ly con­cen­tra­ted during a dif­fi­cult pas­sa­ge

Nord­aus­t­land – 12 August 2019

Lagu­nen Cla­ra­vå­gen på vest­siden av Nord­aus­t­lan­det, nord i Hin­lo­pen, er helt sik­kert en plass hvor en liten båt kan ank­re opp og lig­ge i fred og ensom­het: Far­van­net både uten­for og innen­for Cla­ra­vå­gen er dår­lig kart­lagt og har en del skjær og grun­ner, inn­gan­gen er trang og tide­vann­strøm­men sterk. Helt per­fekt for oss på Arc­ti­ca II.

Lan­det er kar­rig og goldt, og per­ma­fros­ten har satt sitt preg her. Det er iskil-poly­go­ner som ser ut som om kjem­per har skjært dem inn i jor­dover­fla­ten med gigan­ti­s­ke økser. Et fasci­ne­ren­de lands­kap! Været bid­rar til den høy­ark­ti­s­ke stem­nin­gen, det er grått og kal­dt, med vind og snø­fall.

Gal­le­ri – Nord­aus­t­land – 12 August 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Sene­re kik­ket vi på den gam­le for­sking­s­stas­jo­nen Kinn­vi­ka i Murchi­son­fjor­den.

På vei­en vide­re søro­ver pas­ser­te vi Spar­ren­e­set, hvor trå­le­ren Nor­th­gui­der fort­satt lig­ger på grun­nen, rett ved fjæ­ra.

Woodfjord-Sorgfjord – 11 August 2019

Sett på avstand tror man gje­r­ne at det ikke er mye å se på man­ge små øyer. Men når man kom­mer nær­me­re så viser de seg gje­r­ne å være per­ler av ark­ti­sk natur. Tund­ra­en er tykk og grønn etter tus­en­vis av år med gjøds­ling. Ærfugl og rød­nebb­ter­ner, polar­svøm­mes­ni­per og fjæ­re­plyt­ter hol­der til her.

Sene­re pas­ser­te vi hyt­ta på Gråhu­ken hvor Chris­tia­ne Rit­ter over­vin­tret i 1934-35 (Rit­terhyt­ta). Hun skrev den kjen­te boka „Kvin­ne i polarn­at­ten“ om det­te even­ty­ret.

Vi krys­set 80 gra­der nord under seil – fak­ti­sk to gan­ger – før vi seil­te inn i Sorgfjor­den. Kon­tras­ten mel­lom det kar­ri­ge polarør­ken­lands­ka­pet ved Eolus­ne­set og den fro­di­ge tund­ra­en i Woodfjor­den kun­ne nep­pe ha vært stør­re.

Gal­le­ri – Woodfjord-Sorgfjord – 11 August 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Så går turen vide­re over Hin­lo­penstre­tet og mot Nord­aus­t­lan­det.

Woodfjord – 10. august 2019

Mus­ham­na er en flott bukt å ank­re opp i. Den må ha vært laget spe­sielt med tan­ke på seil­bå­ter som vår gode Arc­ti­ca II. Det er flott å leg­ge til for å kas­te anker her og hvi­le lett. Selvføl­ge­lig gikk vi også en tur i land sene­re. Fjells­mel­le, fjell­sy­re og snø­sol­eie står fort­satt i full blomst her.

Den utro­lig vak­re rød­far­gen på den devons­ke sand­stei­nen som er kjent under nav­net ‘Old Red’ kom ikke så god­tut på grunn av det lave sky­dek­ket som ikke lot mye lys gjen­nom. Like­vel er lands­ka­pet vel­dig vak­kert i Woodfjor­dens ind­re strøk. Det er mind­re vak­kert med den meng­den plast­søp­pel som lig­ger på stren­de­ne her. Nå er det i hvert fall litt mind­re enn det var.

Gal­le­ri – Woodfjord – 10. august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Sene­re, da vi var på tur nordover igjen med båten, så vi en isbjørn lab­ben­de rundt omk­ring på land. Han – eller, kanskje mer sann­syn­lig, hun – gikk på tund­ra­en og spis­te litt vege­tas­jon her og der. Sene­re så vi den en gang til på stran­da da vi lå for anker igjen i Mus­ham­na.

Raudfjor­den – 09. august 2019

Raudfjor­den er en av Sval­bards vak­res­te fjor­der. Brat­te fjell og isb­re etter isb­re på den ene siden, med plass til flot­te fot­tu­rer på den and­re siden.

Vi bruk­te for­mid­da­gen på den brat­te, islag­te vest­siden og etter­mid­da­gen på en fjell­tur på øst­siden. Igjen, en fan­tas­ti­sk dag her i nord!

Gal­le­ri – Raudfjor­den – 09. august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Nord­vest­re Sval­bard – 08 August 2019

Etter en rolig sei­las mot nord, avbrutt av et kort besøk til en fugle­klip­pe på ves­t­kys­ten, til­brag­te vi en rolig natt for­ankret i Mag­da­le­n­efjord. (360° vir­tu­ell tur – Mag­da­le­n­efjord) Den­ne fan­tas­ti­sk vak­re fjor­den er et popu­lært turist­mål på Sval­bard – husk at crui­se­ski­pe­ne begy­n­te å besø­ke områ­det så tid­lig som sent på 1800-tal­let – men i dag var vi den enes­te båten i områ­det. Så vi benyt­tet anled­nin­gen til å nyte en sol­rik tur til Grav­ne­set og et besøk til Wag­gon­way­breen.

Siden det var lite vind og sjøen var rolig, gjor­de vi et sjel­dent besøk til Ham­burg­buk­ta. For fle­re århund­re siden had­de hval­fan­ge­re fra Ham­burg fulgt hva­le­ne opp hit; enkel­te for­lot ald­ri stedet, og det er fort­satt noen gra­ver her og der, dek­ket av far­ge­ri­ke tep­per av moser og lav. Et vak­kert, stil­le og fred­fullt sted.

Gal­le­ri – Nord­vest­re Sval­bard – 08 August 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Noen timer og isbre­er sene­re had­de vi nådd en vik som er godt i le på nord­vest­re side av Spits­ber­gen, og slapp anker i det­te vak­re områ­det. Nok en dag for­bi – tiden flyr her oppe!

Kongsfjord-Krossfjord – 07. august 2019

Nat­ten i Ny-Åle­sunds havn var rolig og stil­le. På for­mid­da­gen benyt­tet vi anled­nin­gen til å gjø­re den lil­le pile­grims­rei­sen til luft­skip­masta. Det var her Roald Amund­sen begy­n­te den berøm­te flyv­nin­gen til nord­po­len med luft­ski­pet Nor­ge. To år sene­re gjen­tok ita­lie­ne­ren Nobi­le turen med luft­ski­pet Ita­lia, men styr­tet som kjent på til­ba­ke­vei­en til Ny-Åle­sund. Mye his­to­rie, og man­ge his­to­ri­er å for­tel­le på den kor­te turen til masta! 

Gal­le­ri – Kongsfjord-Krossfjord – 07. august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Sene­re gjor­de vi en sving inno­ver Kongsfjor­den for å nyte det vak­re lands­ka­pet og still­he­ten for­an en av de mek­ti­ge bree­ne, kun brutt av isfjell som styr­tet i van­net. Så fort­sat­te vi inno­ver Krossfjor­den for en etter­mid­dags­tur i Ebeltoft­ham­na. Det var her den tyske Kurt Wege­ner ledet en værstas­jon fra 1912 til 1914. De utfør­te man­ge vitenska­pe­li­ge arbei­der, blant annet impro­vi­ser­te de med god suk­sess et sys­tem for å måle høy­den på nord­lys!

Aava­t­s­mark­breen – Ny-Åle­sund – 06. august 2019

Vi fort­set­ter turen nordover gjen­nom For­landsun­det og går i land i Horn­bæk­buk­ta for å ta en fot­tur til den mek­ti­ge Aava­t­s­mark­breen. Her befin­ner vi oss igjen i et kar­rig men impo­ne­ren­de istids­lands­kap. Det er man­ge fotav­trykk igjen etter isbjør­ner og man­ge stykker breis på stran­da, smel­tevanns­bek­ker som vi må vade gjen­nom, og så selvføl­ge­lig sel­ve isbreen med sin store, impo­ne­ren­de bre­front. Rett ved siden av breen fos­ser mek­ti­ge smel­tevann­sel­ver over stei­n­over­fla­ter og gjen­nom more­neom­rå­der. Et vel­dig impo­ne­ren­de og spen­nen­de lands­kap!

Sene­re drar vi vide­re nordover gjen­nom For­landsun­det. Sei­la­sen er litt „tur­bu­lent“ til vi sty­rer inn i Kongsfjor­den.

Gal­le­ri – Aava­t­s­mark­breen – Ny-Åle­sund – 06. august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Når vi spa­se­rer gjen­nom Ny-Åle­sund om kvel­den, Sval­va­rds nord­ligs­te boset­ting, tit­ter solen fram igjen og sen­der vak­kert kvelds­lys over det for­t­ryl­len­de lands­ka­pet med fjell og bre­er.

Tilbake

Nyhetene er i fra 26.05.2022 klokken 01:58:06 (GMT+1)
css.php