spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
pfeil Svalbard guideboka pfeil
Marker
Home

Års-Arkiv: 2019 − Nyheter og Reiseblogg


Pas­sas­jer­skip Mal­mö fast i isen

Mal­mö i isen Mens det er 35 % mind­re dri­vis i Ark­tis enn „van­lig“, har isfor­hol­de­ne i Sval­bards far­vann den­ne som­me­ren vært slik de plei­de å være i tid­li­ge­re år. Det betyr at deler av Nord­aus­t­lan­det ble ikke isfritt i det hele tatt (så langt) og at det er dri­vis på øst­siden av Sval­bard og i den sør­li­ge delen av Hin­lo­pens­tre­tet.

Det lil­le pas­sas­jer­ski­pet Mal­mö kom i van­skel­i­ghe­ter i et felt med dri­vis i Hin­lo­pens­tre­tet med 23 per­soner ombord, deri­blant 16 pas­sas­je­rer. Saken ble poten­sielt far­lig da strøm­mer før­te isen og ski­pet mot grunt vann mel­lom Rønn­be­ckøya­ne. Sys­sel­man­nen valg­te å eva­kue­re pas­sas­je­re­ne med heli­ko­pter. Beset­nin­gen kun­ne bli igjen ombord for å ta far­tøy­et ut av isen så snart anled­nin­gen byr seg for­di det var ingen umid­del­bar fare. Man reg­ner med at det blir råker i isen så snart tide­van­net skif­ter.

Dri­vis i den ark­tis­ke som­me­ren 2019 – Foto av Mal­mö i isen

Drivis i Arktis

Kyst­vak­ten er i områ­det og føl­ger med for å kun­ne assis­te­re eller gri­pe inn etter behov.

Hall Bred­ning – 05. sep­tem­ber 2019

Vi fikk en tid­lig start i dag. Vel, det had­de jo fak­tisk vært enda tid­li­ge­re enn det. Nat­tens nord­lys. Og så gikk alar­men bare noen få timer sene­re. Vi har man­ge sjø­mil mel­lom oss og Itto­q­qor­toor­mi­it. Snart vi er på vei igjen. Og får en fan­tas­tisk solo­pp­gang bak de brat­te Bjør­neøer­ne. Og en like så stem­ningsfull mor­gen­tåke.

Pla­nen var å sei­le til Itto­q­qor­toor­mi­it (boset­nin­gen Score­s­by­sund) i dag, men vi ombe­stem­mer oss etter å ha sett den sis­te vær­mel­din­gen. Snart blir det storm mel­lom den­ne delen av Grøn­land og Island, så det er bare å set­te kurs for Island før stor­men set­ter inn i det­te områ­de. Slik som saken står til nå bør vi rek­ke å nå Akurey­ri før det blir for ille. Fin­ger­ne krys­set.

Gal­le­ri – Hall Bred­ning – 05. sep­tem­ber 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Pas­sas­jen gjen­nom Hall Bred­ning, som den mel­lom­s­te, vidåp­ne delen av Score­s­by­sund heter, er en drøm. Hav­blikk, sol, blå him­mel og mas­se isfjell. Vi set­ter gum­mi­bå­ten på van­net en gang til for å ta en tur til et spe­sielt vak­kert isfjell. En flott måte å by far­vel til Grøn­land. For den­ne gan­gen.

Det er fort­satt rolig og stil­le, en flott seil­as. Kan hen­de det blir litt anner­le­des i mor­gen. Vi får se.

Øfjor­den – Bjør­neøer­ne – 04. sep­tem­ber 2019

Øfjor­den er for­bin­dels­en mel­lom fjor­de­ne som lig­ger lengst inne i Score­s­by­sun­det og Hall Bred­ning som er dens uts­trak­te mid­ters­te del. Den­ne 90 kilo­me­ter lan­ge fjor­den er, av de tre fjor­de­ne som strek­ker seg rundt Mil­ne Land, den størs­te. Det er 5 til 7 kilo­me­ter fra kyst til kyst og van­net er mer enn 1000 meter dypt man­ge steder. Fjel­le­ne står opp til mer enn 2000 meter høyt rett over fjor­den. Ett lodd­rett tårn ved siden av det and­re, utalli­ge spis­ser og top­per. Et kjem­pe­drøm­me­land. Det er den dypt­lig­gen­de roten av en fjellkje­de som ble ero­dert for len­ge siden og som etter land­he­ving nå dan­ner en ny og mek­tig fjellkje­de igjen.

Gal­le­ri – Øfjor­den – Bjør­neøer­ne – 04. sep­tem­ber 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Etter man­ge timer seil­as fin­ner vi en flott havn i Jyt­tes Havn i Bjør­neøer­ne. Snart er vi på tur og nyter den fan­tas­tis­ke utsik­ten fra en liten fjell­topp i nær­he­ten.

Nat­ten blir ikke så ufors­tyr­ret som vi had­de håpet på. Men alle hop­per ut av sen­ga når de plut­se­lig hører ordet „nord­lys“.

Harefjor­den – 03. sep­tem­ber 2019

Som sagt, gode ank­rings­plas­ser kan være få og langt imel­lom på Grøn­land, men det fin­nes en sånn her i Harefjor­den, en av Score­s­by­sun­dets inners­te for­gre­nin­ger, slik at vi fikk en beha­ge­lig natt.

Det var ikke langt til inn­land­sisen, så vi ville benyt­te anled­nin­gen til å kom­me litt nær­me­re inn på den. Vi had­de jo ikke plan­lagt å krys­se den – man kan uan­sett spør­re seg om det er vir­ke­lig noe en skul­le øns­ke seg, per­son­lig tri­ves jeg jo godt med de vak­re og varier­te lands­ka­pe­ne en fin­ner rundt fjor­den. Som her i Harefjor­den. Mos­ku­sok­ser bei­ter på den far­ge­ri­ke tun­draen her og der. Og vi sit­ter på en more­nerygg og ser ned på sprek­ker i en isb­re som kom­mer rett fra inn­land­sisen. Utro­lig utsikt over et utro­lig lands­kap.

Gal­le­ri – Harefjor­den – 03. sep­tem­ber 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Det fin­nes man­ge vak­re hau­ger og fjell her, så du kan vand­re og klat­re så langt og så høyt som du vil, kan og har tid til. Tiden som vi har er dess­ver­re ikke ube­gren­set, men det var nok til en tur som gav oss utro­lig flot­te utsik­ter over Harefjor­den og dens omgi­vel­ser.

Rødefjor­den – 02. sep­tem­ber 2019

Forank­rings­plas­sen i den inners­te delen av Fønfjor­den var ikke akku­rat ver­dens bes­te. Grun­nen stup­te bratt mot fjor­den så det var ingen stor over­ras­kel­se at anke­ret gled ut i dypt vann. Ikke uvan­lig i Grøn­land, og det betyd­de slut­ten på nat­tesøv­nen for oss..

Det vis­te seg å være en bra ting. Dagen begyn­te med en fan­tas­tisk solo­pp­gang som de fles­te av oss ellers ville ha gått glipp av. En utro­lig vak­ker begyn­nel­se på en utro­lig vak­ker sen­som­mer­d­ag i Grøn­land! Og på den­ne måten fikk vi jo også noen eks­tra timer, som vi tok i god bruk. Vi gjor­de den førs­te turen på tun­draen i Rødefjor­den med sine eks­tra kraft­i­ge gule og røde far­ger aller­e­de før fro­kost.

Isfjel­le­ne som lig­ger på grunn ved Røde Ø er av ver­dens­klas­se. Lands­kaps­mes­sig spil­ler Grøn­land i en vel­dig ensom klas­se, det er ingen­ting som kan sam­men­li­gnes med det. Ingen­ting.

Gal­le­ri – Rødefjor­den – 02. sep­tem­ber 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Vi fort­sat­te nord­o­ver i Rødefjor­den som har nav­net etter flot­te, kraft­ig røde far­ger på ves­t­siden. På den and­re siden lig­ger brat­te øyer som Sor­te Ø og Store Ø. Store isfjell dri­ver sak­te over­alt, van­net lig­ger flatt som en speil. Utro­lig vak­kert. Vi sit­ter ute på dekk og beund­rer det­te ark­tis­ke mira­ke­let, helt språkløst.

Sene­re når vi frem til en liten bukt i Harefjor­den og snart er anke­ret og to tau fes­tet til svæ­re stein ute i fjæra. Så det­te bør bli en rolig natt uten fors­tyr­rel­ser – bare i til­fel­le vi får nord­lys tar vi gjer­ne litt «action» midt på nat­ten og så nyter vi kveldsly­set ute på en liten fjellhaug over­for ank­rings­plas­sen og så tar vi kvel­den rolig med god sam­vit­ti­ghet.

Dan­mark Ø – 01. sep­tem­ber 2019

Vi ankom Hek­la Havn i går kveld, en vak­ker natur­havn på Dan­mark Ø hvor vi sik­ret Anne-Mar­ga­re­tha med et avan­sert sys­tem av tau mel­lom båten og store stein på kys­ten slik at vi ikke en gang behøv­de å hol­de anker­vakt nat­ten igjen­nom. Bare det å sove en hel natt er jo ingen dår­lig sak hel­ler.

I mor­ges dro vi ut på tur. På en ter­ras­se på sør­si­den av Dan­mark Ø fant vi tuf­ter etter inu­itt-boplas­ser. En hel rek­ke av vin­ter­hus, en gans­ke stor boset­ning for før-Dans­ke Grøn­land stan­dard. Nes­ten en stor­by, med fan­tas­tisk utsikt over fjor­den.

Rundt omkring Hek­la Havn kan man fin­ne noen av de vak­res­te stei­ne­ne i Score­s­by­sun­det. Utro­lig flott og spen­nen­de geo­lo­gi. Godt å ha litt kunn­s­kap om saken. Far­ger og struk­turer ingen kunst­ner kun­ne opp­fin­ne, det er bare natu­ren som kan ska­pe slikt.

Gal­le­ri – Dan­mark Ø – 01. sep­tem­ber 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Det er ikke mye igjen som tyder på at det var her Ryders ekspe­dis­jon had­de vin­ter­hu­set sitt i 1891-92. Det var den førs­te ekspe­dis­jo­nen som opp­daget og kart­lag­de Score­s­by­sun­dets inners­te gre­ner. Uten Ryder ville vi kan­skje ikke vite noe om noen av ver­dens vak­res­te fjor­der som Fønfjord, Rødefjord, Øfjord og så vide­re …

Så vi had­de en vel­dig fin grøn­landsk mor­gen på Dan­mark Ø og nå hol­der vi på med å dam­pe inno­ver Fønfjor­den, til Score­s­by­sun­dets inners­te for­gre­nin­ger.

Vikin­ge­bugt – 31. august 2019

Anke­ren gikk ned i går kveld i Vikin­ge­bug­ten. Det er aller­e­de et godt stykke inno­ver Score­s­by­sun­det, over 60 sjø­mil vest for Kap Brews­ter, men der ikke alt­for man­ge bruk­ba­re ank­rings­plas­ser på den­ne brat­te kyst­lin­jen. Det var fint å slå moto­ren av for førs­te gang siden vi seil­te fra Grims­ey for fire dager siden. Still­he­ten. Alle samt­idig sam­let om et bord for mid­da­gen. Kose­lig.

Etter en god natts søvn ville vi set­te i gang med den førs­te ilands­tign­in­gen i Grøn­land. Det tok litt tid å få gum­mi­bå­te­ne klar – på åpent hav er de all­tid godt sik­ret – og så … så vi en isbjørn vand­ren­de rundt langs kys­ten! Hvem skul­le ha tenkt det – isbjørn­ob­ser­vas­jo­ner er ikke noen dag­lig­dags sak i Grøn­land! Vi had­de net­to­pp snak­ket om isbjørn og den slags litt tid­li­ge­re i dag, i sam­men­h­eng med sik­ker­het og sån­ne ting, men det å fak­tisk få se en, her i Score­s­by­sund … som sagt, isbjør­ner er få og langt imel­lom i det­te områ­det.

Bam­sen fulg­te en skrå­ning for så å leg­ge seg ned og hvi­le litt på et snø­felt og så gikk den vide­re mot et stort more­neom­rå­de. Ikke akku­rat anled­ning til å ta impon­e­ren­de bil­der, men en spen­nen­de obser­vas­jon.

Gal­le­ri – Vikin­ge­bugt – 31. august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Vi måt­te helt klart jus­te­re våre pla­ner litt og flyt­tet den lil­le turen vi øns­ket oss til en liten øy, litt bor­te fra bjør­nen. Sett på avstand skul­le en nep­pe for­ven­te mer enn stein på den­ne lil­le hol­men, men så snart en tar en nær­me­re titt viser slike øyer seg jo gjer­ne å være ret­te skat­te­kis­ter av ark­tisk natur. Per­fek­te basaltsøy­ler og utro­li­ge far­ger i den høst­li­ge tun­draen som Sval­bard rett og slett ikke har, i hvert fall ikke på det­te nivået. Lys­en­de gul og røde far­ger, til og med på en grå dag som i dag.

Og dis­se omgi­vel­se­ne. Stykker av breis dri­ver rundt over­alt. Store isbre­er i bak­grun­nen, store fjell på alle sider rundt fjor­den.

Nå er vi på vei ves­to­ver, dypere inno­ver Score­s­by­sun­det.

Kap Brews­ter – 29./30. august 2019

29./30. august 2019 I går (tors­dag) tid­lig kun­ne vi se Grøn­lands øst­kyst, fjel­le­ne sør for Score­s­by­sund, en kyst­stri­pe kjent som Blos­se­vil­lekys­ten. Hva så ut som noen fjell her og der – isfjell, som noen tenk­te til og med – vis­te seg å være en kje­de av brat­te fjell og isbre­er. Noen store isfjell drev sak­te søro­ver med strøm­men. Vin­den had­de løy­et av full­sten­dig, sola kom ut. En grup­pe knølh­val blås­te et sted, en av dem til og med hop­pet ut i været, og sene­re var det noen del­fi­ner rundt båten i en liten stund.

Gal­le­ri – Kap Brews­ter – 28./29. august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Vel­kom­men til Grøn­land!

Men vi er ennå ikke kom­met så langt, det er fort­satt et stykke igjen til vi kan dra inn i den store fjor­den, Score­s­by­sund. Vi glem­mer idé­en om å kas­te anke­ret et eller annet sted her på Blos­se­vil­lekys­ten. Det er fort­satt en del vind i Nord­at­lan­ter­ha­vet, og det er bed­re å kom­me seg inn i fjor­den før vin­den kom­mer inn.

Så vi hol­der det gåen­de nat­ten gjen­nom en gang til, skif­ter på roret etter en halv times tid. Vin­den tar seg opp igjen, alt blir litt liv­lig om bord, og det går nedo­ver med has­ti­ghe­ten, bare 3-4 knopp igjen … så tar den seg opp igjen … og helt til sist – det er sen mor­gen på fre­d­ag nå – kan vi set­te kur­sen ves­to­ver og inn i det store Score­s­by­sund!

Dan­mark­st­re­det – 28. august 2019

Iføl­ge vær­mel­din­gen skul­le i dag bli dagen for å set­te i gang med kry­s­nin­gen av Dan­mark­st­re­det mel­lom Island og Grøn­land. Så etter en tid­lig fro­kost sat­te vi i gang og seil­te ut av den lil­le hav­nen på Grims­ey, som snart fors­vant i det lave sky­dek­ket bak oss.
 

Gal­le­ri – Dan­mark­st­re­det – 28. august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Vi holdt kur­sen så høyt mot vin­den som mulig, noe som betyd­de at vi fulg­te en ret­ning av 320° over grunn, mot Blos­se­ville Kys­ten sør for Score­s­by­sund. Vi had­de en nord­lig vind, styr­ke 4-5, av og til kan­skje opp mot 6 på Beau­fort-ska­l­aen, og kun­ne hol­de en god has­ti­ghet mel­lom 7-8 knopp. Ikke dår­li­ge for­hold! Lik­e­vel noe som gjor­de at de som ikke var vant til slikt snart trakk seg til­ba­ke til køyene. Res­ten av oss gikk i skift ved roret og holdt båten på kurs, noe som all­tid hjel­per med å la time­ne gå ras­ke­re. Slikt gikk det time etter time, med litt regn her og der, en hori­sont bak den and­re og en gang vil nok Grøn­land duk­ke opp etter en av dem!

Grims­ey – 27. august 2019

I dag har vi vært på Grims­ey for å gi stor­men mel­lom Island og Grøn­land litt tid til å løye av. Men Grims­ey er da også en vel­dig vak­ker øy og man kan abso­lutt bru­ke en dag her. Øya er den bebod­de delen av Island som lig­ger lengst mot nord. Ellers er det bare Kol­bein­sey som lig­ger enda len­ger nord, men det er jo bare en hol­me. Grims­ey lig­ger rett på polar­sir­kelen. Det står en slags monu­ment ved siden av den lil­le fly­plas­sen for å mar­ke­re dens posis­jon. Polar­sir­kelen har fak­tisk flyt­tet seg litt nord­o­ver siden det ble byggd, så det kom en ny monu­ment i 2017 i form av en stor kule av beton som kan flyt­tes nord­o­ver etter behov. Det er fort­satt fle­re hundre meter igjen mel­lom kulen og nordspis­sen av øya, så det bør hol­de i noen år fre­mo­ver.

Det er tusen­vis av rød­nebb­ter­ner som sit­ter på den lil­le fly­plas­sens rul­le­ba­ne og nyter livet og sola, så de må skrem­mes bort med bil før det lil­le fly­et kan lan­de som for­bin­der Grims­ey med fast­lan­det. Til­fel­dig­vis er vi på plass når det­te lil­le spek­ta­ke­let skjer.

Gal­le­ri – Grims­ey – 27. august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Det sit­ter fort­satt hav­hes­ter og noen krykkjer på klip­pene. Lun­de­fug­le­ne og lom­vie­ne er aller­e­de dratt bort.

Frisk, kort­reist fisk til lunsj i den lil­le restau­rant­en ved hav­na. Nyde­lig.

Frisk, kort­reist fisk til mid­dag omboard. Nyde­lig.

Nå har vi nok prøvd alle tur­stier her på øya. Så i mor­gen kan vi fort­set­te mot Grøn­land 🙂

Eyafjor­dur – 26. august 2019

Du behø­ver ikke å være en pro­fes­jo­nell meteo­ro­log for å se på et vær­kart hvor en bør helst ikke være akku­rat nå med en 20 m seil­båt. Spe­sielt hvis alter­na­ti­vet er å sit­te i et bob­le­bad i Akurey­ris fan­tas­tis­ke offent­lig svøm­me­hall – det kal­ler jeg et lett valg! Vær­vin­duet vårt er under­veis, det kom­mer nok. Men ikke i dag.

Wetterkarte - 25-08-2019

Vær­kart fra 25/08/2019

Gal­le­ri – Eyafjor­dur – 26th August 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Vi for­la­ter Akurey­ri midt på dagen og sei­ler gjen­nom den lan­ge Eyafjor­dur. Let­te regn­by­ger veks­ler med blå him­mel og sol­skinn, en lek­ker miks som gir var­me, avveks­ling og fan­tas­tis­ke lys­s­tem­nin­ger. Knølh­va­ler viser blås og fin­ner her og der mens vi glir nord­o­ver langs noen øyer og små­by­er, fjell og fos­se­fall. I dag skal vi så langt som den lil­le øya Grims­ey på nordsi­den av Island. Det er Islands nord­ligs­te lands­del hvor det bor folk, øya lig­ger fak­tisk rett på polar­sir­kelen. Der skal vi nok ven­te en dag til stor­men mel­lom Island og Grøn­land har løy­et av.

Akurey­ri – 24. august 2019

Tiden flyr – og det sam­me gjor­de jeg. Det var bare for noen få dager siden at jeg reis­te fra Arc­ti­ca II og Lon­gye­ar­by­en og nå er jeg aller­e­de i Akurey­ri på nordsi­den av Island, klar for å stik­ke til sjøs igjen med Anne-Mar­ga­re­tha (DE). Det er den gode seil­bå­ten som vi bruk­te på våre turer til Ant­ark­tis (EN) og Pata­go­nia (EN) i 2018.

Akureyri - 24th August 2019

Og nå går turen til Grøn­land (EN)! Om noen få timer vil gjen­gen kom­me ombord, og i mor­gen leg­ger vi ut. Det er bed­re å ven­te til i mor­gen for­di det er litt vind i Den­mark­st­re­det som skal få trek­ke gjen­nom først, det er ingen om tren­ger mot­vind opp til styr­ke 8 🙂

Recher­chefjord – Barents­burg – Lon­gye­ar­by­en – 20./21. august 2019

20./21. august 2019 – Etter en sen ankomst i Recher­chefjor­den og noen timer pau­se drar vi ut igjen, på opp­dagel­se­stur i det vak­re lands­ka­pet. En vand­re­grup­pe tar fatt i steg­jern og drar opp på Renard­breen. Tun­draens ven­ner går en tur langs kys­ten og over det grøn­ne slettel­an­det, avrun­det med en tur med lett­bå­ten inn i lagu­nen til Recher­che­breen. Her dri­ver mind­re og stør­re stykker bre med tide­vann­strøm­men.

Sene­re tar vi fatt i den ste etap­pen nord­o­ver langs ves­t­kys­ten, opp til isfjor­den.

Det er hum­pe­fø­re ste sjø­mi­le­ne inn i fjor­den, men snart går vi langs kaia i Barents­burg. Vårt førs­te møte med sivil­as­jo­nen etter den­ne lan­gen turen fei­res med en øl i „Red Bear“, Barents­burgs berøm­te pub i bryg­ge­riet. Den gui­de­de bytu­ren føl­ger nes­te dag, da er også sola til­ba­ke igjen 😉

Gal­le­ri – Recher­chefjord, Barents­burg, Lon­gye­ar­by­en – 20./21. august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Den ste seil­a­sen fore­går med sol­skinn og gode for­hold på fjor­den, langs Coles­buk­ta, Gru­mant­by­en og Fuglef­jel­la. Snart er vi til­ba­ke i Lon­gye­ar­by­en, og den­ne spen­nen­de turen med over 1400 sjø­mil og man­ge høy­de­punk­ter har nådd frem til målet. En gui­ded tur gjen­nom de elds­te dele­ne av Lon­gye­ar­by­en med noen fortel­lin­ger om hto­ri­en samt en hyg­ge­lig kveld ombord avrun­der det hele.

Takk til dere som var med på SY Arc­ti­ca II for en utro­lig flott og hyg­ge­lig opp­le­vel­se!

Hyt­te­vi­ka – 19 august 2019

Storm­buk­ta var ikke noe god plass i dag. Kom­bi­nas­jo­nen av lav­vann og vind gjør helt klart at man bør hol­de seg unna det områ­det under slike for­hold.

Men alt lå til­ret­te for en tur til Hyt­te­vi­ka. For en plass! Utro­lig vak­kert ves­t­kyst­lands­kap med variert ter­reng, grønn tun­dra og den flot­te fang­sthyt­ta hvor Wan­ny Wold­stad over­vin­tret fle­re gan­ger på 1930-tal­let.

Og en hel fjell­revfami­lie, full av lek og nysgjer­ri­ghet.

Gal­le­ri – Hyt­te­vi­ka – 19 august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Så bra at de unge reve­ne ikke ennå vet noe om vin­te­ren som vil set­te inn snart.

Nå sei­ler vi mot sol­ned­gan­gen som ikke helt blir en sol­ned­gang i natt, med kurs mot Bell­sun­det.

Storfjord-Sør­kap­pøya – 18. august 2019

I dag har vi den lan­ge seil­a­sen i Storfjor­den søro­ver mot Sør­kapp og til ves­t­kys­ten på agen­daen. Været skul­le bli per­fekt iføl­ge vær­me­din­gen. Og slikt ble det. Bed­re blir det rett og slett ikke! Blikk­stil­le på havet, blå him­mel, sol­skinn. Skip­pe­ren kun­ne slap­pe av (se bil­de). Noen finnhva­ler duk­ket opp her og der.

Spits­ber­gens Sør­kapp har et dår­lig ryk­te for man­ge sjø­mil på åpent hav under røf­fe for­hold, men i dag åpner kap­pen en dør for oss. Været er fak­tisk så bra at vi kan benyt­te den sjeld­ne anled­nin­gen til å hop­pe i land på Sør­kap­pøya, rett sør for Sval­bards hove­døy Spits­ber­gen.

Sett fra avstand ser Sør­kap­pøya bare flat og kje­de­lig ut, men hvis du kom­mer nær­me­re inn på den så ser du en utro­lig rik­dom av for­skjel­li­ge struk­turer. Geo­me­t­ris­ke møns­ter av gam­le strand­vol­ler og lagu­ner og sedi­m­ent­lag som står skjeivt og er ful­le av fos­si­ler. Kveldsso­la kas­ter et fan­tas­tisk vak­kert lys over hele den­ne skjønn­he­ten, den står rett over hori­son­ten. I mor­gen blir det fak­tisk den førs­te sol­ned­gan­gen på den­ne bred­de­gra­den. Da er det slutt med mid­natt­sol. I Lon­gye­ar­by­en, len­ger nord, er det fort­satt fle­re dager igjen til sola fors­vin­ner bak hori­son­ten for førs­te gang etter fire måne­der.

Gal­le­ri – Storfjord-Sør­kap­pøya – 18. august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Sent på nat­ten impone­rer skip­pe­ren Peter med å navi­ge­re Arc­ti­ca II gjen­nom Mesun­det som lig­ger nord for Sør­kap­pøya, noe som spa­rer man­ge sjø­mil og gir oss en flott opp­le­vel­se med tran­ge pas­sas­jer gjen­nom man­ge hol­mer og stein, mens sola står rett over Sør­kapp-lan­dets fjell­top­per.

Tilbake

Nyhetene er i fra 29.03.2024 klokken 15:36:55 (GMT+1)
css.php