Etter en lite gledelig uke før påsken med en tidlig og ganske heftig vårløsning kom vinteren tilbake til Svalbard på påskesøndag med frysegrader og sol. Både lokalbefolkingen og turister, guider og turoperatører kan glede seg over gode forhold til vintersesongens avslutning etter en ganske kjedelig periode.
Longyearbyen Camping: siste uke en sjø, nå nesten en skøytebane.
Longyearbyen Camping, som var et imponerende innsjø- og lagunelandskap siste uke, er nå nesten en skøytebane. Andre steder er det fantastisk glatt, både i terrenget og i byen, så det er uten tvil broddeføre nå mange steder.
Men så snart du kommer bort fra Longyearbyen og litt innover Adventdalen blir forholdene bedre, og det er mange som tar påsketuren nå med en liten forsinkelse.
Adventdalen: siste uke en elv, nå en skøytebane.
Selvfølgelig tok påskeharen en avstikker hele veien nordover til Svalbard. God påske! 🙂
Men mer om dette senere. Et resultat av denne irriterende værsituasjonen er at jeg har tid til å skrive litt, det var jo allerede en god stund siden …
Isgrotten – for 4 uker siden
… at vi tok turen til isgrotten i Longyearbreen. Det finnes jo isgrotter i mer eller mindre alle isbreer, og de i breene i nærheten av Longyearbyen er populære turmål blant både turister som tar guidede turer og fastboende. Du kan dra til isgrotten på Scott Turnerbreen i Bolterdalen med hundeslede eller på ski, du kan ta en fottur eller skitur opp til den på Larsbreen eller du kan ta en tur til isgrotten på Longyearbreen med alle transportmidler du kan tenke deg, inkludert snøskuter eller beltevogn.
Isgrotten i Longyearbreen (midten av Mars).
Isgrottene er faktisk smeltevannskanaler, men det jo – vanligvis – ingen smeltevann om vinteren (det kan likevel skje at det danner seg smeltevann under og etter perioder med mildtvær, så vær obs på det). Avhengig av «terrenget» kan det være mer eller mindre lett. Av og til er det så trangt eller bratt at det blir rett og slett umulig, i hvert fall for vanlige folk, men andre grotter er mer besøkervennlige. Det varierer fra grotte til grotte og fra år til år. I alle fall er det en helt fascinerende opplevelse!
Isgrotte i Longyearbreen.
Vanligvis legger jo ikke bilder ut som viser meg selv, men jeg like dette her 🙂
Det er så vakkert rundt omkring Longyearbyen på denne årstiden, men uansett er det alltid spennende å komme seg litt bort fra storbyen 🙂 Vi tar anledningen, pakker sledene og setter kurs østover og inn i Adventdalen. Det er østkysten av Spitsbergen og spesielt Mohnbukta som frister.
Utsikt over indre Adventdalen.
Det er kald, omkring 20 minusgrader som så ofte de siste ukene. Klart og stille.
Den store morenen til Rabotbreen kan være krevende terreng for den som sitter på en snøskuter for første gang. Det er noen svinger og bakker.
Død breis i morenen til Rabotbreen.
For oss er det et storslått og vakkert landskap. Bare målestokken er utrolig imponerende! Og så er det breis eksponert i dagen her og der. Isen smelter langsomt og denne prosessen skaper noen veldig flotte former og farger.
Nordmannsfonna.
Så følger Nordmannsfonna. Her få du en liten smakebit av hvordan det er å være et sted sentralt på Grønland eller i Antarktis. Det er selvfølgelig bare en miniaturversjon her på Nordmannsfonna, men det holder nok med det for de fleste.
Forvitret isfjell i Mohnbukta.
Etter en tur nedover på Usherbreen har vi nådd frem til Mohnbukta. Isen ligger fint og solid til langt ut i Storfjorden, faktisk så langt ut som vi kan se. Og det er en fantastisk utsikt her i dag, med Barentsøya og Edgeøya på hele horisonten mot øst. Det er flott å ta en liten tur ut på isen, en sving på vei nordover mot breen. Det ligger en del mindre isfjell fastfrosset i isen her og der.
Lunsjpause i Mohnbukta.
Et fantastisk flott sted for en liten lunsjpause!
Så går turen videre til brefronten til Hayesbreen, landskapsmessig dagens høydepunkt. Den er spesielt vakker på en flott dag som i dag. Sola står lavt på himmelen nå, til slutten av mars, til og med midt på dagen og den kommer rett vei inn på brefronten. Fantastisk flotte farger, former og dimensjoner.
Brefront til Hayesbreen, Mohnbukta (I).
Brefront til Hayesbreen, Mohnbukta (II).
Og deretter … drar vi tilbake igjen, hjem. Det er 90 kilometer mellom oss og byen.
Veien hjem over Königsbergbreen.
Den fantastiske kveldslyset gjør tilbaketuren over Königsbergbreen og gjennom Sassendalen til en fornøyelse. Det må bare nytes, det er ikke langt igjen til det er ingen kveldslys igjen til og med midt på natten på Svalbard!