man
2. sep
2019

Forank­rings­plas­sen i den inners­te delen av Fønfjor­den var ikke akku­rat ver­dens bes­te. Grun­nen stup­te bratt mot fjor­den så det var ingen stor over­ras­kel­se at anke­ret gled ut i dypt vann. Ikke uvan­lig i Grøn­land, og det betyd­de slut­ten på nat­tesøv­nen for oss..

Det vis­te seg å være en bra ting. Dagen begyn­te med en fan­tas­tisk solo­pp­gang som de fles­te av oss ellers ville ha gått glipp av. En utro­lig vak­ker begyn­nel­se på en utro­lig vak­ker sen­som­mer­d­ag i Grøn­land! Og på den­ne måten fikk vi jo også noen eks­tra timer, som vi tok i god bruk. Vi gjor­de den førs­te turen på tun­draen i Rødefjor­den med sine eks­tra kraft­i­ge gule og røde far­ger aller­e­de før fro­kost.

Isfjel­le­ne som lig­ger på grunn ved Røde Ø er av ver­dens­klas­se. Lands­kaps­mes­sig spil­ler Grøn­land i en vel­dig ensom klas­se, det er ingen­ting som kan sam­men­li­gnes med det. Ingen­ting.

Gal­le­ri – Rødefjor­den – 02. sep­tem­ber 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Vi fort­sat­te nord­o­ver i Rødefjor­den som har nav­net etter flot­te, kraft­ig røde far­ger på ves­t­siden. På den and­re siden lig­ger brat­te øyer som Sor­te Ø og Store Ø. Store isfjell dri­ver sak­te over­alt, van­net lig­ger flatt som en speil. Utro­lig vak­kert. Vi sit­ter ute på dekk og beund­rer det­te ark­tis­ke mira­ke­let, helt språkløst.

Sene­re når vi frem til en liten bukt i Harefjor­den og snart er anke­ret og to tau fes­tet til svæ­re stein ute i fjæra. Så det­te bør bli en rolig natt uten fors­tyr­rel­ser – bare i til­fel­le vi får nord­lys tar vi gjer­ne litt «action» midt på nat­ten og så nyter vi kveldsly­set ute på en liten fjellhaug over­for ank­rings­plas­sen og så tar vi kvel­den rolig med god sam­vit­ti­ghet.