man
8. jul
2019

Til syven­de og sist kom vi oss til øst­kys­ten. Spits­ber­gens ves­t­kyst er jo vel­dig vak­ker, men vi har jo hatt mye dager der og nå er det fint å kom­me seg til mer avsi­des­lig­gen­de steder. Øst­kys­ten er vil­le­re og røf­fe­re enn ves­t­kys­ten, på man­ge måter. Kald­e­re og vel­dig ugjes­t­mild. Du får nep­pe følel­sen å være en vel­kom­men gjest i natu­ren her.

Det var en rolig seil­as rundt Sør­kap­pet, og nå er det rolig her i Storfjor­den. Vi tok anled­nin­gen å ta en nær­me­re titt på Mark­ham­breen, en av man­ge isbre­er på den­ne kan­ten som har trykket seg såpass mye til­ba­ke at en strand har dan­net seg mel­lom breen og fjor­den og en liten bukt mel­lom stran­den og breen. Gans­ke lik Croll­breen og Emil’janovbreen lengre nord.

Men til vår over­ras­kel­se fant vi ut at Mark­ham­breen had­de frems­tøtt igjen slik at buk­ta ble bor­te! Nå lig­ger den vel­dig opp­sprek­ke­de breen på stran­den igjen. Hel­dig­vis var sjøen så stil­le at det lot seg godt gjø­re å gå i land på ytter­si­den av stran­den, for å få et enn­trykk av det­te fasci­ne­ren­de lands­ka­pet.

Gal­le­ri – Øst­kys­ten: Mark­ham­breen & Kval­vå­gen – 08. juli 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Noen timer sene­re var vi lengre nord, på Bol­tod­den i Kval­vå­gen. Også her er det et fasci­ne­ren­de kyst­lands­kap, med svæ­re sand­stein­bl­ok­ker i fjæra. Og selv­føl­ge­lig det geo­lo­gis­ke høy­de­punk­tet her på stedet: dino­saur-fotav­trykk!

Vi gikk fle­re turer, langs fjæra, inno­ver den stil­le Kval­hovd­da­len og oppe på fjel­let. Mid­da­gen fikk bare ven­te litt.