Våren er rett bak hjørnet nå da det går mot midten av mai, og snart er vintersesongen over. Men vi har noen fine vinterdager igjen, med sol og milde minusgrader, etter en april måned som var litt … blandet, for å si det sånt. Da er det bare å ta anledningen å dra ut på tur i vintermodus.
Vi drar heller effisient østover gjennom de forskjellige dalene. Adventdalen, Eskerdalen og Sassendalen, en etter den andre. Vi drar bare østover, denne gangen blir turen lang.
Ved Rabotbreen lar vi dalene med sine – fortsatt stort sett snødekte – tundralandskap bak oss. Her begynner det vidstrakte is- og brelandskap som dekker store deler av Svalbard. Men også her i den mektige morenen Rabotbreen er det ganske tydelig at våren er ikke langt unna. I noen små isgrotter henger istapper fra taket. Selv om det er fortsatt kuldegrader så skinner sola kraftig nok for a smelte litt breis.
Liten isgrotte i morenen til Rabotbreen.
Istapper i en isgrotte ved Rabotbreen.
Også dette spennende landskap lar vi snart liggende bak oss og snart setter vi kursen nordover. Her avviker vi fra den populære og vakre ruten over Nordmannsfonna til Mohnbukta på østkysten.
På vei nordover over Fimbulisen.
Nå er det bare snø, is og fjell rundt omkring oss. Landskapet er liksom uendelig. Kyst og tundra har vi for lengst lagt bak oss. Her er det en isbre og liten fonn etter den andre. Vel, fonnene er da ikke så små heller. Det er selvfølgelig ikke snakk om dimensjoner som kan konkurrere med inlandisen i Grønland eller Antarktis, men likevel dreier det seg gjerne om flere hundre kvadratkilometer. Fimbulisen, Filchnerfonna, Lomonosovfonna … sistnevnte er kilden til mektige isbreer som Nordenskiöldbreen og Mittag-Lefflerbreen. Lomonosovfonna er 600 kvadratkilometer stor!
Uendelig landskap: Lomonosovfonna.
Målet for i dag er Newtontoppen. Det er Svalbards høyeste fjell. 1713 meter over havet. Det er kanskje ikke særlig mye i verdenssammenheng, men likevel er fjellet og landskap rundt omkring den absolutt imponerende og det er langt borte. Saken er å komme seg dit. Og det er kaldt, til og med på en fin vårdag som i dag.
Newtontoppen kommer i synet.
Det er den andre turen til Newtontoppen for meg. Den første gangen var i 2010. Denne gangen var vi også to, men vi var ute med ski, pulk og telt, noe som tok oss nesten 4 uker gjennom denne ismarken. Nå er vi mye raskere.
Newtontoppen med noen dekorative skyer.
Denne gangen hadde vi litt mer hell med været på Newtontoppen: i dag er toppen i skyen, selv om det er for det meste fint og klart ellers.
Newtontoppen er ikke et vanskelig fjell å komme seg opp på, den er «bare» langt borte – og kaldt.
Toppunktet av Newtontoppen i skyer og kuling.
Det blåser opp til stiv kuling på toppen og det er kaldt, kanskje minus tjue og så kommer jo windchill’en på toppen. Så det er ikke tid til piknik denne gangen, men likevel nyter vi det spesielle med å være på et sånt sted, hvor en har hele Svalbard under seg.
Og så får vi jo utsikten noen meter under toppen. Det er en skulder i kanskje 1500 meter høyde, hvor litt granitt stikker ut av snøen. Herifra har vi en imponerende utsikt over bre og fjell.
Utsikt fra Newtontoppen mot sør.
Veien hjem er lang … det er mer enn 300 kilometer totalt, fra Longyearbyen til Newtontoppen og tilbake.
Den 21. desember i fjor var det første bankranet på Svalbard et faktum. Ransmannen var en 29 gammel russisk man som hadde kommet til Longyearbyen noen dager tidligere. Han truet de ansatte med et gevær og tvunget dem til å gi ham 70.000 kroner. Han skal ha brukt ordene «This is not a joke. This is a robbery» som han hadde lært seg på Google før han dro til Sparebanken, som er den eneste banken i Longyearbyen.
Mannen ble snart arrestert og varetektsfengslet i Tromsø. Nå har Nord-Troms tingrett avsluttet saken ved å dømme den tiltalte til 14 måneders ubetinget fengsel, som NRK beretter. I tillegg må han betale 20.000 kroner til hver av de e bankansatte.
Bankran i Longyearbyen: gjerningsmannen dømt.
Det blir berettet at mannen hadde alvorlige psykologiske problemer som skal ha vært avgjørende for at han valgte å rane banken. Egentlig skal han ha kommet til Longyearbyen for å ta livet av seg selv, men det klarte han ikke og så bestemte han seg til et bankran for å tiltrekke oppmerksomhet. Det berettes også at han ville unngå å måtte reise tilbake til Russland.
Under ranet holdt han geværet mot de bankansatte, som alle berettet senere at de følte seg truet. Våpenet var ladd med skarp ammunisjon. Det var et repetervåpen type Mauser, som er et vanlig leievåpen i Longyearbyen.
Etter ranet gikk han med ladd våpen til butikken hvor han hadde leid geværet for å levere det tilbake og deretter gikk han tilbake til banke for å gi pengerne tilbake, men han fikk ikke slippe inn. Snart var politiet tilstede og arresterte mannen som ikke utrettet motstand.
Dommen er mindre enn statsadvokatens krav men høyere enn hva forsvareren hadde håpet for. Den tiltalte kan fortsatt gå i revisjon.