spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home

Dags-Arkiv: 9. mai 2019 − Nyheter og Reiseblogg


New­ton­top­pen

Våren er rett bak hjør­net nå da det går mot mid­ten av mai, og snart er vin­ter­se­son­gen over. Men vi har noen fine vin­ter­d­a­ger igjen, med sol og mil­de minus­gra­der, etter en april måned som var litt … blan­det, for å si det sånt. Da er det bare å ta anled­nin­gen å dra ut på tur i vin­ter­mo­dus.

Svalbardrype og Svalbardrein

Snart kom­mer våren: Sval­bard­ry­pe og Sval­bard­rein gle­der seg over lett adgang til mat.

Vi drar hel­ler effi­si­ent østo­ver gjen­nom de for­skjel­li­ge dale­ne. Advent­da­len, Eskerda­len og Sas­senda­len, en etter den and­re. Vi drar bare østo­ver, den­ne gan­gen blir turen lang.

Ved Rabot­breen lar vi dale­ne med sine – fort­satt stort sett snø­dek­te – tun­dra­lands­kap bak oss. Her begy­n­ner det vids­trak­te is- og bre­lands­kap som dek­ker store deler av Sval­bard. Men også her i den mek­ti­ge more­nen Rabot­breen er det ganske tyde­lig at våren er ikke langt unna. I noen små isgrot­ter hen­ger istap­per fra taket. Selv om det er fort­satt kul­de­gra­der så skin­ner sola kraf­tig nok for a smel­te litt breis.

Isgrotte Rabotbreen

Liten isgrot­te i more­nen til Rabot­breen.

Istapper i isgrotte, Rabotbreen

Istap­per i en isgrot­te ved Rabot­breen.

Også det­te spen­nen­de lands­kap lar vi snart lig­gen­de bak oss og snart set­ter vi kur­sen nordover. Her avvi­ker vi fra den popu­læ­re og vak­re ruten over Nord­manns­fon­na til Mohn­buk­ta på øst­kys­ten.

Fimbulisen

På vei nordover over Fim­bu­li­sen.

Nå er det bare snø, is og fjell rundt omk­ring oss. Lands­ka­pet er lik­som uen­de­lig. Kyst og tun­dra har vi for lengst lagt bak oss. Her er det en isb­re og liten fonn etter den and­re. Vel, fon­ne­ne er da ikke så små hel­ler. Det er selvføl­ge­lig ikke snakk om dimens­jo­ner som kan kon­kur­re­re med inlan­di­sen i Grøn­land eller Ant­ark­tis, men like­vel drei­er det seg gje­r­ne om fle­re hund­re kva­drat­ki­lo­me­ter. Fim­bu­li­sen, Filch­ner­fon­na, Lomo­no­sov­fon­na … sist­nevn­te er kil­den til mek­ti­ge isbre­er som Nor­dens­kiöld­breen og Mit­tag-Leff­ler­breen. Lomo­no­sov­fon­na er 600 kva­drat­ki­lo­me­ter stor!

Lomonosovfonna

Uen­de­lig lands­kap: Lomo­no­sov­fon­na.

Målet for i dag er New­ton­top­pen. Det er Sval­bards høyes­te fjell. 1713 meter over havet. Det er kanskje ikke sær­lig mye i ver­dens­sam­men­heng, men like­vel er fjel­let og lands­kap rundt omk­ring den abso­lutt impo­ne­ren­de og det er langt bor­te. Saken er å kom­me seg dit. Og det er kal­dt, til og med på en fin vår­dag som i dag.

Newtontoppen

New­ton­top­pen kom­mer i syn­et.

Det er den and­re turen til New­ton­top­pen for meg. Den førs­te gan­gen var i 2010. Den­ne gan­gen var vi også to, men vi var ute med ski, pulk og telt, noe som tok oss nes­ten 4 uker gjen­nom den­ne ismar­ken. Nå er vi mye ras­ke­re.

Newtontoppen

New­ton­top­pen med noen deko­ra­ti­ve sky­er.

Den­ne gan­gen had­de vi litt mer hell med været på New­ton­top­pen: i dag er top­pen i sky­en, selv om det er for det mes­te fint og klart ellers.

New­ton­top­pen er ikke et van­ske­lig fjell å kom­me seg opp på, den er «bare» langt bor­te – og kal­dt.

Toppunktet av Newtontoppen

Top­punk­tet av New­ton­top­pen i sky­er og kuling.

Det blå­ser opp til stiv kuling på top­pen og det er kal­dt, kanskje minus tjue og så kom­mer jo windchill’en på top­pen. Så det er ikke tid til piknik den­ne gan­gen, men like­vel nyter vi det spe­si­el­le med å være på et sånt sted, hvor en har hele Sval­bard under seg.

Og så får vi jo uts­ik­ten noen meter under top­pen. Det er en skul­der i kanskje 1500 meter høy­de, hvor litt gra­nitt stik­ker ut av snøen. Herif­ra har vi en impo­ne­ren­de uts­ikt over bre og fjell.

Utsikt fra Newtontoppen

Uts­ikt fra New­ton­top­pen mot sør.

Vei­en hjem er lang … det er mer enn 300 kilo­me­ter totalt, fra Lon­gye­ar­by­en til New­ton­top­pen og til­ba­ke.

Bank­ran i Lon­gye­ar­by­en: rans­mann dømt

Den 21. desem­ber i fjor var det førs­te bank­ra­net på Sval­bard et fak­tum. Rans­man­nen var en 29 gam­mel rus­sisk man som had­de kom­met til Lon­gye­ar­by­en noen dager tid­li­ge­re. Han truet de ansat­te med et gevær og tvun­get dem til å gi ham 70.000 kro­ner. Han skal ha brukt orde­ne «This is not a joke. This is a rob­be­ry» som han had­de lært seg på Goog­le før han dro til Spareban­ken, som er den enes­te ban­ken i Lon­gye­ar­by­en.

Man­nen ble snart arres­tert og vare­tekts­fengs­let i Trom­sø. Nå har Nord-Troms tin­g­rett avs­lut­tet saken ved å døm­me den til­tal­te til 14 måne­ders ube­tin­get feng­sel, som NRK beret­ter. I til­legg må han beta­le 20.000 kro­ner til hver av de e bank­an­sat­te.

Bankran i Longyearbyen

Bank­ran i Lon­gye­ar­by­en: gje­r­nings­man­nen dømt.

Det blir beret­tet at man­nen had­de alvor­li­ge psy­ko­lo­gis­ke pro­ble­mer som skal ha vært avg­jø­ren­de for at han valg­te å rane ban­ken. Egent­lig skal han ha kom­met til Lon­gye­ar­by­en for å ta livet av seg selv, men det klar­te han ikke og så bes­tem­te han seg til et bank­ran for å tiltrek­ke opp­merksom­het. Det beret­tes også at han vil­le unn­gå å måt­te rei­se til­ba­ke til Russ­land.

Under ranet holdt han gevæ­ret mot de bank­an­sat­te, som alle beret­tet sene­re at de føl­te seg truet. Våpe­net var ladd med skarp ammu­nis­jon. Det var et repe­ter­vå­pen type Mau­ser, som er et van­lig lei­e­vå­pen i Lon­gye­ar­by­en.

Etter ranet gikk han med ladd våpen til butik­ken hvor han had­de leid gevæ­ret for å leve­re det til­ba­ke og deret­ter gikk han til­ba­ke til ban­ke for å gi pen­ger­ne til­ba­ke, men han fikk ikke slip­pe inn. Snart var poli­tiet tils­tede og arres­ter­te man­nen som ikke utret­tet mot­stand.

Dom­men er mind­re enn stats­ad­vo­ka­tens krav men høye­re enn hva forsva­re­ren had­de håpet for. Den til­tal­te kan fort­satt gå i revis­jon.

Tilbake

Nyhetene er i fra 26.05.2022 klokken 01:29:08 (GMT+1)
css.php